Nyankomne

Nyankomne barn og unge er en uensartet gruppe. De har forskjellig bakgrunn, både sosialt og faglig, og de har kommet til landet i ulik alder og av ulike grunner. Det de har til felles er at de trenger å lære norsk og skal fortsette sin utdanning i Norge. Derfor trenger de et inkluderende og stimulerende miljø der de kan oppleve mestring og få venner.

Alle kommuner og fylkeskommuner må være forberedt på å ta imot nyankomne barn og unge. For å sikre at nyankomne elever får et opplæringstilbud som er tilpasset den enkelte er det viktig å kartlegge språklige og skolefaglige ferdigheter og gi et tilbud tilpasset elevens språklige og faglige forutsetninger.

Under fanen nyankomne finner du informasjon om og eksempler på organisering av innføringstilbud, råd om opplæring for nyankomne barn og unge, informasjon om barn og unge asylsøkere og eksempler på tiltak for integrering.

Gode integreringstiltak i høyere utdanning

gode_integreringstiltak_i_hoyere_utdanning

Foto: John Hughes/HiOA
 

Høyt utdannede har måttet begynne på nytt

Mange flyktninger og innvandrere som kommer til Norge har høyere utdanning fra hjemlandet. Problemet opp gjennom tidene har vært at verken de personlig eller det norske samfunnet har dratt nytte av denne kompetansen – rett og slett fordi den i utgangspunktet ikke har vært godkjent av norske myndigheter og utdanningsinstitusjoner. Dette har medført at høyskoleutdannete flyktninger og innvandrere, som ønsker å praktisere yrket sitt her i landet, har måttet begynne et utdanningsløp helt fra bunnen av, ved først å ta videregående og så melde seg til en profesjonsutdanning de faktisk allerede har tatt et annet sted i verden.
 

Supplerende utdanninger for flyktninger

Nå har imidlertid Kunnskapsdepartementet gitt midler til Høgskolen i Oslo og Akershus og NTNU for at disse institusjonene fra høsten 2017 skal kunne tilby supplerende utdanninger til flyktninger som har fullført utdanning som barnehagelærer, lærer, sykepleier eller innen realfag og teknologi fra hjemlandet.

De to institusjonene skal også prøve ut hvordan en kan gjøre det mulig å fravike de någjeldende språklige opptakskravene (den obligatoriske Bergenstesten) og samtidig legge til rette for at studentene tilegner seg nødvendig språkkompetanse underveis i løpet, parallelt med de rent faglige studiene. Les mer her.
 

NAFOs stipendordning

Uavhengig av disse nye tiltakene, har NAFO i en årrekke hatt i oppdrag fra Utdanningsdirektoratet å forvalte en statsfinansiert stipendordning for minoritetsspråklige lærere. Stipendordningen har i årenes løp medført at rundt 500 tospråklige lærere har skaffet seg gyldig undervisningskompetanse i norsk skole.
Les mer her.

Nye sider om særskilt språkopplæring

jenterler

NAFOs nettsider er i endring, og vi har nå opprettet nye sider om særskilt språkopplæring for grunnskole, videregående og voksenopplæring.
 

Hva kan du lese om?

Særskilt språkopplæring kan være særskilt norskopplæring, tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring, men hva innebærer disse begrepene, hvilke rettigheter har elevene/deltakerne, og hvordan kan en slik opplæring foregå? På de nye sidene kan du blant annet lese om regelverk for særskilt språkopplæring, finne læreplaner, kartleggingsverktøy, filmer og flerspråklige nettressurser.
 

Hva er nytt?

Mye av informasjonen om særskilt språkopplæring har ligget på NAFOs nettsider tidligere. Nå er informasjonen samlet på nye sider og lagt inn i hovedmenyen for grunnskole og videregående. Siden om særskilt språkopplæring for voksne er helt ny og ligger under voksenopplæring – læringsressurser.
 

Lenker til sidene:

Særskilt språkopplæring – grunnskole

Særskilt språkopplæring – videregående

Særskilt språkopplæring – voksne

Lesing som opplevelse

narrative-794978_1280

En god leseropplevelse handler om mye mer enn å forstå alle ordene i en tekst. Barn og voksne som lærer seg et nytt språk kan ha godt utbytte av å lese tekster som fenger og interesserer selv om teksten kan være språklig utfordrende.
 

Artikkelsamling om leseropplevelser

Forskere ved HiOA har bidratt til en artikkelsamling om lesing med vekt på leseropplevelser. Boka «Plotting the Reading Experience» er et resultat av konferansen Researching the Reading Experience i 2013 der over 70 forskere fra ulike fagdisipliner i hele verden presenterte sine perspektiver på lesing. En av artiklene (Pihl og Kooij) handler om leseropplevelser hos flerspråklige elever.
 

Leseropplevelser på andrespråket

Undersøkelser blant flerspråklige barn har vist at man kan ha stort intellektuelt og følelsesmessig utbytte av tekster på et språk man ikke behersker fullt ut. Å kun bli presentert for enkle tekster når man er i en språkinnlæringsfase tar ikke i betraktning “at det er et samspill mellom leselyst og det å lese tekster som utfordrer leseren. Lesing setter i gang prosesser som er med på å forme leseren til å bli et nysgjerrig og vitebegjærlig menneske» (hioa.no).
 

En utvidet perspektiv på lesing

To av redaktørene av artikkelsamlingen, Kjell Ivar Skjerdingstad og Knut Oterholm, sier til hioa.no at de ønsker at boka skal være “en motstemme mot forståelsen av lesing som noe rent instrumentelt. (…) Den instrumentelle lesningen viser seg i dag i alt fra PISA-undersøkelser til aldersinndelte kategorier av bøker. Risikoen med en slik forståelse av lesing er at den ikke ser hele bildet av opplevelsen lesing tilbyr”. De mener at oppmerksomhet mot lesingen både som ferdighet og kilde til kunnskap og erfaring er positivt, men de ønsker å fremheve lesing som et sammensatt fenomen. Lesing kan blant annet åpne nye verdener og perspektiver og gjøre leseren bedre rustet til å delta i samfunnet.
 

Leselyst

For å vekke og opprettholde barn og unges motivasjon for å lese er det viktig med tilgang til variert litteratur både på norsk og andre språk. Det flerspråklige bibliotek er et nasjonal bibliotek som låner ut bøker på 64 forskjellige språk. Det flerspråklige bibliotek samarbeider med alle de lokale bibliotekene i Norge, og bøkene kan lånes gjennom ditt lokale bibliotek.

Læreren og barnehagelæreren har en viktig rolle i å veilede elever og barnehagebarn til de rette bøkene. I forelesningen “12 måter å elske bøker på” belyser litteraturkritiker Guri Fjeldberg hvordan lærere kan hjelpe elever fram til bøker som kan øke deres leselyst.

Elever som skal lese på et nytt språk vil ofte kunne trenge ekstra støtte for å komme inn i teksten. En slik støtte kan for eksempel bestå i å lese eller høre samme tekst på flere språk eller systematisk arbeid med førforståelse og samtale om innhold.
 

Ressurser

Det flerspråklige bibliotek
Flerspråklige fortellinger
Tospråklige barnebøker
Vi leser Brødrene Løvehjerte: Eksempel på arbeid med skjønnlitteratur på norsk for nyankomne ungdommer.

Betydningen av en god lærer-elev-relasjon

betydningen_av_en_god_laerer_elev-relasjon
Forholdet til læreren har stor betydning

Tidligere forskning har vist at en god relasjon mellom lærer og elev er avgjørende for elevers motivasjon og læring uansett alder. En ny gjennomgang av forskning på feltet viser nå at et godt forhold til læreren i videregående skole også kan beskytte mot frafall og påvirke elevenes fremtidige psykiske helse. I litteraturgjennomgangen publisert i Scandinavian Psychologist melder forskerne Ottar Ness, Vibeke Krane og Bengt Karlsson fra Høgskolen i Sørøst-Norge om to hovedfunn:

  • Når lærer–elev-relasjonen er god, er det lavere risiko for at eleven dropper ut av skolen.
  • Når elever forteller at de har et positivt forhold til læreren, melder de også om bedre selvfølelse og færre depressive symptomer.

 

Spesielt viktig for elever som har det vanskelig

Forskerne finner videre at de som har mest å tjene på en sterk lærer–elev-relasjon, er de som allerede er i faresonen for å falle ut av skolen, eller som er emosjonelt sårbare. I slike tilfeller kan en negativ relasjon mellom lærer og elev øke risikoen for utvikling av psykiske problemer.

Vibeke Krane sier til Psykologisk.no at det «er viktig at lærere i videregående skole er oppmerksomme på rollen de har, og da særlig overfor de som har det vanskelig. I tillegg må skoleledelse og de rette myndigheter skape rammevilkår som gjør det mulig for lærerne å utvikle positive relasjoner til elevene sine».
 

Nyankomne ungdommer

Ungdom generelt er i en sårbar periode i livet. Nyankomne elever som av ulike grunner har forlatt hjemlandet, kan oppleve en usikkerhet og utrygghet i møte med et nytt land, språk og nye mennesker. For elever som er på flukt og kanskje har mistet sine nærmeste, vil læreren ha en helt avgjørende rolle for deres opplevelse av normalitet og trygghet i hverdagen. Læreren er ofte en av de få som møter eleven til daglig og representerer stabilitet og forutsigbarhet i elevens liv.
 
Les mer:
En god relasjon mellom lærer og elev kan få uante følger

«Teacher–student relationship, student mental health, and dropout from upper secondary school: A literature review» i Scandinavian Psychologist

Årsaker til frafall i videregående

Lærer–elev-relasjonen – betydning for elevenes motivasjon og læring

Kompetanseheving i alle fylker høsten 2016

SYKKEL

I forbindelse med det økte antall flyktninger som har kommet til Norge, arrangerer Utdanningsdirektoratet høsten 2016 fylkesvise samlinger for å støtte kommunenes og fylkeskommunenes arbeid på opplæringsområdet.

Flere målgrupper
Det vil bli heldagssamlinger i alle fylker, og målgrupper er skoleledere og lærere i kommuner og fylkeskommuner hvor det enten er barn og unge i mottak, eller barn og unge som bosettes. PPT, ansatte på mottak og skolehelsetjenesten er også invitert.

Flere temaer
På samlingene forsøker man å definere hvem flyktningbarna og –ungdommen er. Videre ser man på hva regelverket sier om hvilke rettigheter de har til opplæring og hvordan innføringstilbud kan organiseres. Egne bolker er viet til temaene eleven som andrespråksinnlærer, skole-hjemsamarbeid og inkludering og fellesskap, og til slutt blir det en gjennomgang av noe av den informasjonen og de ressursene som finnes på nett.

Mange bidragsytere
På samlingene blir det innlegg fra fylkesmannsembetene, fagfolk fra ulike universitets- og høgskolemiljøer, Læringsmiljøsenteret, Dembra (Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme) og NAFO.

Påmelding
Samlingene er gratis. Påmeldingen skjer via Utdanningsdirektoratets nettsider. Påmeldingsfristene varierer fra fylke til fylke. Første frist er mandag 22. august.
Informasjon om program, tidspunkter og påmeldingsfrister finnes her.

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord