Nye sider om særskilt språkopplæring

NAFOs nettsider er i endring, og vi har nå opprettet nye sider om særskilt språkopplæring for grunnskole, videregående og voksenopplæring.
 

Hva kan du lese om?

Særskilt språkopplæring kan være særskilt norskopplæring, tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring, men hva innebærer disse begrepene, hvilke rettigheter har elevene/deltakerne, og hvordan kan en slik opplæring foregå? På de nye sidene kan du blant annet lese om regelverk for særskilt språkopplæring, finne læreplaner, kartleggingsverktøy, filmer og flerspråklige nettressurser.
 

Hva er nytt?

Mye av informasjonen om særskilt språkopplæring har ligget på NAFOs nettsider tidligere. Nå er informasjonen samlet på nye sider og lagt inn i hovedmenyen for grunnskole og videregående. Siden om særskilt språkopplæring for voksne er helt ny og ligger under voksenopplæring – læringsressurser.
 

Lenker til sidene:

Særskilt språkopplæring – grunnskole

Særskilt språkopplæring – videregående

Særskilt språkopplæring – voksne

Lesing som opplevelse

En god leseropplevelse handler om mye mer enn å forstå alle ordene i en tekst. Barn og voksne som lærer seg et nytt språk kan ha godt utbytte av å lese tekster som fenger og interesserer selv om teksten kan være språklig utfordrende.
 

Artikkelsamling om leseropplevelser

Forskere ved HiOA har bidratt til en artikkelsamling om lesing med vekt på leseropplevelser. Boka «Plotting the Reading Experience» er et resultat av konferansen Researching the Reading Experience i 2013 der over 70 forskere fra ulike fagdisipliner i hele verden presenterte sine perspektiver på lesing. En av artiklene (Pihl og Kooij) handler om leseropplevelser hos flerspråklige elever.
 

Leseropplevelser på andrespråket

Undersøkelser blant flerspråklige barn har vist at man kan ha stort intellektuelt og følelsesmessig utbytte av tekster på et språk man ikke behersker fullt ut. Å kun bli presentert for enkle tekster når man er i en språkinnlæringsfase tar ikke i betraktning “at det er et samspill mellom leselyst og det å lese tekster som utfordrer leseren. Lesing setter i gang prosesser som er med på å forme leseren til å bli et nysgjerrig og vitebegjærlig menneske» (hioa.no).
 

En utvidet perspektiv på lesing

To av redaktørene av artikkelsamlingen, Kjell Ivar Skjerdingstad og Knut Oterholm, sier til hioa.no at de ønsker at boka skal være “en motstemme mot forståelsen av lesing som noe rent instrumentelt. (…) Den instrumentelle lesningen viser seg i dag i alt fra PISA-undersøkelser til aldersinndelte kategorier av bøker. Risikoen med en slik forståelse av lesing er at den ikke ser hele bildet av opplevelsen lesing tilbyr”. De mener at oppmerksomhet mot lesingen både som ferdighet og kilde til kunnskap og erfaring er positivt, men de ønsker å fremheve lesing som et sammensatt fenomen. Lesing kan blant annet åpne nye verdener og perspektiver og gjøre leseren bedre rustet til å delta i samfunnet.
 

Leselyst

For å vekke og opprettholde barn og unges motivasjon for å lese er det viktig med tilgang til variert litteratur både på norsk og andre språk. Det flerspråklige bibliotek er et nasjonal bibliotek som låner ut bøker på 64 forskjellige språk. Det flerspråklige bibliotek samarbeider med alle de lokale bibliotekene i Norge, og bøkene kan lånes gjennom ditt lokale bibliotek.

Læreren og barnehagelæreren har en viktig rolle i å veilede elever og barnehagebarn til de rette bøkene. I forelesningen “12 måter å elske bøker på” belyser litteraturkritiker Guri Fjeldberg hvordan lærere kan hjelpe elever fram til bøker som kan øke deres leselyst.

Elever som skal lese på et nytt språk vil ofte kunne trenge ekstra støtte for å komme inn i teksten. En slik støtte kan for eksempel bestå i å lese eller høre samme tekst på flere språk eller systematisk arbeid med førforståelse og samtale om innhold.
 

Ressurser

Det flerspråklige bibliotek
Flerspråklige fortellinger
Tospråklige barnebøker
Vi leser Brødrene Løvehjerte: Eksempel på arbeid med skjønnlitteratur på norsk for nyankomne ungdommer.

Skolepris til Ila skole i Trondheim

Dronning Sonjas skolepris for 2016 går til Ila skole i Trondheim.

Prisen tildeles hvert år til en skole som har utmerket seg ved å praktisere likeverd og inkludering. Dronningen har selv tatt initiativet til prisen som første gang ble delt ut i 2006. Det er fylkesmennene som nominerer kandidatene.
 

Kriterier for tildeling

Prisen tildeles ut fra disse kriteriene:

  • Skolen arbeider langsiktig, systematisk og kunnskapsbasert med elevenes læringsmiljø.
  • Skolen praktiserer likeverd og inkludering på en slik måte at hver enkelt elev opplever å bli verdsatt i et miljø preget av medvirkning, trygghet og fellesskap.
  • Skolen kjennetegnes ved positive relasjoner mellom elevene og de ansatte, og elevene imellom – og ved et godt samarbeid mellom skole og hjem.

 

Begrunnelse for årets tildeling

Juryen begrunner tildelingen til Ila skole slik:
Årets prisvinner er en verdig vinner av Dronning Sonjas skolepris for likeverd og inkludering. Ila skole utmerker seg både ved sin helhetlige og systematiske verditenkning, og ved å praktisere likeverd og inkludering i alle ledd. Det er tydelig at barns mestring og mestringsopplevelse står sentralt i skolens verdigrunnlag og læringsarbeid. Skolen har arbeidet kollektivt og kunnskapsbasert med skoleutvikling i mange år, og det har gitt resultater. Juryen har lagt vekt på at det på Ila skole er en tydelig, engasjert og målrettet ledelse som arbeider for å dyktiggjøre hele personalet i skolen og SFO, for å nå målet om et godt og inkluderende skoletilbud for alle.
 
Se en film fra Ila skole som Nynorsksenteret har laget om skolens arbeid med språklig mangfold.

Les mer om prisen på nettsidene til Utdanningsdirektoratet.
 

NAFO gratulerer Ila skole med prisen og ønsker lykke til i det videre arbeidet!

Utdanning blant barn av innvandrere

Statistisk sentralbyrå, SSB, har nylig publisert to artikler om innvandrernes levekår: Demografi og Levekår. SSB skrev i vinter et «bakteppe» for integreringsmeldingen som Justisdepartementet planlegger å legge fram 11. mai 2016. Artiklene presenterer en veldokumentert og litt mer omfattende versjon av dette bakteppet. Artiklene bør ses i sammenheng.
 

Kunnskap om levekår
SSB skriver at kunnskap om levekårene til innvandrerne og deres norskfødte barn er et nødvendig grunnlag for å vurdere resultatene av den integreringspolitikk som føres, og for eventuelt å endre denne politikken. Informasjonen må legges til rette, slik at den viser reelle endringer i levekårene over tid og mellom grupper.
 

Utdanning og integrering
I artiklene legger SSB til grunn at utdanning er et viktig mål på integrering. Gjennom deltakelse i utdanningssystemet skapes forutsetningene for arbeid og inntekt. Mange innvandrere som kommer til Norge, har med seg en utdanning. Noen innvandrere kommer for å ta utdanning, andre (mange flyktninger) har behov for å ta mer utdanning i Norge, mens atter andre kommer som så unge at hele eller deler av deres utdanningsløp må tas i Norge.
 

Vanligst med utdanning blant norskfødte barn av innvandrere
Den største andelen som deltar i høyere utdanning, finner man blant norskfødte med innvandrerforeldre. 48 prosent av jenter mellom 19 og 24 år tar høyere studier. Det samme gjelder 36 prosent av guttene. Dette er 7 prosentpoeng høyere enn for jenter uten innvandrerbakgrunn. For guttenes del er forskjellen 8 prosentpoeng. Denne forskjellen mellom dem med og dem uten innvandrerbakgrunn gjelder praktisk talt uansett hvilket land foreldrene kommer fra. (SSB 2015 c).
 
Få lærerstudenter blant norskfødte barn av innvandrere

Det er også store forskjeller i valg av fag. Blant farmasistudenter har nesten halvparten innvandrerbakgrunn. For lærerstudiet er dette bare tilfellet for under 5 prosent av lærerstudentene (SSB 2015 c). Det er en sterk kjønnssegregering innen utdanning og arbeid i Norge. Det kan synes som om jenter med innvandrerbakgrunn har en tendens til å velge mindre tradisjonelle retninger og dermed bidrar noe til å myke opp denne segregasjonen (Egge-Hoveid og Sandnes 2015).
 

Les mer:
Artikler fra Statistisk sentralbyrå

I England: Minoritetselever gjør det bedre på skolen enn etniske engelske elever.

Evaluering av særskilt språkopplæring og innføringstilbud

Særskilt språkopplæring
Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Om nødvendig har de også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. (Opplæringsloven §2.8 (grunnskolen) og §3.12 (videregående opplæring)).
 
Rapport fra Rambøll
På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Rambøll undersøkt hvordan elever, lærere, skoleledere og skoleeiere vurderer organisering, innhold og progresjon i tilbudene om særskilt språkopplæring og innføringstilbud i grunnskole og videregående opplæring. Rapporten ble publisert i februar 2016. Det er gjennomført både spørreundersøkelser og kvalitative intervjuer.

Et av hovedfunnene i rapporten er at «Særskilt språkopplæring er viktig, men ikke nødvendigvis tilstrekkelig, for å styrke målgruppens mulighet for å fullføre og bestå opplæringen» (Rambøll 2016:2).
 
Tilbud om særskilt språkopplæring
Det store flertallet av skoler som var med i evalueringen tilbyr særskilt norskopplæring. Tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring tilbys i betydelig mindre grad, fortrinnsvis på barne- og ungdomstrinnet. Kun 4 % av de videregående skolene i undersøkelsen oppgir at de tilbyr tospråklig fagopplæring og 2 % morsmålsopplæring. Særskilt språkopplæring gis vanligvis som undervisning i mindre grupper der elever med vedtak tas ut av norsktimen i gjennomsnitt 2 timer i uka.
 
Læreplaner
I grunnskolen benyttes i hovedsak Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter for elever med vedtak om særskilt språkopplæring. I videregående opplæring er det Midlertidig fastsatt læreplan for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge som brukes mest.
 
Organisering av særskilt språkopplæring
Siden 2012 har kommuner og fylkeskommuner hatt adgang til å tilby nyankomne minoritetsspråklige elever opplæring adskilt fra andre elever. Innføringstilbud organiseres enten ved egne skoler, i særskilte klasser ved ordinære skoler, eller ved at elevene går i ordinær klasse og får deler av opplæringen i egne grupper.

De aller fleste informantene i evalueringen vurderer innføringstilbud som en svært positiv ordning. Dette oppgis av elever, lærere, skoleledere og skoleeiere i både grunnskole og videregående opplæring. “Mange elever har stort faglig utbytte av undervisningen i innføringstilbud, herunder undervisning i norsk og de andre programfagene. Innføringstilbud fungerer også som en god introduksjon til det norske skolesystemet og er i tillegg en viktig sosialiseringsarena for mange elever” (Rambøll 2016: 89).

Rapporten peker imidlertid på at tilbudet i mange tilfeller ikke er godt nok tilpasset den enkelte elev, og at overgangene mellom ulike skoler og mellom særskilt språkopplæring og ordinær opplæring ikke fungerer tilfredsstillende. Ved mange skoler er det i tillegg utfordrende å få tak i lærere med kompetanse i å undervise målgruppen.
 
Etterlyser økt lærerkompetanse
Rapporten konkluderer med at økt lærerkompetanse framstår “som det viktigste tiltaket for å sikre god særskilt språkopplæring i årene fremover. Det er flere grunner til dette. For det første vil antall elever med vedtak om særskilt språkopplæring med all sannsynlighet øke de neste årene. Videre har mange av elevene med vedtak om særskilt språkopplæring svært sammensatte utfordringer. Enkelte har problemer med å innordne seg en ordinær skoledag på grunn av traumer og lignende, og mange har svært liten eller ingen skolegang. Samlet sett betyr dette at det er sterkt behov for lærere med god kjennskap til denne spesielle elevgruppens utfordringer og behov» (Rambøll, 2016: 92).
 
Samarbeid kan sikre en mer helhetlig opplæring
Et annet viktig tiltak for å sikre en helhetlig opplæring for målgruppen er bedre samarbeid mellom lærere og mellom skoler og skoleeiere. For å få til god sammenheng mellom særskilt språkopplæring og ordinær undervisning er det nødvendig at lærere i ordinær undervisning samarbeider tett med lærere i innføringstilbud/særskilt språkopplæring. Dette gjelder både lærere i særskilt norsk, tospråklig fagopplæring og morsmålslærere. Mange opplever overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring som spesielt utfordrende. Et godt samarbeid mellom skole og skoleeier kan lette denne overgangen for elevene.
 
I rapporten kan du også lese om kartlegging av minoritetsspråklige elever og innholdet i den særskilte språkopplæringen.

Datagrunnlaget i evalueringen består av både kvalitativt og kvantitativt materiale innsamlet i perioden februar 2014 – desember 2015.
 
Les hele rapporten her.

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord