Nyankomne

Nyankomne barn og unge er en uensartet gruppe. De har forskjellig bakgrunn, både sosialt og faglig, og de har kommet til landet i ulik alder og av ulike grunner. Det de har til felles er at de trenger å lære norsk og skal fortsette sin utdanning i Norge. Derfor trenger de et inkluderende og stimulerende miljø der de kan oppleve mestring og få venner.

Alle kommuner og fylkeskommuner må være forberedt på å ta imot nyankomne barn og unge. For å sikre at nyankomne elever får et opplæringstilbud som er tilpasset den enkelte er det viktig å kartlegge språklige og skolefaglige ferdigheter og gi et tilbud tilpasset elevens språklige og faglige forutsetninger.

Under fanen nyankomne finner du informasjon om og eksempler på organisering av innføringstilbud, råd om opplæring for nyankomne barn og unge, informasjon om barn og unge asylsøkere og eksempler på tiltak for integrering.

Fleksibel opplæring blir videreført i to år

Fra venstre: John Sium, Amer Ayoub og Sid Omar Ahmed, tre av nettlærerne i prosjektet.

Tospråklig fagopplæring på nett

I prosjektet Fleksibel opplæring prøver vi ut hvordan man kan tilby tospråklig fagopplæring via nettbaserte løsninger. Prosjektet startet opp i januar 2017 som et utviklingsprosjekt, og det er nå bestemt at prosjektet videreføres i en toårig pilot i skoleårene 2018/19 og 2019/20. I utprøvingsperioden har vi tilbudt tospråklig fagopplæring på språkene arabisk, somali og tigrinja i fagene matematikk og naturfag. På bakgrunn av et høyt elevantall med arabisk som morsmål har vi nå ansatt en ekstra nettlærer, Amer Ayoub, i prosjektet.

Målgruppe

Hovedmålgruppen i prosjektet er elever som går i 8. og 9. trinn, enten i ordinær opplæring eller innføringstilbud, som har behov for tospråklig fagopplæring i matematikk og naturfag. I tillegg kan elever i innføringstilbud i videregående opplæring, for eksempel i kombinasjonsklasse, og deltakere i grunnskole for voksne være aktuelle deltakere i prosjektet.

Se film om prosjektet: Tapping into the knowledge of newly arrived students – Norway

Et samarbeidsprosjekt

I prosjektet har vi samarbeidet tett med Senter for IKT i utdanningen. Vi bruker samme læringsplattform som Den virtuelle matematikksskolen og mye av det samme innholdet. I tillegg har vi samarbeidet med Naturfagsenteret og Matematikksenteret med utvikling av ordlister som gir enkle forklaringer på sentrale fagbegreper innenfor matematikk og naturfag på fire språk. Ordlistene er blitt laget med bistand fra Språkrådet.

Eksempler på læringsressurser i prosjektet

Elevene som er med i prosjektet får tilgang til en plattform med tospråklige læringsressurser og har mulighet til å få undervisning av en tospråklig nettlærer. De tospråklige læringsressursene består blant annet av undervisningsvideoer, tekster, oppgaver og ordlister. Ressursene brukes både av de stedlige lærerne og av nettlærerne når de har sin sanntidsundervisning.

I plattformen er det ordlister koblet til tekstene slik at du kan trykke på markerte ord i tekstene og få opp ordforklaringer.

Pilotering

Fra skoleåret 2018/19 vil prosjektet gå over i en piloteringsperiode, og i den forbindelse vil vi åpne for at flere kommuner/skoleeiere kan delta i prosjektet. Skoleeier eller skoleleder som ønsker å være med å pilotere, kan ta kontakt med prosjektleder Marit Lunde på epost: marit.lunde@hioa.no

Kriterier for å kunne delta i prosjektet
  • For at en kommune/skoleeier skal kunne bli med i prosjektet, må i utgangspunktet elever i 8. og/eller 9. trinn med vedtak om tospråklig fagopplæring delta. I tillegg kan elever i innføringstilbud i vgo og/eller deltakere i grunnskole for voksne med behov for tospråklig fagopplæring i samme område (kommune) delta.
  • Kommunen må ha forsøkt å få tak i tospråklige lærere uten å lykkes i ett eller flere av språkene (arabisk, somali og tigrinja). Kommunen kan bare melde på elever i de språkene de ikke har tospråklig lærer i.
  • Kommunen må være Feide-kommune.

Filmer om språk i fagene

Alle fag har et fagspråk som omfatter fagord og spesifikke  uttrykksmåter. Fagspråket er forskjellig fra hverdagsspråket. Elevene trenger støtte i å lære fagspråket. Dette er alle læreres ansvar.

Filmserien Från vardagssnack til skolspråk

Sveriges Utbildningsradio har laget en filmserie om fag- og språkutviklende undervisning. Serien heter Från vardagssnack till skolspråk og består av fire filmer. Hver film varer omtrent en halv time. Vi får møte elever og lærere på ulike trinn og se hvordan de arbeider med å utvikle fagspråket samtidig som de lærer fagene. Lærerne tar i bruk ulike metoder og arbeidsmåter for å utvikle språket samtidig med faget. Lærerutdannere, forskere og andre eksperter utdyper temaer som for eksempel sjangerpedagogikk, scaffolding, reading to learn, lesestrategier og morsmålet som ressurs.

Om arbeid med fagordene

Att sakna ord/UR

Den første filmen,  Att sakna ord, handler om språk og makt og forskjeller mellom hverdagsspråk og skolespråk. Vi møter tre faglærere  på forskjellige klassetrinn. Filmen viser hvordan de arbeider med fagord, allmenne akademiske ord og lesestrategier.

Å se mønster og strukturer i språket

Att se mönster och strukturer/UR

Den andre filmen har tittelen  Att se mönster och strukturer. Den viser hvordan lærere kan arbeide fag- og språkutviklende gjennom å pakke ut fagtekster og vise strukturen i ulike tekster. Filmen belyser også hvordan arbeid i de praktisk-estetiske fagene kan bidra til å berike arbeidet i de teoretiske fagene.

Om å støtte elevenes læring

Att stötta elevens lärande/UR

Att stötta elevens lärande  er tittelen på det tredje programmet i serien. Den handler om hvordan lærerne kan bygge støttestillaser rundt elevenes læring, slik at de etter hvert kan stå på egne ben. Vi ser også eksempler på hvordan minoritetselevers morsmål kan tas i bruk som en ressurs i arbeidet.

Å hjelpe alle til å lykkes uavhengig av forkunnskaper

Att låta alla lyckas/UR

Hvem skal få prate mest på skolen? Lærerne vi møte i den siste filmen i serien svarer at elevene er de som skal snakke mest, ikke læreren. Filmen har tittelen Att låta alla lyckas. Den handler om at å arbeide språkutviklende i bunn og grunn er et spørsmål om demokratiutvikling. Sentrale temaer er fordeling av taletid, elevaktivitet, samhandling og bruk av digitale verktøy.

Relaterte lenker

 

 

Å undervise flerspråklige elever

Ønsker du å la elevene dine utnytte alle sine språklige ressurser for å få fullt utbytte av undervisningen, men synes det er vanskelig fordi du selv ikke kan alle språkene elevene snakker? Bli med inn i flerspråklige klasserom i New York og bli inspirert av hvordan lærerne jobber der.

Fra teori til praksis – fem korte filmer

Serien Teaching bilinguals (even if you’re not one) består av fem korte filmer som knytter forskning på flerspråklighet sammen med praksis. Filmene er laget i forbindelse med forskningsprosjektet CUNY-NYSIEB i New York, og et viktig utgangspunkt er at lærere må utnytte elevenes språklige bakgrunn for å kunne utdanne dem. I første episode blir du introdusert for begrepet «translanguaging» som handler om å ta i bruk alle språk man kan for å få mest mulig ut av kommunikasjonen. De neste episodene viser konkrete eksempler på hvordan lærere utnytter elevenes språklige ressurser på barne- og ungdomsskoler i New York.

Hva er «translanguaging»?

Flerspråklige elever bruker alle sine språklige ressurser, inkludert elementer fra flere språk for å møte kommunikative og akademiske krav i det nye språket og for å lære utfordrende nytt faginnhold. Kritisk, fleksibel og kreativ bruk av flere språk for å kunne kommunisere på best mulig måte kalles «translanguaging».

Språket som et verktøy for å lære

Når man lærer et nytt språk, er det selvsagt viktig å arbeide med å uttrykke seg korrekt både skriftlig og muntlig. Dette er avgjørende for å bestå eksamener og bli dyktige språkbrukere slik samfunnet krever. I slike tilfeller er det å lære språket som er det sentrale målet med undervisningen. Men store deler av undervisningstiden, både i norsk og ikke minst i andre fag, er målet verken grammatikk, rettskriving eller uttale. Langt oftere handler det om å lære seg nye begreper, trekke slutninger og få en dypere forståelse av faginnhold. I skolen øver man også mye på hvordan man skal nå fram med et budskap. I disse tilfellene brukes språket som et middel for å lære, for å ta til seg eller formidle tanker, meninger eller kunnskap. Hvis målet er å lære nytt faginnhold, eller å bli flinkere til å resonnere og tenke kritisk, vil elevene lære mest dersom de får bruke alle sine språklige ressurser for å skape mening.

Bruk av flere språk i undervisningen?

Mange elever snakker lite norsk utenfor skolen, og har derfor behov for å snakke mest mulig norsk de timene de er på skolen hver dag. Mange lærere kan derfor være skeptiske til bruk av flere språk i undervisningen fordi de er redde for at elevene ikke får tilstrekkelige muligheter til å praktisere det norske språket. Det er selvsagt viktig at elever som har behov for å praktisere norsk, oppfordres til å bruke så mye norsk som mulig. Men dersom elevenes språklige bakgrunn ansees som et hinder, snarere enn som en ressurs for læring, kan det ende med at elevene føler seg utrygge og ikke tør å delta i kommunikasjonen i det hele tatt. En klasseromskultur der det for eksempel er rom for å notere for seg selv på morsmålet før man skal presentere noe på norsk, og der det er åpning for å bruke ord fra andre språk der man sitter fast, kan hjelpe elevene til å bli tryggere i kommunikasjonssituasjonen, og det er større sjanse for at de vil delta mer aktivt i undervisningen og dermed også lære mer norsk.

Eksempler fra praksis

Så hvordan kan du som lærer hjelpe elevene til å utnytte alle sine språk i klasserommet så det gir størst mulig læringseffekt? I episode 2-5 i Teaching bilinguals (even if you’re not one) får du se ulike eksempler på hvordan det kan gjøres i praksis. Episode 2 handler om hvordan lærere kan ønske velkommen og støtte elevenes flerspråklighet i klasserommet. I episode 3 har læreren latt elevene lage flerspråklige tegneserier. Episode 4 handler om hvordan du kan lære å kjenne elevene dine selv om dere kanskje ikke alltid har et felles språk å snakke om følelser på. I siste episode får vi en titt inn i et tospråklig klasserom der all undervisning foregår på engelsk og spansk, og vi får høre om fordelene med tospråklig undervisning med en lærer som kan begge språk.

Les mer:

Endring av forskrift i norskfaget

Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge

Fra 14.8.17 ble forskriften for opplæring og eksamen etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge endret. Det er blant annet åpnet for at voksne kan bruke planen.

Enkeltvedtak og botid

Elever i videregående opplæring kan fortsatt velge om de vil følge læreplanen eller ikke, og det er fortsatt krav om at de både må ha et enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringslovens § 3-12 og kortere enn 6 års botid på tidspunktet for eksamen. Nytt er det at botidskravet er knyttet til botid i opplæringspliktig alder.

Utvidet opplæringstid

Den endrede forskriften presiserer at elever som er innvilget utvidet opplæringstid etter opplæringslovens § 3-1 femte ledd, og som ville ha oppfylt vilkåret om kortere enn 6 års botid i Norge på eksamenstidspunktet uten utvidet opplæringstid, bare trenger enkeltvedtak etter § 3-12 for å kunne følge læreplanen.

Skoler må tilby opplæring etter planen

Alle skoler som gir opplæring i norsk etter læreplanverket for Kunnskapsløftet, skal tilby opplæring etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter for de elevene som fyller vilkårene for å velge planen.

Voksne kan nå følge læreplanen

Det åpnes nå for at også voksne i videregående opplæring særlig organisert for dem etter opplæringslovens § 4A-3 kan velge å følge læreplanen. Det er likevel både et krav om at den voksne har et annet morsmål enn norsk og samisk, og at det er fattet et enkeltvedtak om at den videregående opplæringen skal inneholde særskilt språkopplæring.

Privatister

Privatister kan ta eksamen etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge dersom de har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk og dansk og har kortere enn 6 års botid i Norge på eksamenstidpunktet når de første gang gjennomfører eksamen etter læreplanen. Fra 2021 blir det også et krav at privatisten ikke tidligere har fått sluttvurdering etter ordinær læreplan i norsk

Overgangsordningen blir borte

Overgangsordningen som har gjort det mulig å gå opp til eksamen i kodene NOR1045-NOR1049, blir avsluttet høsten 2017.

Les mer om saken på Utdanningsdirektoratets hjemmesider

Særskilt språkopplæring – tidlig innsats

Store forskjeller i norsk skole

Ifølge Stortingsmelding 21: Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen (2016 – 2017) er skolen i Norge preget av store ulikheter, både mellom klasserom på samme skole, mellom skoler i samme kommune og mellom kommuner og landsdeler. Dette gjelder også for nyankomne elever. Evaluering av særskilt språkopplæring og innføringstilbud (Rambøll 2016) viser at forskjellene er store mellom skoler og skoleeiere når det gjelder kunnskap om og villighet til å prioritere særskilt språkopplæring. Siden det er den enkelte skoleeier og skole som er ansvarlig for å organisere opplæringen, er situasjonen for nyankomne elever svært forskjellig avhengig av hvilken kommune elevene kommer til.

For barn og unge i skolen med kort botid i Norge er tidlig innsats spesielt viktig. Særskilt språkopplæring er et tiltak som er viktig for tidlig innsats (Meld. St. 21: 59).

Norsk og fag fra første stund

Særskilt språkopplæring innebærer både norskopplæring og tospråklig fagopplæring eller morsmålsopplæring. I tillegg til å lære norsk, skal nyankomne elever lære seg fag. Dersom ikke elevene får særskilt språkopplæring, kan det føre til svake norskferdigheter, dårlig læringsutbytte og dårlig inkludering i skolen og i samfunnet for øvrig. I Stortingsmelding 21 pekes det på nødvendigheten av å gi barn og unge som kommer til landet underveis i skoleløpet, en god opplæring. Lykkes vi ikke med det, kan kostnadene for samfunnet bli store.

Viktige faktorer i opplæringen

Nihad Bunar, professor i utdanningssosiologi ved Stockholms universitet, har forsket på opplæring av nyankomne elever i Sverige. Han trekker fram følgende faktorer som er viktige for en god mottakelse av nyankomne elever:

  • kartlegg elevens kunnskaper, ferdigheter og behov ved oppstart
  • gi opplæring i både språk og fag fra begynnelsen
  • benytt elevens morsmål som en ressurs i opplæringen
  • sørg for godt samarbeid internt på skolen, med foreldre og med andre instanser, slik at man får en felles forståelse og føler et felles ansvar

(Bunar, i Skolporten 2015)

Behov for kompetanseheving

Evalueringen av særskilt språkopplæring og innføringstilbud (Rambøll 2016) viser at det er behov for kompetanseheving blant lærere for å sikre et godt tilbud til minoritetsspråklige elever. I NAFOs kurspakker om nyankomne elever ligger det forelesninger, filmer og gode råd til mottak av nyankomne elever og om innholdet i undervisningen.

Gå til kurspakker om nyankomne elever her

Les mer:
Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord