Fagfeltet

Det flerkulturelle pedagogiske arbeidsområdet handler om tiltak i barnehage og skole som ivaretar de behovene minoritetsbarn, elever og foreldre har når det pedagogiske tilbudet skal tilrettelegges. Dette omfatter blant annet temaer som organisering, planlegging, gjennomføring og evaluering av læringsaktiviteter på alle nivåer. For eksempel er de særskilte læreplanene for språklige minoritetselever en sentral del av dette feltet.
Læreplan i grunnleggende norsk
Læreplan i morsmål
 
I tillegg handler dette fagområdet om utvikling av flerkulturelle fellesskap i barnehage og skole, og hvordan benytte språklig og kulturelt mangfold som ressurser i dette arbeidet. Her står implementering av flerkulturelle perspektiver i all ordinær aktivitet i barnehagen og skolen sentralt.

Kartlegging av flerspråklige barns ordforråd

Ny doktorgrad om ordforråd hos flerspråklige barn

Pernille Hansen har disputert ved Universitetet i Oslo med avhandlingen “In the beginning was the word A study of monolingual and bilingual children’s lexicons“. Hun peker på at det er nødvendig å se på alle språk barnet kan for å få et riktig bilde av ordforrådet. Når man bare kartlegger ett av språkene, ofte majoritetsspråket, er det risiko for at barnet feildiagnostiseres med språkvansker, eller at språkvansker ikke avdekkes.

Barns ordtilegnelse i ulike språk

Hansen påpeker at ordenes egenskaper knyttet til form, bruksmønster og betydning påvirker i hvilken alder barnet lærer dem. Ord med samme betydning kan derfor læres i ulik alder for ulike språk. Om ordet er høyfrekvent eller lavfrekvent i språket, om det er langt eller kort, vil for eksempel påvirke dette.

Kartleggingsverktøy

Gjennom arbeidet har Hansen i samarbeid med forskere i 20 land utviklet et kartleggingsverktøy som kartlegger ordforrådet hos flerspråklige 4 – 6 åringer. Dette verktøyet, “Cross-linguistic Lexical Tasks” tar høyde for språklige og kulturelle forskjeller i barns ordforråd, og skal gi sammenliknbare resultater på tvers av språk og landegrenser. Verktøyet er tilgjengelig for bruk i forskningprosjekter. Det kreves mer utprøving og forskning før det kan markedsføres.

Lenker

Les avhandlingen: In the beginning was the word A study of monolingual and bilingual children’s lexicons

Nytt verktøy kan avdekke barns språkvansker på flere språk, Barnehage.no

Cross-linguistic Lexical Tasks

 

 

 

 

Å undervise flerspråklige elever

Ønsker du å la elevene dine utnytte alle sine språklige ressurser for å få fullt utbytte av undervisningen, men synes det er vanskelig fordi du selv ikke kan alle språkene elevene snakker? Bli med inn i flerspråklige klasserom i New York og bli inspirert av hvordan lærerne jobber der.

Fra teori til praksis – fem korte filmer

Serien Teaching bilinguals (even if you’re not one) består av fem korte filmer som knytter forskning på flerspråklighet sammen med praksis. Filmene er laget i forbindelse med forskningsprosjektet CUNY-NYSIEB i New York, og et viktig utgangspunkt er at lærere må utnytte elevenes språklige bakgrunn for å kunne utdanne dem. I første episode blir du introdusert for begrepet «translanguaging» som handler om å ta i bruk alle språk man kan for å få mest mulig ut av kommunikasjonen. De neste episodene viser konkrete eksempler på hvordan lærere utnytter elevenes språklige ressurser på barne- og ungdomsskoler i New York.

Hva er «translanguaging»?

Flerspråklige elever bruker alle sine språklige ressurser, inkludert elementer fra flere språk for å møte kommunikative og akademiske krav i det nye språket og for å lære utfordrende nytt faginnhold. Kritisk, fleksibel og kreativ bruk av flere språk for å kunne kommunisere på best mulig måte kalles «translanguaging».

Språket som et verktøy for å lære

Når man lærer et nytt språk, er det selvsagt viktig å arbeide med å uttrykke seg korrekt både skriftlig og muntlig. Dette er avgjørende for å bestå eksamener og bli dyktige språkbrukere slik samfunnet krever. I slike tilfeller er det å lære språket som er det sentrale målet med undervisningen. Men store deler av undervisningstiden, både i norsk og ikke minst i andre fag, er målet verken grammatikk, rettskriving eller uttale. Langt oftere handler det om å lære seg nye begreper, trekke slutninger og få en dypere forståelse av faginnhold. I skolen øver man også mye på hvordan man skal nå fram med et budskap. I disse tilfellene brukes språket som et middel for å lære, for å ta til seg eller formidle tanker, meninger eller kunnskap. Hvis målet er å lære nytt faginnhold, eller å bli flinkere til å resonnere og tenke kritisk, vil elevene lære mest dersom de får bruke alle sine språklige ressurser for å skape mening.

Bruk av flere språk i undervisningen?

Mange elever snakker lite norsk utenfor skolen, og har derfor behov for å snakke mest mulig norsk de timene de er på skolen hver dag. Mange lærere kan derfor være skeptiske til bruk av flere språk i undervisningen fordi de er redde for at elevene ikke får tilstrekkelige muligheter til å praktisere det norske språket. Det er selvsagt viktig at elever som har behov for å praktisere norsk, oppfordres til å bruke så mye norsk som mulig. Men dersom elevenes språklige bakgrunn ansees som et hinder, snarere enn som en ressurs for læring, kan det ende med at elevene føler seg utrygge og ikke tør å delta i kommunikasjonen i det hele tatt. En klasseromskultur der det for eksempel er rom for å notere for seg selv på morsmålet før man skal presentere noe på norsk, og der det er åpning for å bruke ord fra andre språk der man sitter fast, kan hjelpe elevene til å bli tryggere i kommunikasjonssituasjonen, og det er større sjanse for at de vil delta mer aktivt i undervisningen og dermed også lære mer norsk.

Eksempler fra praksis

Så hvordan kan du som lærer hjelpe elevene til å utnytte alle sine språk i klasserommet så det gir størst mulig læringseffekt? I episode 2-5 i Teaching bilinguals (even if you’re not one) får du se ulike eksempler på hvordan det kan gjøres i praksis. Episode 2 handler om hvordan lærere kan ønske velkommen og støtte elevenes flerspråklighet i klasserommet. I episode 3 har læreren latt elevene lage flerspråklige tegneserier. Episode 4 handler om hvordan du kan lære å kjenne elevene dine selv om dere kanskje ikke alltid har et felles språk å snakke om følelser på. I siste episode får vi en titt inn i et tospråklig klasserom der all undervisning foregår på engelsk og spansk, og vi får høre om fordelene med tospråklig undervisning med en lærer som kan begge språk.

Les mer:

Lovendringsforslag om tidlig innsats

Høringsforslag om tidlig innsats

Kunnskapsdepartementet foreslår endringer i opplæringsloven og friskoleloven som forplikter skolene til å gi intensiv opplæring i lesing, skriving og regning til elever på 1. – 4. trinn som står i fare for å bli hengende etter i opplæringen. Forslaget har vært ute på høring med frist 20. september. NAFO har sendt inn høringsuttalelse og støtter ikke lovendringsforslaget. Vi ser en risiko for at minoritetsspråklige elever med dette forslaget ikke får den opplæringen de kan ha krav på.

Tidlig innsats ivaretas i gjeldende lovverk

NAFO ser positivt på departementets innstilling til tidlig innsats og iverksetting av tiltak med en gang det er behov. Det er også positivt at skolen og skoleeier har en tettere oppfølging av den enkelte elev. NAFO mener imidlertid at kommunens plikt til å sette inn tidlige tiltak allerede er tilstrekkelig ivaretatt i gjeldende lovtekst i Opplæringslova § 1-3. Tilpassa opplæring og tidleg innsats:

På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning.

Endringsforslaget reiser mange spørsmål

Kunnskapsdepartementet foreslår nå et tillegg til den allerede eksisterende lovteksten:

På 1. til 4. årstrinn, skal skolen sørgje for at elevar som står i fare for å bli hengande etter i lesing, skriving eller rekning raskt får eigna intensiv opplæring slik at forventa progresjon blir nådd.

Fra departementets side beskrives lovforslaget som et forsøk på å konkretisere prinsippet tilpasset opplæring. NAFO mener imidlertid forslaget inneholder flere uklarheter, blant annet hva som menes med å “henge etter”, hvem som skal vurdere hvilke elever som skal ha “intensiv opplæring”, hvordan slik vurdering skal foregå, hva innholdet i den “intensive opplæringen” skal være og hvor lenge denne opplæringen skal vare. Videre er det usikkert hvilke konsekvenser en slik lovendring vil få for minoritetsspråklige elever. NAFO frykter at de negative konsekvensene av denne lovendringen vil være større enn de eventuelle positive effektene.

Minoritetsspråklige elever er ikke nevnt i høringsnotatet

NAFO savner en presisering av hvordan lovforslaget skal sees i sammenheng med § 2-8. i Opplæringslova. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar. Minoritetsspråklige elever med svake norskferdigheter er en gruppe som står i fare for å «henge etter» i lesing, skriving og regning. Denne gruppen er ikke nevnt i lovforslaget. Det er derimot elever som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker. I mange tilfeller kan det være vanskelig å avgjøre hva som er tidlige tegn på lese- og skrivevansker og hva som skyldes at norskferdighetene ikke er godt nok utviklet. Det kan også være vanskelig å få tilstrekkelig utbytte av matematikkundervisningen dersom den foregår på et språk eleven ikke har tilstrekkelige ferdigheter i. NAFO ser ved dette lovforslaget en risiko for at det settes inn tiltak på feil grunnlag.

Skolen har plikt til å kartlegge minoritetsspråklige elevers kunnskap i norsk før et vedtak om særskilt språkopplæring fattes. Det nevnte forslaget må ikke føre til at slik kartlegging nedprioriteres til fordel for generell kartlegging før tiltak om intensiv opplæring.

Lenker

Velkommen til et nytt barnehage- og skoleår!

NAFO ser fram til samarbeid og kontakt med tidligere og nye samarbeidspartnere i hele landet. Vi fortsetter vårt arbeid med å utvikle læringsressurser og drive kompetanseutvikling som skal bidra til å fremme inkludering og likeverdig opplæring i barnehager og skoler.

Foreldresamarbeid

Mange barnehager og skoler møter nye barn, elever og foreldre med andre morsmål enn norsk. På nettstedet Tema morsmål har vi informasjon til foreldre til barnehagebarn på mange språk. Gå til heftet Barn i flerspråklige familier her.
Dere kan også finne informasjon til foreldre på ulike språk på FUGs hjemmeside her.

Nyankomne barn og elever

NAFO har egne sider om nyankomne barn og elever. Her kan dere blant annet lese om organisering og mottak av nyankomne og se eksempler fra ulike kommuner, fylker, barnehager og skoler.

Les mer:

Ressurser til ansatte i barnehage

Barnehageressursene på NAFOs hjemmeside er nå oppdatert etter den nye rammeplanen som trådte i kraft 1.8.2017. Her vil du finne ideer til hvordan barnehagen kan arbeide med språk i en flerspråklig barnegruppe, hvordan samarbeidet med foreldrene kan styrkes, hvordan mangfold kan synliggjøres i barnehagen og hvordan kommuner kan organisere arbeidet med flerspråklige og flerkulturelle perspektiver.
Les mer:
Arbeidsmåter – barnehage

Ressurser til lærere

På NAFOs læringsressurs-sider er det mye nyttig stoff til lærere som underviser minoritetsspråklige elever, uansett fag.
Les mer:

 

Med ønske om et godt barnehage- og skoleår!

Sigrun Aamodt
Leder, NAFO

Prinsipper for god andrespråksopplæring

Fornyet side

NAFOs side med prinsipper for god andrespråkopplæring er fornyet. De ti generelle prinsippene er relevante for lærere i alle fag både i barneskole, ungdomsskole, videregående og voksenopplæring.

Lenker til videre fordypning

Fra siden med prinsippene er det lenker videre til mange nyttige ressurser på NAFOs nettsider der du kan finne oppdatert stoff om temaer som kartlegging, flerspråklighet som ressurs, muntlige ferdigheter og arbeid med ord og begreper.

Gå til siden Prinsipper for god andrespråksopplæring her.

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord