Overganger – grunnskole

Barnehagen og skolens innføringstilbud gir ofte trygge rammer for nyankomne barn og unge. Mange vil imidlertid begynne på skolen eller gå over fra innføringstilbud til ordinær undervisning etter relativt kort tid. For noen kan det skape usikkerhet og by på store utfordringer. Det er derfor vesentlig at ansatte på ulike nivåer samarbeider for å lette overgangen.

Overgang fra barnehage til første klasse i skolen

Samarbeid mellom barnehage, skole og hjem
Et godt samarbeid mellom barnehage og skole er avgjørende for å få til god overgang og sikre sammenheng i opplæringsløpet. Det bør derfor arrangeres møter der personalet kan utveksle erfaringer og samtale om metoder og innhold i barnehagetilbudet og den første tida i skolen.

For foreldrene er det viktig å bli forberedt på barnas overgang gjennom foreldremøter og samtaler med ansatte både i barnehagen og skolen. For barna er det viktig å bli kjent med skolen de skal begynne på, i løpet av det siste året de går i barnehagen. Det kan gjøres ved at skolen inviterer til møter med barna og deres foresatte før skolestart.

Hagaløkka_overgangFilm: Overgang barnehage – skole
På Hagaløkka skole i Asker inviteres alle skolestartere med familier til Skoleklubb hver måned det siste halvåret før de begynner på skolen. Formålet med skoleklubben er at barna skal få delta i hyggelige skoleforberedende aktiviteter samtidig som de foresatte får mulighet til å bli kjent med hverandre og den skolen barna skal begynne på. På Hagaløkka er det ansatt en overgangslærer som jobber to dager i uka i barnehagen og to dager på skolen. Det er overgangslæreren og lærere som skal ha elevene når de begynner i 1. klasse som har ansvar for Skoleklubben. Se filmen her.

Prosjektet Språkløftet
Ni kommuner deltok i et NAFO-prosjekt kalt Språkløftet som gikk over fire år, fra 2007 -2011. Ett av målene i prosjektet dreide seg om god sammenheng mellom barnehage og skole. Det ble laget en samlerapport fra prosjektene «Sammen om språk» der ett av kapitlene handler om overgang mellom barnehage og skole. Her gis det flere eksempler på gode tiltak som kan lette overgangen mellom barnehage og skole for barn og familier.
Last ned prosjektrapporten “Sammen om språk”.
Les prosjektrapportene fra de ulike kommunene.

Overgang fra innføringstilbud til ordinær klasse

Rutiner for overgang avhenger av organisering
Nyankomne minoritetsspråklige elever er en heterogen gruppe, og det er derfor ulikt hvor lenge de vil ha behov for et innføringstilbud. Uavhengig av om elevene skal fortsette på samme skole eller overføres til nærskolen, er det en fordel om de tidlig blir kjent med klassen de skal over i. Dette kan gjøres på flere måter. I mange kommuner er tilbudet organisert slik at elevene tilhører en ordinær klasse, men er hele eller deler av tiden i innføringstilbudet. For elever som har hele undervisningen i innføringsklasse, kan det legges til rette for hospitering i ordinær klasse. Rutiner for overgang mellom innføringstilbud og ordinært tilbud vil nødvendigvis avhenge av hvordan innføringstilbud i kommunen er organisert. Nedenfor følger to eksempler.

Overgang_barnetrinnFilm: Overgang mottaksklasse til ordinær klasse, barnetrinn
I Asker kommune er alle nyankomne elever samlet i velkomstklasser ved to skoler. Overføringsprosessen til den klassen en elev skal begynne i, starter allerede etter tre til fire måneder. Alle elevene i mottaksklassen har besøksuker i sine ordinære klasser hver femte uke, enten de skal fortsette på samme skole eller på en annen skole. Gjennom besøksukene får elevene anledning til å bli kjent med lærere og elever de skal være sammen med videre. Se filmen her.

Bankgata_overgangerFilm: Overgang fra innføringstilbud til ordinært tilbud, ungdomstrinn
På Bankgata ungdomsskole i Bodø gis det intensiv norskopplæring i innføringstilbud første halvdel av dagen, mens elevene følger ordinære timer på trinnet etter lunsj med støtte fra tospråklige lærere og andre individuelle tilpasninger. Timeplanen for hele skolen er tilpasset slik at flest mulig praktiske fag legges på slutten av dagen. En slik modell er mulig fordi de aller fleste nyankomne elever fortsetter på Bankgata når de er ferdige med innføringstilbudet. Se filmen her.

Samarbeid
Uansett modell er det viktig at samarbeidet mellom lærere i innføringstilbud og i ordinær klasse starter tidlig slik at lærerne sammen kan finne ut når og hvordan overgangen skal skje. Et tiltak for å sikre god overgang er samarbeidsmøter der elev, lærere og foresatte er til stede og kan utveksle relevant informasjon. Det er viktig at foreldrene får kommunisere på et språk de mestrer. Tospråklig lærere har derfor en sentral rolle. Dersom skolen ikke har lærere som behersker foreldrenes språk, bør det legges til rette for bruk av tolk.

Ved overgang til ordinær klasse må det foreligge en kartlegging som gir informasjon om elevens norskspråklige ferdigheter. En elev som har gått i innføringstilbud, vil som regel fortsatt ha behov for særskilt språkopplæring. Gode rutiner for informasjonsformidling kan sikre at eleven får opplæring på riktig nivå og får mulighet til god progresjon.

Etter overgang til ordinær opplæring

Elever med kort botid i Norge vil møte mange utfordringer både språklig og faglig når de er overført fra et innføringstilbud til ordinær undervisning. Innføringstilbudet skal ha gitt elevene et godt grunnlag å bygge videre på, men de vil fortsatt ha behov for tilpasset norskundervisning og tospråklig støtte i fagopplæringen. Det er vesentlig at lærere i fellesskap tar ansvar for elevenes språk- og fagutvikling Det er viktig at elevene får arbeide med utvikling av ord, begreper, språklige strukturer og ulike teksttyper i alle fag og på tvers av fag. Da vil de raskere både få god språkkompetanse og nå faglige mål.

Les mer om språkutviklende undervisning her.

Overgang fra barneskole til ungdomsskole

På skoler der barnetrinn og ungdomstrinn er samlokalisert, vil overgangen mellom trinnene antagelig oppleves som en fortsettelse av tidligere skolegang. Der hvor barnetrinn og ungdomstrinn er på ulike skoler, kan overgangen være mer krevende for eleven.

Samarbeid
Kartlegging som informerer om elevens norskferdigheter, må være kjent for ungdomsskolen slik at eleven kan få et tilrettelagt tilbud. Tilbudet om særskilt språkopplæring bør være klart ved skolestart.

Skolen bør sørge for at alle nyankomne elever og deres foresatte får god informasjon om det undervisningsopplegget eleven skal ha på ungdomstrinnet. Det må legges til rette slik at de nyankomne blir del av sosiale fellesskap.

Betydningen av tospråklige lærere
Flere skoler påpeker betydningen av tospråklige lærere i overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn. Siden tospråklige lærere ofte er ansatt i kommunen og arbeider på flere skoler, følger disse lærerne gjerne elevene mellom skoleslag. Å ha en lærer du allerede kjenner og er trygg på som snakker et språk du kan godt, kan oppleves som en stor støtte for mange nyankomne elever i overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn.

Overgang fra ungdomsskole til videregående skole

Overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring kan være spesielt utfordrende for nyankomne elever. Et godt samarbeid mellom skole og skoleeiere og lærere imellom kan lette overgangen. Det er også vesentlig at lærere samarbeider for å få til god sammenheng mellom innføringstilbud / særskilt språkopplæring og ordinær undervisning.

Årshjul for overgang mellom ungdomsskole og videregående
Mange steder er det etablert gode rutiner for overganger. I Nordland har fylkeskommunen i samarbeid med Bodø og Beiarn kommuner gått sammen om å lage et årshjul for 10. trinn som skal forberede elever, foresatte og lærere på overgangen til videregående. I dette årshjulet er det blant annet lagt inn foreldremøte for nyankomne elever, hospitering, kommunikasjon mellom rådgivere på de ulike skolene og overlevering av permer i grunnleggende norsk.
Last ned årshjul for samarbeid mellom grunnskole og videregående i Nordland, 2016-2017

Skole-hjem-samarbeid
For å forberede elever og foresatte til overgang til videregående opplæring kan det for eksempel arrangeres flerspråklige foreldremøter eller kurs, samt oppstartssamtaler med elever og foresatte. I filmen “Skole-hjem-samarbeid på videregående trinn” holdes et kurs for foreldre om utdanningsvalg i videregående opplæring som Akershus fylkeskommune har utarbeidet. Der informeres flerspråklige foreldre om det norske skolesystemet slik at de kan være med på å veilede sine barn når de skal velge programområde. Videre viser filmen et eksempel på en startsamtale første skoledag mellom en elev, en mor og elevens kontaktlærer.
Se filmen Skole-hjem-samarbeid på videregående trinn

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord