Evaluering av særskilt språkopplæring og innføringstilbud

Særskilt språkopplæring
Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Om nødvendig har de også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. (Opplæringsloven §2.8 (grunnskolen) og §3.12 (videregående opplæring)).
 
Rapport fra Rambøll
På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Rambøll undersøkt hvordan elever, lærere, skoleledere og skoleeiere vurderer organisering, innhold og progresjon i tilbudene om særskilt språkopplæring og innføringstilbud i grunnskole og videregående opplæring. Rapporten ble publisert i februar 2016. Det er gjennomført både spørreundersøkelser og kvalitative intervjuer.

Et av hovedfunnene i rapporten er at «Særskilt språkopplæring er viktig, men ikke nødvendigvis tilstrekkelig, for å styrke målgruppens mulighet for å fullføre og bestå opplæringen» (Rambøll 2016:2).
 
Tilbud om særskilt språkopplæring
Det store flertallet av skoler som var med i evalueringen tilbyr særskilt norskopplæring. Tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring tilbys i betydelig mindre grad, fortrinnsvis på barne- og ungdomstrinnet. Kun 4 % av de videregående skolene i undersøkelsen oppgir at de tilbyr tospråklig fagopplæring og 2 % morsmålsopplæring. Særskilt språkopplæring gis vanligvis som undervisning i mindre grupper der elever med vedtak tas ut av norsktimen i gjennomsnitt 2 timer i uka.
 
Læreplaner
I grunnskolen benyttes i hovedsak Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter for elever med vedtak om særskilt språkopplæring. I videregående opplæring er det Midlertidig fastsatt læreplan for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge som brukes mest.
 
Organisering av særskilt språkopplæring
Siden 2012 har kommuner og fylkeskommuner hatt adgang til å tilby nyankomne minoritetsspråklige elever opplæring adskilt fra andre elever. Innføringstilbud organiseres enten ved egne skoler, i særskilte klasser ved ordinære skoler, eller ved at elevene går i ordinær klasse og får deler av opplæringen i egne grupper.

De aller fleste informantene i evalueringen vurderer innføringstilbud som en svært positiv ordning. Dette oppgis av elever, lærere, skoleledere og skoleeiere i både grunnskole og videregående opplæring. “Mange elever har stort faglig utbytte av undervisningen i innføringstilbud, herunder undervisning i norsk og de andre programfagene. Innføringstilbud fungerer også som en god introduksjon til det norske skolesystemet og er i tillegg en viktig sosialiseringsarena for mange elever” (Rambøll 2016: 89).

Rapporten peker imidlertid på at tilbudet i mange tilfeller ikke er godt nok tilpasset den enkelte elev, og at overgangene mellom ulike skoler og mellom særskilt språkopplæring og ordinær opplæring ikke fungerer tilfredsstillende. Ved mange skoler er det i tillegg utfordrende å få tak i lærere med kompetanse i å undervise målgruppen.
 
Etterlyser økt lærerkompetanse
Rapporten konkluderer med at økt lærerkompetanse framstår “som det viktigste tiltaket for å sikre god særskilt språkopplæring i årene fremover. Det er flere grunner til dette. For det første vil antall elever med vedtak om særskilt språkopplæring med all sannsynlighet øke de neste årene. Videre har mange av elevene med vedtak om særskilt språkopplæring svært sammensatte utfordringer. Enkelte har problemer med å innordne seg en ordinær skoledag på grunn av traumer og lignende, og mange har svært liten eller ingen skolegang. Samlet sett betyr dette at det er sterkt behov for lærere med god kjennskap til denne spesielle elevgruppens utfordringer og behov» (Rambøll, 2016: 92).
 
Samarbeid kan sikre en mer helhetlig opplæring
Et annet viktig tiltak for å sikre en helhetlig opplæring for målgruppen er bedre samarbeid mellom lærere og mellom skoler og skoleeiere. For å få til god sammenheng mellom særskilt språkopplæring og ordinær undervisning er det nødvendig at lærere i ordinær undervisning samarbeider tett med lærere i innføringstilbud/særskilt språkopplæring. Dette gjelder både lærere i særskilt norsk, tospråklig fagopplæring og morsmålslærere. Mange opplever overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring som spesielt utfordrende. Et godt samarbeid mellom skole og skoleeier kan lette denne overgangen for elevene.
 
I rapporten kan du også lese om kartlegging av minoritetsspråklige elever og innholdet i den særskilte språkopplæringen.

Datagrunnlaget i evalueringen består av både kvalitativt og kvantitativt materiale innsamlet i perioden februar 2014 – desember 2015.
 
Les hele rapporten her.

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord