NAFO på nye OsloMet

NAFO er nå en del av Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved det nye universitetet OsloMet – storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus).

Løsrevet fra Utdanningsdirektoratet

Utdanningsdirektoratet har styrt den faglige virksomheten til Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) siden oppstarten i 2004, mens Høgskolen i Oslo og Akershus har hatt ansvaret for administrativ tilrettelegging. Fra og med 1. januar 2018 ble også det faglige ansvaret for senteret overført til Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet – storbyuniversitetet), og Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) overtok ansvaret. Overføringen skjedde etter en beslutning fra Kunnskapsdepartementet om at ansvaret for de ti nasjonale sentrene skulle overføres til ulike universiteter og høgskoler.

Positivt å bli en del av et sterkt fagmiljø

NAFOs leder Sigrun Aamodt ser på det som svært positivt å bli en del av Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI). Hun ser gode muligheter for faglig samarbeid og utveksling mellom NAFO og de ulike instituttene ved LUI. NAFO håper å kunne bidra til å styrke fakultetets fagmiljøer innen flerkulturell opplæring og ønsker å bidra til at kompetanseutviklingstiltak for barnehager og skoler er praksisrettede og relevante. NAFO er i god dialog med LUI om arbeidsoppgaver framover, men det er fremdeles en del som er uavklart.

Fortsatt tett på praksisfeltet

NAFO skal fremdeles arbeide med å fremme tilpasset og god opplæring av minoritetsspråklige barn, unge og voksne, og å utvikle inkluderende flerkulturelle læringsfellesskap i barnehager, skoler og voksenopplæringsinstitusjoner. Fag- og forskningsformidling og bistand til praksisfeltet vil fortsatt stå sentralt i dette arbeidet, og NAFO vil fortsette å holde kurs, arrangere konferanser og gi veiledning til barnehagemyndighet, skoleeiere og ansatte i barnehager, skole og PPT.

Tospråklig fagopplæring og nettressurser

NAFO vil fortsette med å utvikle og formidle flerspråklige nettressurser, og nettstedene Tema Morsmål og Skolekassa blir videreført. Prosjektet Fleksibel opplæring blir også videreført. Gjennom dette prosjektet får 120 elever rundt omkring i Norge tospråklig fagopplæring på nett av våre fire nettlærere i arabisk, somali og tigrinja i fagene matematikk og naturfag.

Stipendordning og tilskudd til læremidler

Hvert år lyses det ut stipend til minoritetsspråklige lærere for utdanning som gir formell kompetanse for undervisning i skolen. Nytt i år er at Utdanningsdirektoratet forvalter stipendet, mens NAFO bistår med råd og innstiller søkere. I tillegg vil NAFO fortsatt være kontakt ved spørsmål angående stipendordningen. Les mer om stipendordningen.

NAFO er også fagansvarlig for Utdanningsdirektoratets tilskuddsordning for læremidler og materiell til minoritetsspråklige barn og elever i barnehage, grunnskole og videregående skole.

NAFO på nye OsloMet – Storbyuniversitetet

12. januar 2018 vedtok Kongen i Statsråd at Høgskolen i Oslo og Akershus har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Denne endringen vil føre med seg endringer for hele institusjonen som det er for tidlig å si noe om på nåværende tidspunkt. NAFO vil imidlertid holde sine lesere fortløpende oppdatert om eventuelle endringer som vil få konsekvenser for våre samarbeidspartnere.

Les også:

Fakultet LUI overtar ansvaret for Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (www.hioa.no)

Kulturskolen som inkluderende arena

Kulturskolerådet har i løpet av det siste halvåret arrangert Kulturskoledagene forskjellige steder rundt i landet. NAFO har bidratt sammen med Ås internasjonale kultursenter på samlingene under temaet kulturskolen som inkluderende arena.
Kulturskolens verdigrunnlag slik det kommer til uttrykk i Rammeplanen for kulturskolen «Mangfold og fordypning», legger vekt på kulturaktiviteter som grunnlag for tilhørighet og fellesskap. Rammeplanen peker på kulturskolens potensial for å bidra til et mer inkluderende samfunn ved å gi opplevelse og muligheter for alle i samfunnet.

Få barn med utenlandsk opprinnelse i kulturskolen

Statistikk og forskning viser at representasjon av barn med utenlandsk opprinnelse er lav i kulturskolen. Norsk kulturskoleråd har tatt tak i dette. De har utarbeidet en strategi for hvordan kulturskolene kan lage arenaer for inkludering av flyktninger og innvandrere. Det kan være flere grunner til at kulturskoletilbudet ikke benyttes. Prisnivået kan være en forklaring. Derfor har flere kulturskoler satt ned prisen og tilbyr barn og unge i familier med lav inntekt delvis eller helt gratis plass i kulturskolen.

Gratis kulturlørdag

Foto: Kulturskolen i Grimstad

Ikke alle foreldre kjenner til kulturskolen og vet hva det innebærer. Da kan det være en ide å tilby smakebiter på hva kulturskolen har å tilby slik de gjør i Grimstad kommune. Der arranger de gratis kulturlørdag sju ganger i året. I og utenfor kulturskolens lokaler tilbys aktiviteter som kan falle i smak for noen og enhver: Sirkusskole, fortellerstund, kunstverksted, sang og musikk, eller bare frilek i utfoldelse med andre barn.

Ås internasjonale kultursenter

Ås internasjonale kultursenter er en del av Kulturskolen Ås kommune. Kulturskolen ønsker å ta samfunnsansvar og være mer enn en opplæringsinstitusjon. «Vi er et ressurssenter for alle som bor i kommunen, og vi legger til rette for at innvandrere, både voksne og barn, kan ta del i kulturtilbudene», sa rektor Alexandre Krohg Plur på kulturskoledagene.

Gratis kulturaktiviteter i Ås

Foto: Kulturskolen i Ås

Gjennom året arrangeres det flere gratis internasjonale fest- og aktivitetsdager ved Ås internasjonale kultursenter. Hver høst arrangeres Barnas Verdensdag og hver vår er det Internasjonal festdag. Ås internasjonal kultursenter har også åpne internasjonale kulturverksteder, konserter, utstillinger og arrangement. Flere av tilbudene er for hele familien.

 

Konferansen =Vi

Foto: Kulturskolerådet

14. mars arrangerer Norsk kulturskoleråd, Stiftelsen Fargespill og Larvik kommune konferansen  =VI. Konferansen fokuserer på at tilhørigheten og identiteten til alle må favnes i et større ’vi’, og at kunst og kultur kan spille en stor rolle i denne utvidelsen. Konferansen har som formål å legge til rette for at ulike kompetansemiljøer og aktører for kultur og inkludering får møte hverandre.

 

Årets vinner av Benjaminprisen

Benjaminprisen til Høyland ungdomsskole!

Årets Benjaminpris tildeles Høyland ungdomsskole i Sandnes kommune.

Arbeid mot rasisme og diskriminering

Skolen får prisen på grunn av sitt langsiktige og systematiske arbeid mot rasisme og diskriminering. Ved Høyland ungdomsskole, som er en av NAFOs fokusskoler, har de et faglig forankret arbeid for å fremme toleranse, inkludering, samarbeid og respekt. Lesson Study, DEMBRA, 2 Adresser, FlexID, Jentesnakk og Trivselslederprogrammet er eksempler på tiltak i skolens systematiske arbeid for å realisere likeverd og inkludering.

Juryens begrunnelse

Juryleder Guri Hjeltnes uttaler følgende: ”Høyland ungdomsskole viser en høy grad av bevissthet om at arbeid mot rasisme og diskriminering handler like mye om majoritetssamfunnets holdninger som gode integrerings- og inkluderingstiltak.” Juryen mener skolens forebyggende arbeid kombinerer integreringsarbeid med minoritetselever med holdningsskapende arbeid rettet mot majoritetselever.

Prisen overrekkes skolen av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen 30. januar. Dette er 16. gang prisen deles ut.

”Vi føler oss både ydmyke, takknemlige og stolte over å motta denne prisen, sier skolens rektor,” Vigdis Vatne.

NAFO gratulerer

NAFO gratulerer både elever, lærere og ledelse ved Høyland ungdomsskole! Vi håper prisen vil inspirere andre skoler rundt om i landet til å arbeide aktivt mot rasisme og diskriminering!

Benjaminprisen deles hvert år ut til en barne-, ungdoms- eller videregående skole som utmerker seg for sitt arbeid mot rasisme og diskriminering. Prisen er oppkalt etter Benjamin Hermansen som ble drept av erklærte nynazister da han var 15 år gammel.

Les mer

Høyland ungdomsskole
Juryens fulle begrunnelse for utdelingen av prisen for 2017 (pdf)

Filmer om språk i fagene

Alle fag har et fagspråk som omfatter fagord og spesifikke  uttrykksmåter. Fagspråket er forskjellig fra hverdagsspråket. Elevene trenger støtte i å lære fagspråket. Dette er alle læreres ansvar.

Filmserien Från vardagssnack til skolspråk

Sveriges Utbildningsradio har laget en filmserie om fag- og språkutviklende undervisning. Serien heter Från vardagssnack till skolspråk og består av fire filmer. Hver film varer omtrent en halv time. Vi får møte elever og lærere på ulike trinn og se hvordan de arbeider med å utvikle fagspråket samtidig som de lærer fagene. Lærerne tar i bruk ulike metoder og arbeidsmåter for å utvikle språket samtidig med faget. Lærerutdannere, forskere og andre eksperter utdyper temaer som for eksempel sjangerpedagogikk, scaffolding, reading to learn, lesestrategier og morsmålet som ressurs.

Om arbeid med fagordene

Att sakna ord/UR

Den første filmen,  Att sakna ord, handler om språk og makt og forskjeller mellom hverdagsspråk og skolespråk. Vi møter tre faglærere  på forskjellige klassetrinn. Filmen viser hvordan de arbeider med fagord, allmenne akademiske ord og lesestrategier.

Å se mønster og strukturer i språket

Att se mönster och strukturer/UR

Den andre filmen har tittelen  Att se mönster och strukturer. Den viser hvordan lærere kan arbeide fag- og språkutviklende gjennom å pakke ut fagtekster og vise strukturen i ulike tekster. Filmen belyser også hvordan arbeid i de praktisk-estetiske fagene kan bidra til å berike arbeidet i de teoretiske fagene.

Om å støtte elevenes læring

Att stötta elevens lärande/UR

Att stötta elevens lärande  er tittelen på det tredje programmet i serien. Den handler om hvordan lærerne kan bygge støttestillaser rundt elevenes læring, slik at de etter hvert kan stå på egne ben. Vi ser også eksempler på hvordan minoritetselevers morsmål kan tas i bruk som en ressurs i arbeidet.

Å hjelpe alle til å lykkes uavhengig av forkunnskaper

Att låta alla lyckas/UR

Hvem skal få prate mest på skolen? Lærerne vi møte i den siste filmen i serien svarer at elevene er de som skal snakke mest, ikke læreren. Filmen har tittelen Att låta alla lyckas. Den handler om at å arbeide språkutviklende i bunn og grunn er et spørsmål om demokratiutvikling. Sentrale temaer er fordeling av taletid, elevaktivitet, samhandling og bruk av digitale verktøy.

Relaterte lenker

 

 

Å undervise flerspråklige elever

Ønsker du å la elevene dine utnytte alle sine språklige ressurser for å få fullt utbytte av undervisningen, men synes det er vanskelig fordi du selv ikke kan alle språkene elevene snakker? Bli med inn i flerspråklige klasserom i New York og bli inspirert av hvordan lærerne jobber der.

Fra teori til praksis – fem korte filmer

Serien Teaching bilinguals (even if you’re not one) består av fem korte filmer som knytter forskning på flerspråklighet sammen med praksis. Filmene er laget i forbindelse med forskningsprosjektet CUNY-NYSIEB i New York, og et viktig utgangspunkt er at lærere må utnytte elevenes språklige bakgrunn for å kunne utdanne dem. I første episode blir du introdusert for begrepet «translanguaging» som handler om å ta i bruk alle språk man kan for å få mest mulig ut av kommunikasjonen. De neste episodene viser konkrete eksempler på hvordan lærere utnytter elevenes språklige ressurser på barne- og ungdomsskoler i New York.

Hva er «translanguaging»?

Flerspråklige elever bruker alle sine språklige ressurser, inkludert elementer fra flere språk for å møte kommunikative og akademiske krav i det nye språket og for å lære utfordrende nytt faginnhold. Kritisk, fleksibel og kreativ bruk av flere språk for å kunne kommunisere på best mulig måte kalles «translanguaging».

Språket som et verktøy for å lære

Når man lærer et nytt språk, er det selvsagt viktig å arbeide med å uttrykke seg korrekt både skriftlig og muntlig. Dette er avgjørende for å bestå eksamener og bli dyktige språkbrukere slik samfunnet krever. I slike tilfeller er det å lære språket som er det sentrale målet med undervisningen. Men store deler av undervisningstiden, både i norsk og ikke minst i andre fag, er målet verken grammatikk, rettskriving eller uttale. Langt oftere handler det om å lære seg nye begreper, trekke slutninger og få en dypere forståelse av faginnhold. I skolen øver man også mye på hvordan man skal nå fram med et budskap. I disse tilfellene brukes språket som et middel for å lære, for å ta til seg eller formidle tanker, meninger eller kunnskap. Hvis målet er å lære nytt faginnhold, eller å bli flinkere til å resonnere og tenke kritisk, vil elevene lære mest dersom de får bruke alle sine språklige ressurser for å skape mening.

Bruk av flere språk i undervisningen?

Mange elever snakker lite norsk utenfor skolen, og har derfor behov for å snakke mest mulig norsk de timene de er på skolen hver dag. Mange lærere kan derfor være skeptiske til bruk av flere språk i undervisningen fordi de er redde for at elevene ikke får tilstrekkelige muligheter til å praktisere det norske språket. Det er selvsagt viktig at elever som har behov for å praktisere norsk, oppfordres til å bruke så mye norsk som mulig. Men dersom elevenes språklige bakgrunn ansees som et hinder, snarere enn som en ressurs for læring, kan det ende med at elevene føler seg utrygge og ikke tør å delta i kommunikasjonen i det hele tatt. En klasseromskultur der det for eksempel er rom for å notere for seg selv på morsmålet før man skal presentere noe på norsk, og der det er åpning for å bruke ord fra andre språk der man sitter fast, kan hjelpe elevene til å bli tryggere i kommunikasjonssituasjonen, og det er større sjanse for at de vil delta mer aktivt i undervisningen og dermed også lære mer norsk.

Eksempler fra praksis

Så hvordan kan du som lærer hjelpe elevene til å utnytte alle sine språk i klasserommet så det gir størst mulig læringseffekt? I episode 2-5 i Teaching bilinguals (even if you’re not one) får du se ulike eksempler på hvordan det kan gjøres i praksis. Episode 2 handler om hvordan lærere kan ønske velkommen og støtte elevenes flerspråklighet i klasserommet. I episode 3 har læreren latt elevene lage flerspråklige tegneserier. Episode 4 handler om hvordan du kan lære å kjenne elevene dine selv om dere kanskje ikke alltid har et felles språk å snakke om følelser på. I siste episode får vi en titt inn i et tospråklig klasserom der all undervisning foregår på engelsk og spansk, og vi får høre om fordelene med tospråklig undervisning med en lærer som kan begge språk.

Les mer:
Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord