Muntlige ferdigheter

Arbeid med muntlige ferdigheter er nødvendig for å gi elever og deltakere et middel til å ta til seg og formidle kunnskaper. Når man er i ferd med å lære et nytt språk, er muntlig interaksjon viktig for å utvikle lytteforståelse og øve på å bruke språklyder, ord og uttrykk. Muntlig språkbeherskelse har også stor betydning for utviklingen av lese- og skriveferdigheter. Denne siden inneholder tekster, litteratur, filmer og tips til hvordan man kan arbeide systematisk med muntlighet i ulike fag.

Hva?

Muntlige ferdigheter er sentralt i alle fag på alle trinn i Kunnskapsløftet. Muntlige ferdigheter dreier seg om «å skape mening gjennom å lytte, tale og samtale» (jf. Udir 2012).

Muntlighet i læreplanene

Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter – lytte og tale:

Hovedområdet lytte og tale dreier seg om å forstå norsk tale, utvide ordforråd og begreper og gjøre seg forstått på norsk. Det innebærer å lytte og gjenkjenne språklige størrelser som lyder, ord, uttrykk og begreper, og å kunne bruke disse i egen tale. Videre omfatter hovedområdet utvikling av kommunikative ferdigheter gjennom muntlig språkbruk i forskjellige situasjoner og i arbeid med ulike temaer (Udir 2007).

Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge – videregående opplæring

Muntlige ferdigheter i norsk er å skape mening gjennom å lytte, samtale og tale, og å kunne tilpasse språket til formål og mottaker. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å mestre ulike muntlige kommunikasjonsformer og å kunne planlegge og framføre muntlige presentasjoner av ulik art. Utviklingen av muntlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med muntlige sjangere og strategier i stadig mer komplekse lytte- og talesituasjoner. Det innebærer å lytte aktivt og å forstå og samtale om norskfaglige emner og problemstillinger og tekster av økende omfang og kompleksitet. Det innebærer videre å bruke det muntlige språket stadig mer presist og nyansert i samtaler og i andre typer muntlige tekster, selv om kravene til muntlig språkkompetanse ikke er like høye som for elever med norsk som førstespråk. For elever med kort botid i Norge vil systematisk arbeid med muntlige ferdigheter også være særlig viktig for utviklingen av gode lese- og skriveferdigheter.

Hvorfor?

Sofienberg vgsMuntlige ferdigheter i skolen er viktig både for å kunne delta og bli hørt i samfunns-, arbeids- og privatliv og som et avgjørende redskap for å tilegne seg og formidle kunnskaper i alle fag (Udir 2012:5). I dialog med andre kan man trene på ulike muntlige ferdigheter som å lytte, stille spørsmål, argumentere og vurdere. For elever og deltakere i en innlæringsfase av norsk er deltakelse i muntlig interaksjon spesielt viktig for å utvikle lytteforståelse og øve på å bruke norske språklyder, ord og uttrykk, noe som igjen er avgjørende for lese- og skriveferdigheter. Planlagte samtaler med en tydelig faglig hensikt vil dessuten kunne bidra til å opparbeide seg et fagspråk i de enkelte fag.

Utvikling av muntlige ferdigheter i norske klasserom

Det er relativt mye muntlig aktivitet i norske klasserom. Men i hvilken grad legger disse aktivitetene til rette for at elever og deltakere med norsk som andrespråk får utvikle muntlige ferdigheter? Undersøkelser har vist at muntligheten, foruten administrative gjøremål som å gi beskjeder, ta fram bøker og dele ut oppgaver, ofte består av dialogisk instruksjon og elevframføringer (Klette 2008, Svenkerud, Hertzberg og Klette 2012). Dialogisk instruksjon er «en undervisningsform der læreren snakker, men også bruker eller mobiliserer elevenes kunnskap gjennom å åpne for elevers innspill, spørsmål og kommentarer» (Børresen, Grimnes og Svenkerud 2012). Det kan være mye læring i en slik mer eller mindre spontan undervisningsform. Spørsmålet er i hvor stor grad andrespråksinnlærere dras inn i disse samtalene. Vi vet lite om hvor mye muntlig aktivitet det er blant elever med norsk som andrespråk i norske klasserom, men Grimstad (2012) fant i sin undersøkelse av 29 flerspråklige elever i 23 ulike klasser at elevene deltok i faglige samtaler kun 3,5 % av undervisningstiden. Relativt mye tid ble brukt til å lytte til lærer (ca. 27 %), og mye tid ble brukt til å arbeide med individuelle oppgaver (ca. 50 %). Selv om vi ikke kan generalisere på bakgrunn av denne undersøkelsen, er det verd å merke seg at elevene med norsk som andrespråk oftere enn elever med norsk som førstespråk ble satt til å gjøre individuelle skriftlige oppgaver. De fikk altså færre muligheter til å delta i muntlig interaksjon med andre, til tross for at det ofte er de som trenger det mest.

Muntlighet i undervisningen og undervisning i muntlighet

Det er mulig å skille mellom «muntlighet i undervisningen og undervisning i muntlighet» (Haugsted 1999). Klasseromssamtaler er eksempel på det første, mens planlagte elevframføringer med systematiske tilbakemeldinger på bakgrunn av vurderingskriterier er et eksempel på undervisning i muntlighet. Siden muntlig aktivitet i et klasserom bør ha en faglig hensikt, er det en glidende overgang mellom de to formene for muntlighet i undervisningen. Men for å sikre at alle får mulighet til å være muntlig aktive, kan det være behov for flere planlagte og strukturerte muntlige aktiviteter i tillegg til elevframføringer. Det foregår for eksempel sjelden strukturerte debatter eller lengre diskusjoner i norske klasserom, selv om læringseffekten har vist seg å være god (Nystrand et al. 2003, i Børresen, Grimnes og Svenkerud 2012).

Hvordan?

Bodø voksenopplæringMange elever og deltakere trenger eksplisitt trening i å lytte, stille spørsmål, argumentere og vurdere. Arbeid med muntlighet kan planlegges og gjøres systematisk, og det kan med fordel øves på hver delferdighet separat. Beate Børresens PowerPoint (2014) gir mange konkrete tips til hvordan man kan arbeide med de ulike muntlige ferdighetene i undervisningen.

Tips til aktiviteter

Aktivitetene nedenfor kan brukes i mange fag og sammenhenger og på ulike trinn.

Pararbeid
Tenk – par – del
Denne aktiviteten krever ikke forberedelse og gir gode muligheter for repetisjon og praktisering av språket. Læreren ber elevene/deltakerne tenke individuelt på et et spørsmål eller en idé, deretter diskuterer de med en partner, deler med et annet par og eventuelt med hele klassen.

volcano-609104_1920
Snakk om et bilde
Før man går i gang med et nytt tema, kan man sette i gang førforståelsen gjennom å snakke om en illustrasjon knyttet til det mest sentrale fenomenet i teksten, for eksempel et vulkanutbrudd.

Quiz
Quiz er en god mulighet for å få alle i tale. Del klassen/gruppa inn i lag og spill. Læreren kan lage sine egne quizer basert på fagstoff som er gjennomgått i klassen eller bruke ferdige quizer. Kahoot er et pedagogisk verktøy på internett hvor man kan lage egne quizer. I tillegg ligger det omtrent 500 000 ferdige spill i databasen. Det er mulig å søke opp og dele innhold laget av andre brukere.

flight-table-1028240_1280
Innhente informasjon
To elever/deltakere, A og B, sitter på ulik informasjon. De må så spørre seg frem til informasjonen den andre har. Man kan benytte ulike tekster, f.eks nyheter, oppskrifter, bilder, rutetabeller etc. Kommunikasjonen blir meningsfull og elevene må benytte seg av målspråket.


Oppbygging av tekst
For å bli mer bevisst hvordan en tekst er bygget opp, kan læreren klippe opp en tekst i enkelte setninger. Dette får hver gruppe utdelt i konvolutter. Gruppa skal gjennom samtale finne ut av hvilken rekkefølge setningene skal stå i. Aktiviteten kan støttes av et bilde eller en muntlig eller skriftlig beretning.

Begrepskort odinLedetråd
Som oppsummering av et tema kan man la en elev/deltaker stå foran klassen med en lapp over hodet. Eleven/deltakeren ser ikke ordet, men alle de andre i klassen ser hva ordet er. De andre i klassen skal gi ledetråder uten å si ordet. Det er et poeng at de andre i klassen ikke skal gi for enkle ledetråder, og at mange skal delta. Eksempel: Temaet er norrøne guder, ordet er Odin. Ledetråd: han er en norrøn gud, han er mektig, han er gift med Frigg.

hender pararbeid
Å sette sammen bilde og setning
Etter at man har jobbet litt med et tema, kan læreren kopiere opp bilder og setninger som hører sammen. (For eksempel som hører til de fem store religionene). Bildene og setningene er klippet opp i selvstendige enheter. Oppgaven blir å koble riktig bilde med riktig setning.

Oslo Vo Sinsen
Gjenfortelling
I denne øvelsen deler elevene/deltakerne tanker med hverandre, og får jobbet med lytte- og uttrykksevnene sine. Dette er en nyttig metode, da den lar alle i klassen komme til orde med tankene sine. To og to svarer på et spørsmål fra læreren etter tur. Den ene snakker mens den andre lytter. Når tiden er ute, gjenforteller lytteren det den andre sa med sine egne ord. Så bytter de roller.

Refleksjon

Reflekter over egen praksis

reflekter

  • Hvor ofte er mine elever/deltakere i samtale om noe faglig i mine timer?
  • I hvilken grad deltar elever/deltakere med begrensede norskferdigheter i faglige samtaler i klassen/gruppa?
  • Hvordan kan jeg legge til rette for at alle elever/deltakere får mulighet til å utvikle sine muntlige ferdigheter?
  • Hvordan kan jeg samarbeide med andre lærere om å legge bedre til rette for muntlighet i undervisningen?

Filmer

BleikerUndervisning i innføringstilbud på videregående (også relevant for grunnskole og voksenopplæring)
Filmen viser eksempler på arbeid med muntlige ferdigheter i en innføringsklasse der elevene har varierende skolebakgrunn og oppholdstid i Norge, alt fra noen måneder til flere år. Vi får blant annet se hvordan det arbeides med argumentasjon i norsk og samfunnsfag, og hvordan elevenes forkunnskaper utnyttes som en ressurs i undervisningen. En viktig forutsetning for at elevene skal delta i muntlige aktiviteter er at de føler seg sett og at deres erfaringer blir anerkjent.

Muntlighet i sentrum. Mesterfjellet 2Muntlighet i sentrum. Norsk på ungdomstrinnet
I dette undervisningsopplegget sammenligner elevene en samtidstekst og en klassisk tekst ved hjelp av temaparene: Kjærlighet og kjønnsroller, løgn og sannhet, makt og motmakt. At elevene får ta i bruk og utvikle sine muntlige ferdigheter både i par, grupper og i hel klasse, er sentralt i filmen. Lærerne knytter de muntlige aktivitetene til lesing og skriving som både gjøres individuelt og sammen med andre. Selv om det ikke er morsmålslærere i klassen får eleven ta i bruk morsmålet sitt i undervisningsopplegget.

Malakoff norskfilm Norskundervisning i videregående skole.
Filmen viser et eksempel på et undervisningsopplegg der elevene skal tolke og sammenligne to tekster. Læreren legger opp til varierte muntlige aktiviteter slik at alle elever kommer til orde. De arbeider i par, grupper og hel klasse. Gjennom grundig muntlig forarbeid får elevene aktivert forkunnskapene og utvidet begrepene sine før de selv skal skrive en tekst.

Spørsmål til diskusjon:
  • Hvordan kan jeg legge til rette for varierte muntlige aktiviteter i mitt fag?
  • Hvordan kan jeg knytte muntlige aktiviteter sammen med lesing og skriving?

Fordypning

Forelesninger

Beate Børresen: Muntlighet i opplæringen. Forelesning på NAFOs fokustreff for videregående og voksenopplæring, 12.11.15.
Kirsten Palm: Utforskende samtaler i flerspråklige klasserom. Forelesning på NAFOs fokustreff for grunnskoler, 2.11.15.

Bøker

omsl.Samtalens didaktiske muligheter Samtalens didaktiske muligheter (2015) av Hanne Christensen og Ruth Seierstad Stokke (red.)
En samtale i skolen skal være gjensidig og støttende, slik at elevene involveres og engasjeres. I denne boka legger forfatterne vekt på at samtalene skal ha en tydelig faglig hensikt. Gjennom ulike innfallsvinkler utforsker forfatterne hvordan samtalen kan bidra til at elevenes forståelse utvides til sammenhengende tankebaner og nye spørsmålsstillinger i fag som matematikk, norsk, engelsk og musikk. Boka inneholder blant annet “Utforskende samtaler i flerspråklige klasserom” av Kirsten Palm og Ruth Seierstad Stokke og et kapittel om filosofiske og strukturerte samtaler av Beate Børresen.

Muntlig kompetanse Muntlig kompetanse (2012) av Beate Børresen, Lise Grimnes og Sigrun Svenkerud
Denne boka gir perspektiver på og redskaper til utvikling av muntlig kompetanse. Boka presenterer noen sentrale muntlige kompetanser og sjangre og viser deres plass i læreplanen og deres betydning for læring. Boka inneholder også konkrete arbeidsmåter og øvelser som skal gjøre det mulig å arbeide systematisk og gjennomtenkt med de muntlige ferdighetene.

Referanser

  • Børresen, Beate, Lise Grimnes og Sigrun Svenkerud 2012. Muntlig kompetanse. Fagbokforlaget.
  • Cummins, Jim 2000.Language, Power and Pedagogy. Bilingual children in the crossfire. Clevedon: Multilingual Matters LTD.
  • Damber, Ulla 2013. Om tidig läsutveckling i det mångspråkiga samhället. I Hyltenstam og Lindberg (red.) Svenska som andraspråk – i forskning, undervisning och samhälle. 2. opplag, Studentlitteratur.
  • Grimstad, Birgitte Fondevik 2012. Flerspråklige elever og aktivitetene i klasserommet. NOA norsk som andrespråk, 28(2), s 23-48.
  • Haugsted, Mads Thorkild 1999. Handlende mundtlighed, mundtlig metode og æstetiske læreprocesser. København: Danmarks lærerhøjskole.
  • Hertzberg, Frøydis 2003. Arbeid med muntlige ferdigheter. I Klette (red.), Klasserommets praksisformer etter Reform 97. Oslo: Pedagogisk forskningsinstitutt.
  • Kulbrandstad, Lise Iversen 2008. Lesing i utvikling: Teoretiske og didaktiske perspektiver. Fagbokforlaget.
  • Svenkerud, Sigrun, Frøydis Hertzberg og Kirsti Klette 2012. Opplæring i muntlige ferdigheter. Nordic studies in Education, 1. https://www.idunn.no/np/2012/01/opplaering_i_muntlige_ferdigheter?languageId=2
  • Utdanningsdirektoratet 2007. Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. (Nedlastet 09.12.15) http://www.udir.no/kl06/NOR7-01/Hele/Grunnleggende_ferdigheter.
  • Utdanningsdirektoratet 2012. Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. (Nedlastet 09.12.15) http://www.udir.no/globalassets/upload/larerplaner/lareplangrupper/rammeverk_grf_2012.pdf.

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord