Fagfeltet

Det flerkulturelle pedagogiske arbeidsområdet handler om tiltak i barnehage og skole som ivaretar de behovene minoritetsbarn, elever og foreldre har når det pedagogiske tilbudet skal tilrettelegges. Dette omfatter blant annet temaer som organisering, planlegging, gjennomføring og evaluering av læringsaktiviteter på alle nivåer. For eksempel er de særskilte læreplanene for språklige minoritetselever en sentral del av dette feltet.
Læreplan i grunnleggende norsk
Læreplan i morsmål
 
I tillegg handler dette fagområdet om utvikling av flerkulturelle fellesskap i barnehage og skole, og hvordan benytte språklig og kulturelt mangfold som ressurser i dette arbeidet. Her står implementering av flerkulturelle perspektiver i all ordinær aktivitet i barnehagen og skolen sentralt.

Gode integreringstiltak i høyere utdanning

gode_integreringstiltak_i_hoyere_utdanning

Foto: John Hughes/HiOA
 

Høyt utdannede har måttet begynne på nytt

Mange flyktninger og innvandrere som kommer til Norge har høyere utdanning fra hjemlandet. Problemet opp gjennom tidene har vært at verken de personlig eller det norske samfunnet har dratt nytte av denne kompetansen – rett og slett fordi den i utgangspunktet ikke har vært godkjent av norske myndigheter og utdanningsinstitusjoner. Dette har medført at høyskoleutdannete flyktninger og innvandrere, som ønsker å praktisere yrket sitt her i landet, har måttet begynne et utdanningsløp helt fra bunnen av, ved først å ta videregående og så melde seg til en profesjonsutdanning de faktisk allerede har tatt et annet sted i verden.
 

Supplerende utdanninger for flyktninger

Nå har imidlertid Kunnskapsdepartementet gitt midler til Høgskolen i Oslo og Akershus og NTNU for at disse institusjonene fra høsten 2017 skal kunne tilby supplerende utdanninger til flyktninger som har fullført utdanning som barnehagelærer, lærer, sykepleier eller innen realfag og teknologi fra hjemlandet.

De to institusjonene skal også prøve ut hvordan en kan gjøre det mulig å fravike de någjeldende språklige opptakskravene (den obligatoriske Bergenstesten) og samtidig legge til rette for at studentene tilegner seg nødvendig språkkompetanse underveis i løpet, parallelt med de rent faglige studiene. Les mer her.
 

NAFOs stipendordning

Uavhengig av disse nye tiltakene, har NAFO i en årrekke hatt i oppdrag fra Utdanningsdirektoratet å forvalte en statsfinansiert stipendordning for minoritetsspråklige lærere. Stipendordningen har i årenes løp medført at rundt 500 tospråklige lærere har skaffet seg gyldig undervisningskompetanse i norsk skole.
Les mer her.

Nye sider om særskilt språkopplæring

jenterler

NAFOs nettsider er i endring, og vi har nå opprettet nye sider om særskilt språkopplæring for grunnskole, videregående og voksenopplæring.
 

Hva kan du lese om?

Særskilt språkopplæring kan være særskilt norskopplæring, tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring, men hva innebærer disse begrepene, hvilke rettigheter har elevene/deltakerne, og hvordan kan en slik opplæring foregå? På de nye sidene kan du blant annet lese om regelverk for særskilt språkopplæring, finne læreplaner, kartleggingsverktøy, filmer og flerspråklige nettressurser.
 

Hva er nytt?

Mye av informasjonen om særskilt språkopplæring har ligget på NAFOs nettsider tidligere. Nå er informasjonen samlet på nye sider og lagt inn i hovedmenyen for grunnskole og videregående. Siden om særskilt språkopplæring for voksne er helt ny og ligger under voksenopplæring – læringsressurser.
 

Lenker til sidene:

Særskilt språkopplæring – grunnskole

Særskilt språkopplæring – videregående

Særskilt språkopplæring – voksne

Lesing som opplevelse

narrative-794978_1280

En god leseropplevelse handler om mye mer enn å forstå alle ordene i en tekst. Barn og voksne som lærer seg et nytt språk kan ha godt utbytte av å lese tekster som fenger og interesserer selv om teksten kan være språklig utfordrende.
 

Artikkelsamling om leseropplevelser

Forskere ved HiOA har bidratt til en artikkelsamling om lesing med vekt på leseropplevelser. Boka «Plotting the Reading Experience» er et resultat av konferansen Researching the Reading Experience i 2013 der over 70 forskere fra ulike fagdisipliner i hele verden presenterte sine perspektiver på lesing. En av artiklene (Pihl og Kooij) handler om leseropplevelser hos flerspråklige elever.
 

Leseropplevelser på andrespråket

Undersøkelser blant flerspråklige barn har vist at man kan ha stort intellektuelt og følelsesmessig utbytte av tekster på et språk man ikke behersker fullt ut. Å kun bli presentert for enkle tekster når man er i en språkinnlæringsfase tar ikke i betraktning “at det er et samspill mellom leselyst og det å lese tekster som utfordrer leseren. Lesing setter i gang prosesser som er med på å forme leseren til å bli et nysgjerrig og vitebegjærlig menneske» (hioa.no).
 

En utvidet perspektiv på lesing

To av redaktørene av artikkelsamlingen, Kjell Ivar Skjerdingstad og Knut Oterholm, sier til hioa.no at de ønsker at boka skal være “en motstemme mot forståelsen av lesing som noe rent instrumentelt. (…) Den instrumentelle lesningen viser seg i dag i alt fra PISA-undersøkelser til aldersinndelte kategorier av bøker. Risikoen med en slik forståelse av lesing er at den ikke ser hele bildet av opplevelsen lesing tilbyr”. De mener at oppmerksomhet mot lesingen både som ferdighet og kilde til kunnskap og erfaring er positivt, men de ønsker å fremheve lesing som et sammensatt fenomen. Lesing kan blant annet åpne nye verdener og perspektiver og gjøre leseren bedre rustet til å delta i samfunnet.
 

Leselyst

For å vekke og opprettholde barn og unges motivasjon for å lese er det viktig med tilgang til variert litteratur både på norsk og andre språk. Det flerspråklige bibliotek er et nasjonal bibliotek som låner ut bøker på 64 forskjellige språk. Det flerspråklige bibliotek samarbeider med alle de lokale bibliotekene i Norge, og bøkene kan lånes gjennom ditt lokale bibliotek.

Læreren og barnehagelæreren har en viktig rolle i å veilede elever og barnehagebarn til de rette bøkene. I forelesningen “12 måter å elske bøker på” belyser litteraturkritiker Guri Fjeldberg hvordan lærere kan hjelpe elever fram til bøker som kan øke deres leselyst.

Elever som skal lese på et nytt språk vil ofte kunne trenge ekstra støtte for å komme inn i teksten. En slik støtte kan for eksempel bestå i å lese eller høre samme tekst på flere språk eller systematisk arbeid med førforståelse og samtale om innhold.
 

Ressurser

Det flerspråklige bibliotek
Flerspråklige fortellinger
Tospråklige barnebøker
Vi leser Brødrene Løvehjerte: Eksempel på arbeid med skjønnlitteratur på norsk for nyankomne ungdommer.

Skolepris til Ila skole i Trondheim

ila-skole-skoleprisen

Dronning Sonjas skolepris for 2016 går til Ila skole i Trondheim.

Prisen tildeles hvert år til en skole som har utmerket seg ved å praktisere likeverd og inkludering. Dronningen har selv tatt initiativet til prisen som første gang ble delt ut i 2006. Det er fylkesmennene som nominerer kandidatene.
 

Kriterier for tildeling

Prisen tildeles ut fra disse kriteriene:

  • Skolen arbeider langsiktig, systematisk og kunnskapsbasert med elevenes læringsmiljø.
  • Skolen praktiserer likeverd og inkludering på en slik måte at hver enkelt elev opplever å bli verdsatt i et miljø preget av medvirkning, trygghet og fellesskap.
  • Skolen kjennetegnes ved positive relasjoner mellom elevene og de ansatte, og elevene imellom – og ved et godt samarbeid mellom skole og hjem.

 

Begrunnelse for årets tildeling

Juryen begrunner tildelingen til Ila skole slik:
Årets prisvinner er en verdig vinner av Dronning Sonjas skolepris for likeverd og inkludering. Ila skole utmerker seg både ved sin helhetlige og systematiske verditenkning, og ved å praktisere likeverd og inkludering i alle ledd. Det er tydelig at barns mestring og mestringsopplevelse står sentralt i skolens verdigrunnlag og læringsarbeid. Skolen har arbeidet kollektivt og kunnskapsbasert med skoleutvikling i mange år, og det har gitt resultater. Juryen har lagt vekt på at det på Ila skole er en tydelig, engasjert og målrettet ledelse som arbeider for å dyktiggjøre hele personalet i skolen og SFO, for å nå målet om et godt og inkluderende skoletilbud for alle.
 
Se en film fra Ila skole som Nynorsksenteret har laget om skolens arbeid med språklig mangfold.

Les mer om prisen på nettsidene til Utdanningsdirektoratet.
 

NAFO gratulerer Ila skole med prisen og ønsker lykke til i det videre arbeidet!

Utdanning blant barn av innvandrere

Capture

Statistisk sentralbyrå, SSB, har nylig publisert to artikler om innvandrernes levekår: Demografi og Levekår. SSB skrev i vinter et «bakteppe» for integreringsmeldingen som Justisdepartementet planlegger å legge fram 11. mai 2016. Artiklene presenterer en veldokumentert og litt mer omfattende versjon av dette bakteppet. Artiklene bør ses i sammenheng.
 

Kunnskap om levekår
SSB skriver at kunnskap om levekårene til innvandrerne og deres norskfødte barn er et nødvendig grunnlag for å vurdere resultatene av den integreringspolitikk som føres, og for eventuelt å endre denne politikken. Informasjonen må legges til rette, slik at den viser reelle endringer i levekårene over tid og mellom grupper.
 

Utdanning og integrering
I artiklene legger SSB til grunn at utdanning er et viktig mål på integrering. Gjennom deltakelse i utdanningssystemet skapes forutsetningene for arbeid og inntekt. Mange innvandrere som kommer til Norge, har med seg en utdanning. Noen innvandrere kommer for å ta utdanning, andre (mange flyktninger) har behov for å ta mer utdanning i Norge, mens atter andre kommer som så unge at hele eller deler av deres utdanningsløp må tas i Norge.
 

Vanligst med utdanning blant norskfødte barn av innvandrere
Den største andelen som deltar i høyere utdanning, finner man blant norskfødte med innvandrerforeldre. 48 prosent av jenter mellom 19 og 24 år tar høyere studier. Det samme gjelder 36 prosent av guttene. Dette er 7 prosentpoeng høyere enn for jenter uten innvandrerbakgrunn. For guttenes del er forskjellen 8 prosentpoeng. Denne forskjellen mellom dem med og dem uten innvandrerbakgrunn gjelder praktisk talt uansett hvilket land foreldrene kommer fra. (SSB 2015 c).
 
Få lærerstudenter blant norskfødte barn av innvandrere

Det er også store forskjeller i valg av fag. Blant farmasistudenter har nesten halvparten innvandrerbakgrunn. For lærerstudiet er dette bare tilfellet for under 5 prosent av lærerstudentene (SSB 2015 c). Det er en sterk kjønnssegregering innen utdanning og arbeid i Norge. Det kan synes som om jenter med innvandrerbakgrunn har en tendens til å velge mindre tradisjonelle retninger og dermed bidrar noe til å myke opp denne segregasjonen (Egge-Hoveid og Sandnes 2015).
 

Les mer:
Artikler fra Statistisk sentralbyrå

I England: Minoritetselever gjør det bedre på skolen enn etniske engelske elever.

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord