Språkkompetanse i grunnleggende norsk

Opplæringsloven sier at kommunene og fylkeskommunene har plikt til å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk før det blir gjort vedtak om særskilt språkopplæring, og elever som får særskilt norskopplæring, skal også kartlegges underveis i opplæringa.

Kartleggingsmateriell Språkkompetanse i grunnleggende norsk er laget for dette formålet og er utarbeidet i tilknytning til læreplan i grunnleggende norsk, men kan brukes uavhengig av valg av læreplan.

Dette er ikke et testverktøy, men et verktøy for vurdering og pedagogisk tilrettelegging som kan brukes kontinuerlig i opplæring av elevene. Verktøyet skal bidra i en vurdering av hvor langt eleven har kommet i sin andrespråksutvikling og hvilket opplæringstilbud eleven har behov for.

Kartleggingsmateriellet består av tre deler
  • En språkbiografi som inneholder en beskrivelse av elevens samlete språkkompetanse.
  • Nivåbeskrivelser og eleven-kan-skjemaer som skal brukes for å dokumentere elevens norskspråklige ferdigheter på ulike områder. Læreren må kjenne nivåbeskrivelsene for å kunne velge relevante skjemaer for den enkelte elev.
  • En språkmappe der elevenes språkkompetanse kan dokumenteres.
Lenker

Kartleggingsmateriellet
Veiledning til Språkkompetanse i grunnleggende norsk
Artikkelen Vurdering av andrespråksinnlærere – en utfordring i skolen
Artikkelen Nyttig kartleggingsverktøy

Ivrig gutt som rekker opp hånda
Språkverksted 3
Ofte stilte spørsmål om kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk

1. Hvorfor bruke Kartleggingsmateriell – Språkkompetanse i grunnleggende norsk?

Kartleggingsmateriellet er et kriteriebasert verktøy som er laget for å vurdere norskferdighetene til andrespråkselever. I motsetning til normbaserte verktøy er ikke målet å sammenligne eleven med andre, men å lage en profil av elevens språkkompetanse. Verktøyet kan brukes både for å vurdere behov for særskilt språkopplæring og å tilrettelegge videre opplæring. Bruk av Kartleggingsmateriellet Språkkompetanse i grunnleggende norsk gir lærere økt kompetanse om andrespråkslæring.

2. Hvem skal kartlegges?

Elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål, og som ikke har gode nok norskferdigheter til å ha utbytte av ordinær opplæring, skal kartlegges.

3. Hvem skal kartlegge eleven?

Det er en fordel at flere av elevens lærere samarbeider om kartleggingen av elevens norskferdigheter, men den som underviser eleven i norsk eller grunnleggende norsk vil ha et hovedansvar for kartleggingen. Også lærere som underviser eleven i andre fag bør kunne bidra, ikke minst tospråklige lærere. Språklæring foregår i alle elevens timer og alle lærere har ansvar for utvikling av elevens grunnleggende ferdigheter. Kartlegging er en forutsetning for å kunne tilpasse opplæringen. I grunnskolen kan kartlegging av norskferdigheter være et egnet tema for team-møter.

4. Hvordan bruke kartleggingsverktøyet som grunnlag for å fatte enkeltvedtak?

Kartleggingen skal vise om eleven har tilstrekkelig norskferdigheter til å følge ordinær undervisning, eller om han/hun trenger støtte for å tilegne seg kunnskaper i skolen.

Det er grunn til å anta at helt nyankomne elever har lite norskkunnskaper og høyst sannsynlig er på nivå 1 i grunnleggende norsk. Gjennom en grundig samtale med utgangspunkt i språkbiografien kan man få vite mye om elevens bakgrunn. Samtale rundt et bilde og noen spørsmål rundt et tema kan avdekke noe om muntlige ferdigheter og forståelse. I tillegg kan man få et inntrykk av elevens skriftlige ferdigheter på norsk ved å la eleven få prøve å lese en enkel tekst og skrive noen setninger. Det er ikke så mye som skal til for å fastslå at en elev er på nivå 1 i grunnleggende norsk.

Det samme kan gjøres for elever som kan noe norsk. Her bør man i tillegg se elevens ferdigheter opp mot kompetansemålene på trinnet som eleven tilhører.

Den som kartlegger, gir informasjon til rektor, som er ansvarlig for å fatte enkeltvedtaket.

5. Hvordan kartlegge underveis?

Kartleggingsmateriellet kan med fordel benyttes som et pedagogisk verktøy i undervisningen og bør brukes jevnlig gjennom hele skoleåret. Den viktigste kilden til informasjon om læringsprosessen ligger ikke i avmerkingen på sjekklistene, men i den utviklingen som skjer med eleven underveis, og i den informasjonen som kommer fram når lærer og elev samtaler om elevens språkutvikling.
Alle elevens arbeider muntlig og skriftlig kan brukes som grunnlag for kartlegging og vurdering. Alle lærere som underviser eleven, bør kjenne til kompetansemålene og «jeg kan»- utsagnene. Kartlegging bør være et tema både i elevsamtaler, foreldresamtaler og i lærersamarbeidet.

6. Hvordan bruke verktøyet i overgangssituasjoner for eksempel fra 7. trinn til ungdomstrinn?

Kartleggingsverktøyet, ”Eleven kan”-utsagnene og Min språkmappe er nyttige redskap for tilrettelegging av norskopplæringen på riktig nivå for elever som bytter skole i løpet av skoleåret, og for dem som står ved overgangen til et nytt årstrinn – både innenfor og mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet. Det samme gjelder ved overgangen mellom grunnskolen og videregående. Muligheten for at eleven innen rimelig tid vil kunne nå kompetansemålene på nivå 3 vil bli styrket dersom skolen tar utgangspunkt i de ferdighetene og kunnskapene eleven allerede har tilegnet seg innenfor de ulike områdene i læreplanen. Det er derfor viktig at det er gode rutiner for overføring av informasjon.

7. Er det vanlig at eleven er på ulike nivå innen ulike ferdigheter?

Det er ikke uvanlig at en elev er på ulike nivåer i de forskjellige ferdighetene. En elev kan ha gode muntlige ferdigheter og samtidig være på nivå 1 i lesing og skriving. En annen elev som har lært å lese og skrive på sitt morsmål, kan ha raskere progresjon skriftlig og trenge mer tid for å komme på nivå 2 i muntlige ferdigheter.

8. Jeg synes det er vanskelig å skille mellom de ulike nivåene, hvordan kan jeg vite at eleven er på et nytt nivå?

Noen av kompetansemålene vil eleven kunne mestre uten hjelp, andre med litt hjelp og eventuelt noen med mye hjelp. Ved å se på neste nivå og hva som forventes av eleven, vil lærer ha bakgrunn for å vurdere på hvilket nivå eleven ha best utbytte av undervisningen.
En elev som mestrer de fleste kompetansemålene innen et område uten hjelp, bør vurderes etter kompetansemålene på neste nivå.

9. Når er eleven klar for å gå over i ordinær norskundervisning?

Det kan være vanskelig å vurdere når en elev har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge ordinær opplæring. I veiledningen til kartleggingsverktøyet står det at “opplæring ut over nivå 3 forutsettes å skulle foregå på grunnlag av den ordinære norskplanen” (s 10). Når en elev er klar for å gå over i ordinær norskundervisning må imidlertid vurderes ut fra hvert enkelt tilfelle. Det er ikke nødvendigvis slik at eleven må være på nivå 3 innen alle områdene. Det er viktig å ta hensyn til elevens alder. For eksempel vil skriftspråklige ferdigheter på barnetrinnet ikke måtte tilsvare nivå 3. Likedan vil det være vanskelig for en elev på 1.-4. trinn å nå nivå 3 i området Språklæring. Et utgangspunkt for å vurdere elevens overgang til ordinær norskundervisning vil være kompetansemål i norsk for trinnet. Elevens lærere bør sammen med eleven vurdere elevens muligheter for tilstrekkelig utbytte av undervisningen i norskfaget.

Det skal fattes et enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring.

10. Hvordan kan lærernes skjønn kvalitetssikres?

Lærere som benytter kartleggingsverktøyet, bør samles regelmessig for å drøfte kartleggingen av elever og reflektere over egen undervisning. Dette vil kvalitetssikre lærernes skjønn og samtidig bidra til lærernes kompetanseutvikling. Et vurderingsfellesskap der man sammen ser på elevtekster og diskuterer mellomspråket til eleven vil bidra til å utvikle en forståelse for nivåene i grunnleggende norsk og dermed også bedre tilpasset opplæring for andrespråkselever.

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord