Kartlegging i skolen

Kartlegging er en pedagogisk aktivitet som er systematisk og planlagt, der en bruker informasjon, og da gjerne fra forskjellige kilder, til å skaffe oversikt. En er ute etter hvor langt elevene er kommet i sin språklige og faglige utvikling, og mulighetene for å få til en opplæring som er tilpasset deres språklige og erfaringsmessige forutsetninger. (Bøyesen 2017)

Gå til kartleggingsverktøy her

Hvorfor?

Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring

Den pedagogiske aktiviteten skal være planlagt og den er pålagt. I Opplæringslovens §§ 2-8. og 3-12. står det at kommunen eller fylkeskommunen «skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.»

Kartleggingen er da et forarbeid som kan gi grunnlag for et såkalt enkeltvedtak. Et enkeltvedtak er en avgjørelse som fastsetter en enkeltpersons rettigheter eller plikter ut fra lovgrunnlaget. På skolene kan rektor være den som fatter enkeltvedtaket. Det skal også fattes et enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring.

Les mer om særskilt språkopplæring i grunnskolen.
Les mer om særskilt språkopplæring i videregående opplæring.

Tilstrekkelige ferdigheter?

Når har da elevene tilegnet seg tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige undervisningen? Dette blir stadig et skjønnsspørsmål. Læreplanen i grunnleggende norsk er laget i tråd med nivåene i et rammeverk utarbeidet for vurdering av kompetanse i fremmedspråk i Europa, Det felles europeiske rammeverket for språk . I veiledningen til Kartleggingsmateriellet i grunnleggende norsk står det at «Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter er for en stor del utarbeidet med utgangspunkt i de fire første nivåene (A1, A2, B1 og B2). Nivå 3 i læreplanen tilsvarer nivå B1 og deler av nivå B2 i rammeverket. Opplæring ut over nivå 3 forutsettes å skulle foregå på grunnlag av den ordinære norskplanen».

Underveis i skoleløpet er det viktig å vurdere hva eleven trenger av språklig og faglig kompetanse for å greie seg. Det er ikke satt noen tidsfrist for når kartlegging kan finne sted og enkeltvedtak fattes. Kravene til språk- og fagferdigheter øker med elevenes alder. En elev kan ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk i småskolen, men ikke videre i grunnskolen. Det er fordi kravene til ordforråd øker når faginnlæringen starter. Kravene til språkferdigheter på videregående trinn er langt høyere enn på barnetrinnet. Kanskje en elev likevel trenger særskilt språkopplæring senere i skoleløpet, selv om behovet ikke syntes å være til stede i småskolen?

Tilpasset opplæring

Hensikten med kartleggingen er i bred forstand å sikre de flerspråklige elevene en rett til særskilt språkopplæring. Særskilt språkopplæring kan betraktes som en form for tilpasset opplæring. Den skal være tilpasset evnene og føresetnadene til den enkelte eleven. Enda en form for tilpasset opplæring er spesialundervisning, forankret i Opplæringsloven kapittel 5. For å holde behovene knyttet til særskilt språkopplæring og til spesialundervisning fra hverandre når en kartlegger barn og unge med minoritetsspråklig bakgrunn, er det en del forhold å være spesielt oppmerksom på.
Les mer her.

Av Liv Bøyesen, NAFO

Hvem?

Det er rektors plikt å sørge for kartlegging og underveisvurdering på den enkelte skolen (Utdanningsdirektoratet, Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, punkt 20-22) . Rektor delegerer ofte arbeidet til sine medarbeidere. Det kan være lærerteam eller enkeltlærere som kartlegger elever fra språklige minoriteter. Det står også at en lærer plikter å varsle rektor dersom det er mistanke om at en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. På Utdanningsdirektoratet sider finners også en oversikt med lenker som viser saksgang ved fastsettelse av særskilt språkopplæring. Kunnskap om rettigheter og saksgang er viktig, men ikke tilstrekkelig for å få et riktig kartleggingsresultat og utgangspunkt for opplæringen. Kompetanse er også viktig.

Relasjonskompetanse

Trygghet og motivasjon er av stor betydning når en skal kartlegge en elev. Synliggjøring, varhet og omsorg kan roe ned effekten av vonde og opprivende erfaringer. Hvordan foregår møtet mellom læreren som kartlegger og eleven? Bidrar han eller hun til å trygge elevens identitet? Gjør samtalene og spørsmålene læreren har under kartleggingen at eleven føler seg trygg? Får eleven lyst til å fortelle om sine kunnskaper, erfaringer, interesser og mål her i livet?

Kunnskaper om flerspråklighet og andrespråkstilegnelse

Lærere trenger å vite noe om tospråklig utvikling, om hva som er vanskelig i norsk som innlærerspråk, om betydningen av morsmålet og elevens ferdigheter i morsmålet. Læreren kan ha fordel av å vite at ferdigheter i morsmålet i en periode kan påvirke elevens norskferdigheter. Dette er ikke uten videre en vanske, eller et problem, men typisk i en språkinnlæringssituasjon (Bøyesen 2008; Randen 2014).

Når det gjelder kartlegging av andrespråket, trekker Palm og Ryen (2014) fram betydningen av at lærerne har kompetanse i kjennetegn og forutsetninger for lese- og skriveferdigheter og har kompetanse i å kunne vurdere elevenes muntlige ferdigheter i norsk. Lærere trenger i tillegg perspektiver på hvor lang tid det tar å nå opp til et brukbart nivå i andrespråket. Før elevene har nådd et slikt nivå, vil det å kartlegge og teste på andrespråket kunne føre til uriktige konklusjoner (Bøyesen 2008, 2014). En leseprøve laget for norske majoritetselever for eksempel, er ikke uten videre egnet for en elev fra språklige minoriteter. Det er fordi elever fra språklige minoriteter kan ha spesielle utfordringer med ordforrådet i prøven. Ukjente ord kan påvirke elevenes avkodingsferdigheter og tiden de bruker på å løse oppgavene i prøven. Det tar lengre tid å lese ord en ikke forstår. Langsom tekstlesing kan være et tegn på avkodingsproblemer, men kan også være knyttet til manglende støtte.

Det kan være en fordel å kartlegge elever fra språklige minoriteter også på morsmålet for å unngå at manglende bredde i ordforrådet gir inntrykk av at elevene har avkodingsproblemer. Kompetanse hos den som kartlegger, vil lettere kunne hindre feilvurderinger og sammenblanding av spesialpedagogiske og språkpedagogiske behov.

Les mer om saksgangen for særskilt språkopplæring på Utdanningsdirektoratets nettsider.

Av Liv Bøyesen, NAFO

Hvordan?

Det er mange måter å få seg en oversikt over språkutviklingen til et person på. En kan følge utviklingen over tid og samle på det som produseres av språklige uttrykk i en mappe, såkalt mappevurdering. En kan analysere skriftlig og muntlig språkproduksjon, og en kan relatere dette til oppsatte mål. Fordi språk er et komplekst kommunikasjonssystem som det ikke er enkelt å fastslå nivået på ved hjelp av en enkel liten test, er det en fordel med en bred tilnærming til kartleggingen. Både observasjoner, samtaler, skriftlige og muntlige framstillinger, svar på prøver og på oppsatte skjemaer kan bidra til å gi en oversikt. Informasjon fra flere kilder – flere lærere som vurderer sammen, foreldre som bidrar med sine observasjoner og elevens egne oppfatninger kan sikre konklusjonen.

Det er ikke lagt føringer for hvilket materiell som skal benyttes i kartleggingen. Utdanningsdirektoratet har imidlertid utarbeidet kartleggingsmateriell for språkkompetanse i grunnleggende norsk og en veiledning til læreplanen i grunnleggende norsk. Kartleggingsverktøyet er et mappevurderingsverktøy der en bruker eleven-kan utsagn som bygger på læreplanen i grunnleggende norsk. Disse eleven-kan-utsagnene er konkretiseringer av nivåene i læreplanen. En har tre nivåer på seks forskjellige språklige områder: Lytte, tale, lese, skrive, språklæring og språk og kultur. Læreren kan altså vurdere elevens norskutvikling ut fra en rekke kompetansemål på forskjellige områder. En del av dette kartleggingsverktøyet det er viktig å merke seg, er elevens språkprofil. Her er det mulig å få fram elevens bakgrunn og språklige forutsetninger, ikke minst flerspråklige forutsetninger og bakgrunnskunnskaper.

Det kan se ut til å være dilemmaer knyttet til kartlegging i forbindelse med enkeltvedtak, og kartlegging knyttet til pedagogiske tiltak for elever fra språklige minoriteter. Enkeltvedtak skal gjerne foregå raskt, mens vurdering for senere læring gjerne tar tid. Begge deler bør likevel gjøres grundig. Skolene bør ha rutiner og kompetanse i lærerstaben. I tillegg bør en sikre samarbeid rundt elevenes overgang mellom barnehage og skole og mellom skoleslagene. Med rutiner, kompetanse og samarbeid kan det se ut til at begge de to hovedhensiktene med kartleggingen bedre kan oppfylles (Palm og Ryen 2014).

Av Liv Bøyesen, NAFO

Refleksjon

refleksjon_liv
Ta for dere kartleggingsverktøyene dere bruker og vurder følgende:

  • Hvilke målgrupper er verktøyet laget for?
  • Hvilket spekter av elevens språklige kompetanse får en tak i gjennom verktøyet?
  • Egner verktøyet seg til å få et helhetlig bilde av elevens språkkompetanse

Trygghet og motivasjon er av stor betydning når en skal kartlegge.

  • Gjør samtalene og spørsmålene læreren har under kartleggingen at eleven føler seg trygg?
  • Får eleven lyst til å fortelle om sine kunnskaper, erfaringer, interesser og mål her i livet?
  • Kan det være flere lærere sammen der den ene prater, og den andre følger med og noterer?

Av Liv Bøyesen, NAFO

Kartleggingsverktøy

Det er utviklet kartleggingsverktøy for grunnleggende norsk, nyankomne ungdommers skolefaglige ferdigheter og leseferdigheter på morsmålet.
Les mer, last ned eller be om tilgang til kartleggingsverktøyene her.

I tillegg finnes utredningsverktøyet FLORO som skal si noe om minoritetsspråklige elevers språklige ferdigheter og mulige behov for hjelp ut fra retten til spesialundervisning (Opplæringsloven kapittel 5).
Les mer om FLORO her.

Oversikt over verktøy som er utviklet spesielt for elever fra språklige minoriteter.

Filmer

Inntakssamtale - elevers første møte med skolenInntakssamtale – elevers første møte med skolen
I denne filmen får vi se et eksempel på en inntakssamtale med en nyankommen elev, hans mor, tolk og lærere på Halsen skole i Stjørdal. I samtalen legges det vekt på å gi eleven et godt første møte med skolen, og det stilles spørsmål om tidligere skolegang, språkferdigheter og fritidsinteresser.

kartlegging_grunnleggende_norskKartlegging av norskferdigheter
I denne filmen ser vi hvordan norskferdighetene til minoritetsspråklige elever på en barneskole kartlegges ved hjelp av kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk. Filmen viser klipp fra undervisning i særskilt norsk, elevsamtaler og lærerutsagn om hvordan kartleggingsverktøyet kan brukes.

Karlegging_av_regneferdigheter_film_fra_SkolverketKartlegging av regneferdigheter. Film fra det svenske Skolverket
Filmen viser eksempler på hvordan man kan kartlegge regneferdigheter hos nyankomne elever på en måte som gjør at elevene får vist sine kunnskaper.

Bøker og artikler

Berggren, Harald; Sørland Kjartan og Alver, Vigdis 2012: God nok i norsk? Språk- og skriveutvikling hos elever med norsk som andrespråk. Cappelen Damm Akademiske, Oslo

Bøyesen, Liv 2006: Kartlegging og utredning – sikring eller marginalisering? I: Brock-Utne, Birgit og Bøyesen, Liv (red): Å greie seg i utdanningssystemet i nord og sør. Innføring i flerkulturell og komparativ pedagogikk, utdanning og utvikling. Bergen: Fagbokforlaget.

Bøyesen, Liv 2008: Flerspråklighet og lese- og skrivevansker. I: Bjar, L. (red.): Det er språket som bestemmer! Læring og språkutvikling i grunnskolen. Bergen: Landslaget for norskundervisning: Fagbokforlaget

Bøyesen, Liv 2014: Betydningen av morsmålsferdigheter og sammenhengen mellom første- og andrespråket. I: Norsk Pedagogisk Tidsskrift. Årg 98, nr 4, s 286 -297. Universitetsforlaget.

Bøyesen, Liv 2014:Underveisvurdering- en norsk tekst av en flerspråklig elev. I: Trude Kringstad og Trygve Kvithyld (red): Vurdering av skriving. Fagbokforlaget. Skrivesenteret.

Bøyesen, Liv 2017: Kartlegging i et minoritetsspråklig perspektiv. I: Lunde, M. og Aamodt, S. (red.): Flerspråklig og inkluderende opplæring. Bergen: Fagbokforlaget.

Cummins, Jim 1984: Bilingualism and Special Education. Issues in Assessment and Pedagogy. Clevdon, Avon: Multilingual Matters.

Krogtoft, Marit, 2013: Fortellinga som grunnlag for akademisk refleksjon og opplevelse. I:Sjøvoll, Jarøe g Johansen, Jan-Birger (red.) Innovasjon i utdanningen. Fra barnehage til høyere utdanning. Akademika forlag, Oslo/Trondheim

Pihl, Joron 2010: Etnisk mangfold i skolen. Det sakkyndige blikket. 2. utg. Universitetsforlaget.

Randen, Gunhild Tveit 2014: Tilstrekkelige ferdigheter i norsk? Kartlegging av minoritetsspråklige skolebegynneres språkferdigheter. Doktoravhandling ved UiB.

Palm, Kirsten, Ryen, Else 2014:Vurdering av andrespråksinnlærere – en utfordring i skolen , i Acta Didactica Norge Vol. 8 Nr. 1 Art. 7

Aagaard, Knut Erik 2011: Den språklige faktor. Pedagogisk-psykologisk utredning av barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Doktoravhandling. Psykologisk institutt, UiO.

Nyhetsartikkel
Utdanningsnytt, 2015, Elever risikerer tilfeldig oppfølging.

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord