Flerspråklige fortellinger

På NAFO sitt nettsted «Tema Morsmål» finnes en samling med flerspråklige fortellinger. Fortellingene har opprinnelse i ulike land og er tospråklige med norsk og et annet morsmål. Fortellingene kan brukes både i barnehage og skole. «Den rike mannen og bonden» er et nytt tilskudd til samlingen.

Den rike mannen og bonden

Fortellingen om den rike mannen og bonden handler om en rik og selvgod mann som møter en fattig bonde. De bor begge i en liten arabisk by. En dag møtes de på vei til byens basar, og kommer i konflikt med hverandre. Et viktig budskap i fortellingen er at arroganse og selvgodhet ikke lønner seg. Animasjonsfilmen foreligger på arabisk og norsk. Flere språk vil komme til etter hvert.

Den rike mannen og bonden – en fortelling på arabisk og norsk

Å lære gjennom fortellinger

NAFO har satset på flerspråklige fortellinger fordi slike fortellinger være en fin måte å introdusere barn for nye ord og begreper. Flerspråklige fortellinger kan virke inkluderende ved at de fortelles på norsk og et annet morsmål.

NAFO har også publisert en fagartikkel på Tema Morsmål om å lære gjennom fortellinger. Artikkelen framhever at barn kan utvikle både sosiale, kognitive og språklige ferdigheter gjennom fortellinger.
Fagartikkelen «Å lære gjennom fortellinger»

Matematikk med flerspråklig fortelling

Matematikksenteret har utviklet et matematikkopplegg basert på fortellingen om Hatteselgeren, en fortelling fra Sri Lanka. Fortellingen finnes i fire tospråklige versjoner – norsk kombinert med tamil, persisk, somali eller urdu.

Matematikksenterets opplegg i tilknytning til «Hatteselgeren»

 

Rasisme i norske skoler?

Rapport fra Antirasistisk senter

Skolen er en av samfunnsarenaene hvor ungdom i størst grad melder fra om opplevelser med rasisme. Det viser rapporten «Vi vil ikke leke med deg fordi du er brun» – En undersøkelse av opplevd rasisme blant ungdom, utgitt av Antirasistisk senter i august 2017. Bakgrunnen for rapporten var økningen i antall henvendelser til Antirasistisk senter. De ønsket derfor å kartlegge i hvilken grad norske ungdommer opplever rasisme, diskriminering, urettferdighet eller negativ behandling på grunn av hudfarge, avstamming, etnisitet, religion eller livssyn. Blant dem som i undersøkelsen oppgav at de hadde en eller begge foreldre født i et annet land, sa en fjerdedel at de opplevde rasisme, diskriminering eller urettferdig behandling regelmessig i skoletiden.

Skolene har gjort for lite

«Det du opplever i ungdomstida preger deg resten av livet, hvem du blir og hvordan du forholder deg til andre mennesker». Dette utsagnet fra en av de som ble intervjuet, viser nødvendigheten av at skolene arbeider med å motvirke rasisme. I rapporten påpekes det som urovekkende at skolene virker dårlig forberedt på å følge opp rasistiske hendelser mellom elever. Det rapporteres om fravær av eller mangelfull oppfølging, og mange lærere synes usikre på hvordan de skal håndtere rasisme, eller de ser ikke helt ut til å forstå alvoret. Flere informanter har også erfart at lærerne gjennomgående har lavere forventninger til elever som ikke er etnisk norske. De forteller om lærere som blir overrasket hvis de snakker godt norsk eller får gode karakterer.

Krenkelser, mobbing og rasisme på dagsorden i skolen

I en tid der innvandring og konsekvenser av innvandring diskuteres i stor grad, vil det også være naturlig å snakke om rasisme og hva det gjør med dem som opplever dette. Mobbing og rasisme er ikke det samme, men fenomenene er beslektet og har å gjøre med ulike former for krenkelse. Det finnes materiell lærere kan benytte seg av for å ta opp disse temaene i skolen. Det er imidlertid viktig å påpeke at kunnskap om minoritetsgrupper og rasisme ikke er tilstrekkelig for å motvirke fordommer. Det må samtidig arbeides med holdninger.

Nyttige ressurser for læreren:

Nettsted med undervisningsopplegg på alle nivåer fra barnehage til videregående.

 
Nettsted med undervisningsopplegg knyttet til nasjonale minoriteter for ungdomstrinn og videregående.
 

Benjaminprisen

Mange skoler arbeider for å motvirke rasisme og forhåpentligvis er det nå mange skoler som er blitt foreslått som årets Benjaminpris-vinner. En elev ved Løkenåsen skole, skolen som var fjorårets vinner av prisen, fortalte i et innlegg i Aftenposten om hva de gjør ved hennes skole: Skolen min vant Benjaminprisen. Her er noe av det vi gjør.

Les mer:

Lovendringsforslag om tidlig innsats

Høringsforslag om tidlig innsats

Kunnskapsdepartementet foreslår endringer i opplæringsloven og friskoleloven som forplikter skolene til å gi intensiv opplæring i lesing, skriving og regning til elever på 1. – 4. trinn som står i fare for å bli hengende etter i opplæringen. Forslaget har vært ute på høring med frist 20. september. NAFO har sendt inn høringsuttalelse og støtter ikke lovendringsforslaget. Vi ser en risiko for at minoritetsspråklige elever med dette forslaget ikke får den opplæringen de kan ha krav på.

Tidlig innsats ivaretas i gjeldende lovverk

NAFO ser positivt på departementets innstilling til tidlig innsats og iverksetting av tiltak med en gang det er behov. Det er også positivt at skolen og skoleeier har en tettere oppfølging av den enkelte elev. NAFO mener imidlertid at kommunens plikt til å sette inn tidlige tiltak allerede er tilstrekkelig ivaretatt i gjeldende lovtekst i Opplæringslova § 1-3. Tilpassa opplæring og tidleg innsats:

På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning.

Endringsforslaget reiser mange spørsmål

Kunnskapsdepartementet foreslår nå et tillegg til den allerede eksisterende lovteksten:

På 1. til 4. årstrinn, skal skolen sørgje for at elevar som står i fare for å bli hengande etter i lesing, skriving eller rekning raskt får eigna intensiv opplæring slik at forventa progresjon blir nådd.

Fra departementets side beskrives lovforslaget som et forsøk på å konkretisere prinsippet tilpasset opplæring. NAFO mener imidlertid forslaget inneholder flere uklarheter, blant annet hva som menes med å «henge etter», hvem som skal vurdere hvilke elever som skal ha «intensiv opplæring», hvordan slik vurdering skal foregå, hva innholdet i den «intensive opplæringen» skal være og hvor lenge denne opplæringen skal vare. Videre er det usikkert hvilke konsekvenser en slik lovendring vil få for minoritetsspråklige elever. NAFO frykter at de negative konsekvensene av denne lovendringen vil være større enn de eventuelle positive effektene.

Minoritetsspråklige elever er ikke nevnt i høringsnotatet

NAFO savner en presisering av hvordan lovforslaget skal sees i sammenheng med § 2-8. i Opplæringslova. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar. Minoritetsspråklige elever med svake norskferdigheter er en gruppe som står i fare for å «henge etter» i lesing, skriving og regning. Denne gruppen er ikke nevnt i lovforslaget. Det er derimot elever som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker. I mange tilfeller kan det være vanskelig å avgjøre hva som er tidlige tegn på lese- og skrivevansker og hva som skyldes at norskferdighetene ikke er godt nok utviklet. Det kan også være vanskelig å få tilstrekkelig utbytte av matematikkundervisningen dersom den foregår på et språk eleven ikke har tilstrekkelige ferdigheter i. NAFO ser ved dette lovforslaget en risiko for at det settes inn tiltak på feil grunnlag.

Skolen har plikt til å kartlegge minoritetsspråklige elevers kunnskap i norsk før et vedtak om særskilt språkopplæring fattes. Det nevnte forslaget må ikke føre til at slik kartlegging nedprioriteres til fordel for generell kartlegging før tiltak om intensiv opplæring.

Lenker

Særskilt språkopplæring – tidlig innsats

Store forskjeller i norsk skole

Ifølge Stortingsmelding 21: Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen (2016 – 2017) er skolen i Norge preget av store ulikheter, både mellom klasserom på samme skole, mellom skoler i samme kommune og mellom kommuner og landsdeler. Dette gjelder også for nyankomne elever. Evaluering av særskilt språkopplæring og innføringstilbud (Rambøll 2016) viser at forskjellene er store mellom skoler og skoleeiere når det gjelder kunnskap om og villighet til å prioritere særskilt språkopplæring. Siden det er den enkelte skoleeier og skole som er ansvarlig for å organisere opplæringen, er situasjonen for nyankomne elever svært forskjellig avhengig av hvilken kommune elevene kommer til.

For barn og unge i skolen med kort botid i Norge er tidlig innsats spesielt viktig. Særskilt språkopplæring er et tiltak som er viktig for tidlig innsats (Meld. St. 21: 59).

Norsk og fag fra første stund

Særskilt språkopplæring innebærer både norskopplæring og tospråklig fagopplæring eller morsmålsopplæring. I tillegg til å lære norsk, skal nyankomne elever lære seg fag. Dersom ikke elevene får særskilt språkopplæring, kan det føre til svake norskferdigheter, dårlig læringsutbytte og dårlig inkludering i skolen og i samfunnet for øvrig. I Stortingsmelding 21 pekes det på nødvendigheten av å gi barn og unge som kommer til landet underveis i skoleløpet, en god opplæring. Lykkes vi ikke med det, kan kostnadene for samfunnet bli store.

Viktige faktorer i opplæringen

Nihad Bunar, professor i utdanningssosiologi ved Stockholms universitet, har forsket på opplæring av nyankomne elever i Sverige. Han trekker fram følgende faktorer som er viktige for en god mottakelse av nyankomne elever:

  • kartlegg elevens kunnskaper, ferdigheter og behov ved oppstart
  • gi opplæring i både språk og fag fra begynnelsen
  • benytt elevens morsmål som en ressurs i opplæringen
  • sørg for godt samarbeid internt på skolen, med foreldre og med andre instanser, slik at man får en felles forståelse og føler et felles ansvar

(Bunar, i Skolporten 2015)

Behov for kompetanseheving

Evalueringen av særskilt språkopplæring og innføringstilbud (Rambøll 2016) viser at det er behov for kompetanseheving blant lærere for å sikre et godt tilbud til minoritetsspråklige elever. I NAFOs kurspakker om nyankomne elever ligger det forelesninger, filmer og gode råd til mottak av nyankomne elever og om innholdet i undervisningen.

Gå til kurspakker om nyankomne elever her

Les mer:

Velkommen til et nytt barnehage- og skoleår!

NAFO ser fram til samarbeid og kontakt med tidligere og nye samarbeidspartnere i hele landet. Vi fortsetter vårt arbeid med å utvikle læringsressurser og drive kompetanseutvikling som skal bidra til å fremme inkludering og likeverdig opplæring i barnehager og skoler.

Foreldresamarbeid

Mange barnehager og skoler møter nye barn, elever og foreldre med andre morsmål enn norsk. På nettstedet Tema morsmål har vi informasjon til foreldre til barnehagebarn på mange språk. Gå til heftet Barn i flerspråklige familier her.
Dere kan også finne informasjon til foreldre på ulike språk på FUGs hjemmeside her.

Nyankomne barn og elever

NAFO har egne sider om nyankomne barn og elever. Her kan dere blant annet lese om organisering og mottak av nyankomne og se eksempler fra ulike kommuner, fylker, barnehager og skoler.

Les mer:

Ressurser til ansatte i barnehage

Barnehageressursene på NAFOs hjemmeside er nå oppdatert etter den nye rammeplanen som trådte i kraft 1.8.2017. Her vil du finne ideer til hvordan barnehagen kan arbeide med språk i en flerspråklig barnegruppe, hvordan samarbeidet med foreldrene kan styrkes, hvordan mangfold kan synliggjøres i barnehagen og hvordan kommuner kan organisere arbeidet med flerspråklige og flerkulturelle perspektiver.
Les mer:
Arbeidsmåter – barnehage

Ressurser til lærere

På NAFOs læringsressurs-sider er det mye nyttig stoff til lærere som underviser minoritetsspråklige elever, uansett fag.
Les mer:

 

Med ønske om et godt barnehage- og skoleår!

Sigrun Aamodt
Leder, NAFO

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord