Å undervise flerspråklige elever

Ønsker du å la elevene dine utnytte alle sine språklige ressurser for å få fullt utbytte av undervisningen, men synes det er vanskelig fordi du selv ikke kan alle språkene elevene snakker? Bli med inn i flerspråklige klasserom i New York og bli inspirert av hvordan lærerne jobber der.

Fra teori til praksis – fem korte filmer

Serien Teaching bilinguals (even if you’re not one) består av fem korte filmer som knytter forskning på flerspråklighet sammen med praksis. Filmene er laget i forbindelse med forskningsprosjektet CUNY-NYSIEB i New York, og et viktig utgangspunkt er at lærere må utnytte elevenes språklige bakgrunn for å kunne utdanne dem. I første episode blir du introdusert for begrepet «translanguaging» som handler om å ta i bruk alle språk man kan for å få mest mulig ut av kommunikasjonen. De neste episodene viser konkrete eksempler på hvordan lærere utnytter elevenes språklige ressurser på barne- og ungdomsskoler i New York.

Hva er «translanguaging»?

Flerspråklige elever bruker alle sine språklige ressurser, inkludert elementer fra flere språk for å møte kommunikative og akademiske krav i det nye språket og for å lære utfordrende nytt faginnhold. Kritisk, fleksibel og kreativ bruk av flere språk for å kunne kommunisere på best mulig måte kalles «translanguaging».

Språket som et verktøy for å lære

Når man lærer et nytt språk, er det selvsagt viktig å arbeide med å uttrykke seg korrekt både skriftlig og muntlig. Dette er avgjørende for å bestå eksamener og bli dyktige språkbrukere slik samfunnet krever. I slike tilfeller er det å lære språket som er det sentrale målet med undervisningen. Men store deler av undervisningstiden, både i norsk og ikke minst i andre fag, er målet verken grammatikk, rettskriving eller uttale. Langt oftere handler det om å lære seg nye begreper, trekke slutninger og få en dypere forståelse av faginnhold. I skolen øver man også mye på hvordan man skal nå fram med et budskap. I disse tilfellene brukes språket som et middel for å lære, for å ta til seg eller formidle tanker, meninger eller kunnskap. Hvis målet er å lære nytt faginnhold, eller å bli flinkere til å resonnere og tenke kritisk, vil elevene lære mest dersom de får bruke alle sine språklige ressurser for å skape mening.

Bruk av flere språk i undervisningen?

Mange elever snakker lite norsk utenfor skolen, og har derfor behov for å snakke mest mulig norsk de timene de er på skolen hver dag. Mange lærere kan derfor være skeptiske til bruk av flere språk i undervisningen fordi de er redde for at elevene ikke får tilstrekkelige muligheter til å praktisere det norske språket. Det er selvsagt viktig at elever som har behov for å praktisere norsk, oppfordres til å bruke så mye norsk som mulig. Men dersom elevenes språklige bakgrunn ansees som et hinder, snarere enn som en ressurs for læring, kan det ende med at elevene føler seg utrygge og ikke tør å delta i kommunikasjonen i det hele tatt. En klasseromskultur der det for eksempel er rom for å notere for seg selv på morsmålet før man skal presentere noe på norsk, og der det er åpning for å bruke ord fra andre språk der man sitter fast, kan hjelpe elevene til å bli tryggere i kommunikasjonssituasjonen, og det er større sjanse for at de vil delta mer aktivt i undervisningen og dermed også lære mer norsk.

Eksempler fra praksis

Så hvordan kan du som lærer hjelpe elevene til å utnytte alle sine språk i klasserommet så det gir størst mulig læringseffekt? I episode 2-5 i Teaching bilinguals (even if you’re not one) får du se ulike eksempler på hvordan det kan gjøres i praksis. Episode 2 handler om hvordan lærere kan ønske velkommen og støtte elevenes flerspråklighet i klasserommet. I episode 3 har læreren latt elevene lage flerspråklige tegneserier. Episode 4 handler om hvordan du kan lære å kjenne elevene dine selv om dere kanskje ikke alltid har et felles språk å snakke om følelser på. I siste episode får vi en titt inn i et tospråklig klasserom der all undervisning foregår på engelsk og spansk, og vi får høre om fordelene med tospråklig undervisning med en lærer som kan begge språk.

Les mer:

Flerspråklige fortellinger

På NAFO sitt nettsted “Tema Morsmål” finnes en samling med flerspråklige fortellinger. Fortellingene har opprinnelse i ulike land og er tospråklige med norsk og et annet morsmål. Fortellingene kan brukes både i barnehage og skole. «Den rike mannen og bonden» er et nytt tilskudd til samlingen.

Den rike mannen og bonden

Fortellingen om den rike mannen og bonden handler om en rik og selvgod mann som møter en fattig bonde. De bor begge i en liten arabisk by. En dag møtes de på vei til byens basar, og kommer i konflikt med hverandre. Et viktig budskap i fortellingen er at arroganse og selvgodhet ikke lønner seg. Animasjonsfilmen foreligger på arabisk og norsk. Flere språk vil komme til etter hvert.

Den rike mannen og bonden – en fortelling på arabisk og norsk

Å lære gjennom fortellinger

NAFO har satset på flerspråklige fortellinger fordi slike fortellinger være en fin måte å introdusere barn for nye ord og begreper. Flerspråklige fortellinger kan virke inkluderende ved at de fortelles på norsk og et annet morsmål.

NAFO har også publisert en fagartikkel på Tema Morsmål om å lære gjennom fortellinger. Artikkelen framhever at barn kan utvikle både sosiale, kognitive og språklige ferdigheter gjennom fortellinger.
Fagartikkelen “Å lære gjennom fortellinger”

Matematikk med flerspråklig fortelling

Matematikksenteret har utviklet et matematikkopplegg basert på fortellingen om Hatteselgeren, en fortelling fra Sri Lanka. Fortellingen finnes i fire tospråklige versjoner – norsk kombinert med tamil, persisk, somali eller urdu.

Matematikksenterets opplegg i tilknytning til “Hatteselgeren”

 

Rasisme i norske skoler?

Rapport fra Antirasistisk senter

Skolen er en av samfunnsarenaene hvor ungdom i størst grad melder fra om opplevelser med rasisme. Det viser rapporten «Vi vil ikke leke med deg fordi du er brun» – En undersøkelse av opplevd rasisme blant ungdom, utgitt av Antirasistisk senter i august 2017. Bakgrunnen for rapporten var økningen i antall henvendelser til Antirasistisk senter. De ønsket derfor å kartlegge i hvilken grad norske ungdommer opplever rasisme, diskriminering, urettferdighet eller negativ behandling på grunn av hudfarge, avstamming, etnisitet, religion eller livssyn. Blant dem som i undersøkelsen oppgav at de hadde en eller begge foreldre født i et annet land, sa en fjerdedel at de opplevde rasisme, diskriminering eller urettferdig behandling regelmessig i skoletiden.

Skolene har gjort for lite

“Det du opplever i ungdomstida preger deg resten av livet, hvem du blir og hvordan du forholder deg til andre mennesker”. Dette utsagnet fra en av de som ble intervjuet, viser nødvendigheten av at skolene arbeider med å motvirke rasisme. I rapporten påpekes det som urovekkende at skolene virker dårlig forberedt på å følge opp rasistiske hendelser mellom elever. Det rapporteres om fravær av eller mangelfull oppfølging, og mange lærere synes usikre på hvordan de skal håndtere rasisme, eller de ser ikke helt ut til å forstå alvoret. Flere informanter har også erfart at lærerne gjennomgående har lavere forventninger til elever som ikke er etnisk norske. De forteller om lærere som blir overrasket hvis de snakker godt norsk eller får gode karakterer.

Krenkelser, mobbing og rasisme på dagsorden i skolen

I en tid der innvandring og konsekvenser av innvandring diskuteres i stor grad, vil det også være naturlig å snakke om rasisme og hva det gjør med dem som opplever dette. Mobbing og rasisme er ikke det samme, men fenomenene er beslektet og har å gjøre med ulike former for krenkelse. Det finnes materiell lærere kan benytte seg av for å ta opp disse temaene i skolen. Det er imidlertid viktig å påpeke at kunnskap om minoritetsgrupper og rasisme ikke er tilstrekkelig for å motvirke fordommer. Det må samtidig arbeides med holdninger.

Nyttige ressurser for læreren:

Nettsted med undervisningsopplegg på alle nivåer fra barnehage til videregående.

 
Nettsted med undervisningsopplegg knyttet til nasjonale minoriteter for ungdomstrinn og videregående.
 

Benjaminprisen

Mange skoler arbeider for å motvirke rasisme og forhåpentligvis er det nå mange skoler som er blitt foreslått som årets Benjaminpris-vinner. En elev ved Løkenåsen skole, skolen som var fjorårets vinner av prisen, fortalte i et innlegg i Aftenposten om hva de gjør ved hennes skole: Skolen min vant Benjaminprisen. Her er noe av det vi gjør.

Les mer:

Lovendringsforslag om tidlig innsats

Høringsforslag om tidlig innsats

Kunnskapsdepartementet foreslår endringer i opplæringsloven og friskoleloven som forplikter skolene til å gi intensiv opplæring i lesing, skriving og regning til elever på 1. – 4. trinn som står i fare for å bli hengende etter i opplæringen. Forslaget har vært ute på høring med frist 20. september. NAFO har sendt inn høringsuttalelse og støtter ikke lovendringsforslaget. Vi ser en risiko for at minoritetsspråklige elever med dette forslaget ikke får den opplæringen de kan ha krav på.

Tidlig innsats ivaretas i gjeldende lovverk

NAFO ser positivt på departementets innstilling til tidlig innsats og iverksetting av tiltak med en gang det er behov. Det er også positivt at skolen og skoleeier har en tettere oppfølging av den enkelte elev. NAFO mener imidlertid at kommunens plikt til å sette inn tidlige tiltak allerede er tilstrekkelig ivaretatt i gjeldende lovtekst i Opplæringslova § 1-3. Tilpassa opplæring og tidleg innsats:

På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning.

Endringsforslaget reiser mange spørsmål

Kunnskapsdepartementet foreslår nå et tillegg til den allerede eksisterende lovteksten:

På 1. til 4. årstrinn, skal skolen sørgje for at elevar som står i fare for å bli hengande etter i lesing, skriving eller rekning raskt får eigna intensiv opplæring slik at forventa progresjon blir nådd.

Fra departementets side beskrives lovforslaget som et forsøk på å konkretisere prinsippet tilpasset opplæring. NAFO mener imidlertid forslaget inneholder flere uklarheter, blant annet hva som menes med å “henge etter”, hvem som skal vurdere hvilke elever som skal ha “intensiv opplæring”, hvordan slik vurdering skal foregå, hva innholdet i den “intensive opplæringen” skal være og hvor lenge denne opplæringen skal vare. Videre er det usikkert hvilke konsekvenser en slik lovendring vil få for minoritetsspråklige elever. NAFO frykter at de negative konsekvensene av denne lovendringen vil være større enn de eventuelle positive effektene.

Minoritetsspråklige elever er ikke nevnt i høringsnotatet

NAFO savner en presisering av hvordan lovforslaget skal sees i sammenheng med § 2-8. i Opplæringslova. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar. Minoritetsspråklige elever med svake norskferdigheter er en gruppe som står i fare for å «henge etter» i lesing, skriving og regning. Denne gruppen er ikke nevnt i lovforslaget. Det er derimot elever som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker. I mange tilfeller kan det være vanskelig å avgjøre hva som er tidlige tegn på lese- og skrivevansker og hva som skyldes at norskferdighetene ikke er godt nok utviklet. Det kan også være vanskelig å få tilstrekkelig utbytte av matematikkundervisningen dersom den foregår på et språk eleven ikke har tilstrekkelige ferdigheter i. NAFO ser ved dette lovforslaget en risiko for at det settes inn tiltak på feil grunnlag.

Skolen har plikt til å kartlegge minoritetsspråklige elevers kunnskap i norsk før et vedtak om særskilt språkopplæring fattes. Det nevnte forslaget må ikke føre til at slik kartlegging nedprioriteres til fordel for generell kartlegging før tiltak om intensiv opplæring.

Lenker

Særskilt språkopplæring – tidlig innsats

Store forskjeller i norsk skole

Ifølge Stortingsmelding 21: Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen (2016 – 2017) er skolen i Norge preget av store ulikheter, både mellom klasserom på samme skole, mellom skoler i samme kommune og mellom kommuner og landsdeler. Dette gjelder også for nyankomne elever. Evaluering av særskilt språkopplæring og innføringstilbud (Rambøll 2016) viser at forskjellene er store mellom skoler og skoleeiere når det gjelder kunnskap om og villighet til å prioritere særskilt språkopplæring. Siden det er den enkelte skoleeier og skole som er ansvarlig for å organisere opplæringen, er situasjonen for nyankomne elever svært forskjellig avhengig av hvilken kommune elevene kommer til.

For barn og unge i skolen med kort botid i Norge er tidlig innsats spesielt viktig. Særskilt språkopplæring er et tiltak som er viktig for tidlig innsats (Meld. St. 21: 59).

Norsk og fag fra første stund

Særskilt språkopplæring innebærer både norskopplæring og tospråklig fagopplæring eller morsmålsopplæring. I tillegg til å lære norsk, skal nyankomne elever lære seg fag. Dersom ikke elevene får særskilt språkopplæring, kan det føre til svake norskferdigheter, dårlig læringsutbytte og dårlig inkludering i skolen og i samfunnet for øvrig. I Stortingsmelding 21 pekes det på nødvendigheten av å gi barn og unge som kommer til landet underveis i skoleløpet, en god opplæring. Lykkes vi ikke med det, kan kostnadene for samfunnet bli store.

Viktige faktorer i opplæringen

Nihad Bunar, professor i utdanningssosiologi ved Stockholms universitet, har forsket på opplæring av nyankomne elever i Sverige. Han trekker fram følgende faktorer som er viktige for en god mottakelse av nyankomne elever:

  • kartlegg elevens kunnskaper, ferdigheter og behov ved oppstart
  • gi opplæring i både språk og fag fra begynnelsen
  • benytt elevens morsmål som en ressurs i opplæringen
  • sørg for godt samarbeid internt på skolen, med foreldre og med andre instanser, slik at man får en felles forståelse og føler et felles ansvar

(Bunar, i Skolporten 2015)

Behov for kompetanseheving

Evalueringen av særskilt språkopplæring og innføringstilbud (Rambøll 2016) viser at det er behov for kompetanseheving blant lærere for å sikre et godt tilbud til minoritetsspråklige elever. I NAFOs kurspakker om nyankomne elever ligger det forelesninger, filmer og gode råd til mottak av nyankomne elever og om innholdet i undervisningen.

Gå til kurspakker om nyankomne elever her

Les mer:
Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord