Nyankomne

Nyankomne barn og unge er en uensartet gruppe. De har forskjellig bakgrunn, både sosialt og faglig, og de har kommet til landet i ulik alder og av ulike grunner. Det de har til felles er at de trenger å lære norsk og skal fortsette sin utdanning i Norge. Derfor trenger de et inkluderende og stimulerende miljø der de kan oppleve mestring og få venner.

Alle kommuner og fylkeskommuner må være forberedt på å ta imot nyankomne barn og unge. For å sikre at nyankomne elever får et opplæringstilbud som er tilpasset den enkelte er det viktig å kartlegge språklige og skolefaglige ferdigheter og gi et tilbud tilpasset elevens språklige og faglige forutsetninger.

Under fanen nyankomne finner du informasjon om og eksempler på organisering av innføringstilbud, råd om opplæring for nyankomne barn og unge, informasjon om barn og unge asylsøkere og eksempler på tiltak for integrering.

Styrket samarbeid med nyankomne foreldre

På den danske nettsiden Viden på tværs er det publisert en kompetansepakke/materialsamling på nett for personale i barnehage og skole om Styrket samarbeid med nyankomne forældre.

Ressurser

Kompetansepakken består av filmer, artikler og forslag til praksis med disse temaene:
– Sådan kommer I i gang
– Modtagelse
– Forældredialog
– Fællesskabsdidaktik
– Tværfagligt samarbejde
– Ledelsens opgaver
– Refleksiv praksis

Bakgrunn

Nettstedet skriver om opplegget:

Materialesamlingen bygger på en grundlæggende forståelse af samarbejdet med nyankomne forældre, som et inkluderende praksisfællesskab, hvor opgaven for de professionelle er, at skabe tilpassede og myndiggørende deltagelsesmuligheder.

Lærere, pædagoger, pædagogmedhjælpere, pædagogiske assistenter og dagplejere landet over står ofte over for en stor opgave med at få børn, der lige er kommet til Danmark, til at falde til i skolen og dagtilbuddet. Forskning viser, at et stærkt samarbejde mellem forældre og skole eller dagtilbud har stor betydning for, at børnene udvikler sig, trives og lærer. Derfor er det vigtigt for børnene, at de fagprofessionelle får et godt og frugtbart samarbejde i gang med familierne.

Oppleggene er utviklet av Professionshøjskolerne UCC og VIA på oppdrag fra Fremfærd Børn.  Se nettsiden her.

NAFOs ressurser

Les mer på NAFOs nettsider om nyankomne:
0 – 6 år
6 – 16 år
16 – 24 år

Nye kurspakker om nyankomne elever

Norsk skole mottar hvert år mange elever som nylig har kommet til landet, og elevenes første møte med skolen er viktig. NAFO har laget tre kompetansehevingskurs om nyankomne minoritetsspråklige elever til prosjektet Språkløyper – nasjonal strategi for språk, lesing og skriving. Det er én pakke for barnetrinn, én for ungdomstrinn og én for videregående. Hver pakke består av fem økter og tar for seg temaene mottak av nyankomne elever, opplæring den første tiden, samarbeid og overganger mellom ulike opplæringstilbud. Pakkene ligger fritt tilgjengelig på nett.

For hele kollegiet
Målet med kompetansehevingskursene er at kollegiet på en skole skal få ny kunnskap, reflektere rundt sin praksis og etablere gode rutiner for å gi nyankomne elever et godt opplæringstilbud. Kompetansehevingspakkene inneholder korte forelesninger, filmer med eksempler fra praksis, tekster og refleksjonsspørsmål. Mellom hver pakke får deltakerne en oppgave som skal løses til neste gang.

Fem økter
Første økt handler om mottak av nyankomne elever. Man får se en film med eksempel på en mottakssamtale med en nyankommen elev og hans mor. Kartlegging av språkferdigheter og skolefaglige ferdigheter blir også tematisert. Andre og tredje økt tar for seg opplæring av nyankomne elever den første tiden på skolen. Det er fokus på norsk- og fagopplæring, og hvordan elevenes flerspråklige kompetanse kan benyttes som en ressurs. I disse øktene får man se filmer med eksempler på undervisning av nyankomne elever på ulike trinn. Fjerde økt handler om samarbeid for å gi eleven et helhetlig opplæringstilbud. Det er miniforelesninger og filmer med eksempler fra praksis som tar for seg samarbeid mellom lærere, skole-hjem-samarbeid og samarbeid med andre instanser. Den siste økta handler om ulike overganger, for eksempel fra barnehage til skole, mellom ulike skoleslag og overgang fra innføringstilbud til ordinært tilbud.

Du finner kompetansehevingskursene her:
Barnetrinn
Ungdomstrinn
Videregående

Høring – læreplan i norsk, kort botid, vgo

Forslag til endring i bruk av læreplanen

Utdanningsdirektoratet foreslår at flere skal få muligheten til å få opplæring etter Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge – videregående opplæring. Saken er ute på høring, og høringsfristen er satt til 5.6.2017.

Obligatorisk å tilby opplæring etter læreplanen

Utdanningsdirektoratet foreslår at det gjøres obligatorisk for alle videregående skoler å tilby opplæring etter planen, men det skal fortsatt være frivillig for elevene å benytte retten til å følge den.

Justering av botidskravene

I høringen ber direktoratet om høringsinstansenes syn på en justering av hvordan kort botid bør beregnes, og konkret foreslås det at elever som på grunn av utvidet opplæringstid i videregående opplæring ikke lenger oppfyller vilkåret om kortere enn 6 års botid likevel, på gitte vilkår, skal kunne følge læreplanen.

Også voksne og privatister

Utdanningsdirektoratet foreslår også, på gitte vilkår, at voksne i videregående opplæring særskilt organisert for dem og privatister skal kunne følge læreplanen.

Åpen høring

Høringen er åpen for alle, mer informasjon er å finne på Utdanningsdirektoratets hjemmeside.

Overganger – innføringstilbud til ordinært tilbud

Innføringstilbud gir ofte trygge rammer og et godt tilpasset opplæringstilbud for nyankomne barn og unge. Mange elever opplever imidlertid overgangen til det ordinære tilbudet som utfordrende, både faglig og sosialt. Det er derfor vesentlig at ansatte i ulike tilbud samarbeider for å lette overgangen.

Hvordan man best legger til rette for en myk overgang for elevene, vil avhenge av hvordan innføringstilbudene er organisert. NAFO har laget filmer med eksempler fra kommuner som har gode tiltak i forbindelse med overganger, både på barnetrinn, ungdomstrinn og videregående. Filmene er laget til kompetanseutviklingspakker om nyankomne elever som snart publiseres i Språkløyper.

Film 1: Eksempel fra barnetrinn

Hagaløkka skole har mottaksklasse for elever fra hele Asker kommune. For å lette overgangen fra innføringstilbud til ordinært tilbud har de en hospiteringsordning i kommunen. Alle elevene i mottaksklassen har besøksuker i sine ordinære klasser hver femte uke, enten de skal fortsette på samme skole eller på en annen skole. Gjennom besøksukene får elevene anledning til å bli kjent med lærere og elever de skal være sammen med videre. Det understrekes at tospråklige lærere har en spesielt betydningsfull rolle i forbindelse med elevenes overgang fordi de arbeider på flere skoler og kan følge elevene etter overgangen.

Film 2: Eksempel fra ungdomstrinn

På Bankgata ungdomsskole i Bodø gis det intensiv norskopplæring i innføringstilbud første halvdel av dagen, mens elevene følger ordinære timer på trinnet etter lunsj med støtte fra tospråklige lærere og andre individuelle tilpasninger. Timeplanen for hele skolen er tilpasset slik at flest mulig praktiske fag legges på slutten av dagen. En slik modell er mulig fordi de aller fleste nyankomne elever fortsetter på Bankgata når de er ferdige med innføringstilbudet.

Film 3: Eksempel fra videregående opplæring

I Drammen samarbeider videregående og voksenopplæring om et felles innføringstilbud for nyankomne elever mellom 16 og 24 år. Dette kalles kombinasjonsklasser. I kombinasjonsklassen arbeider de mye med karriereveiledning, og de har hospiteringsordninger som gjør at elevene får prøve seg i mange ulike utdanningsprogram på yrkesfag før de skal søke seg inn på ordinær videregående opplæring. Slike hospiteringsordninger kan bidra til færre feilvalg og dermed mindre frafall.

Les mer om overganger i videregående:
Overganger for elever i videregående opplæring

Filmer fra klasserommet

God undervisning for nyankomne elever

NAFO har laget tre filmer som viser eksempler på god undervisning av nyankomne elever. Filmene er fra innføringstilbud på barnetrinn, ungdomstrinn og videregående, men inneholder noen felles prinsipper som vil være de samme uavhengig av trinn og organisering:

  • Alle elever skal føle seg sett og anerkjent for sin bakgrunn og sine kunnskaper.
  • Bruk mye tid på muntlige aktiviteter.
  • Det muntlige grunnlaget må raskt knyttes sammen med lesing og skriving.
  •  
    Filmene skal inngå i kurspakker om nyankomne elever som NAFO har laget for Språkløyper – nasjonal strategi for språk, lesing og skriving.
     

    Film 1: Alfabetisering i mottaksgruppe på barnetrinn

    I denne filmen møter vi en klasse med nyankomne elever på Kampen skole i Oslo. Elevene har lite eller ingen skolebakgrunn og skal lære å lese og skrive på et språk de ikke kan så godt ennå. De arbeider aktivt med muntlige ferdigheter og ordforråd på norsk som grunnlag for lesing og skriving. Barnas morsmål trekkes inn som en ressurs i opplæringen.

     

    Film 2: Undervisning i innføringstilbud på ungdomstrinn

    I innføringsklassen på Bankgata ungdomsskole i Bodø møter vi elever med kort botid i Norge. De kommer fra mange forskjellige land og har svært ulik skolebakgrunn. De har ett felles mål, og det er å lære fort fordi de har kommet sent inn i norsk skole. I innføringsklassen arbeider de mye med ord og begreper, og både musikk, kunst og drama er sentrale elementer i undervisningen.

     

    Film 3: Undervisning i innføringstilbud på videregående

    I innføringsklassen på Bleiker videregående skole i Asker møter vi elever som snakker mange ulike språk og har varierende skolebakgrunn og oppholdstid i Norge. Vi ser et eksempel på undervisning der elevene får dra nytte av sine bakgrunnskunnskaper i arbeid med muntlige ferdigheter, både i muntlige presentasjoner og i arbeid med argumentasjon.

     

    Les mer om nyankomne elever
Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord