Nyankomne

Nyankomne barn og unge er en uensartet gruppe. De har forskjellig bakgrunn, både sosialt og faglig, og de har kommet til landet i ulik alder og av ulike grunner. Det de har til felles er at de trenger å lære norsk og skal fortsette sin utdanning i Norge. Derfor trenger de et inkluderende og stimulerende miljø der de kan oppleve mestring og få venner.

Alle kommuner og fylkeskommuner må være forberedt på å ta imot nyankomne barn og unge. For å sikre at nyankomne elever får et opplæringstilbud som er tilpasset den enkelte er det viktig å kartlegge språklige og skolefaglige ferdigheter og gi et tilbud tilpasset elevens språklige og faglige forutsetninger.

Under fanen nyankomne finner du informasjon om og eksempler på organisering av innføringstilbud, råd om opplæring for nyankomne barn og unge, informasjon om barn og unge asylsøkere og eksempler på tiltak for integrering.

Å undervise flerspråklige elever

Ønsker du å la elevene dine utnytte alle sine språklige ressurser for å få fullt utbytte av undervisningen, men synes det er vanskelig fordi du selv ikke kan alle språkene elevene snakker? Bli med inn i flerspråklige klasserom i New York og bli inspirert av hvordan lærerne jobber der.

Fra teori til praksis – fem korte filmer

Serien Teaching bilinguals (even if you’re not one) består av fem korte filmer som knytter forskning på flerspråklighet sammen med praksis. Filmene er laget i forbindelse med forskningsprosjektet CUNY-NYSIEB i New York, og et viktig utgangspunkt er at lærere må utnytte elevenes språklige bakgrunn for å kunne utdanne dem. I første episode blir du introdusert for begrepet «translanguaging» som handler om å ta i bruk alle språk man kan for å få mest mulig ut av kommunikasjonen. De neste episodene viser konkrete eksempler på hvordan lærere utnytter elevenes språklige ressurser på barne- og ungdomsskoler i New York.

Hva er «translanguaging»?

Flerspråklige elever bruker alle sine språklige ressurser, inkludert elementer fra flere språk for å møte kommunikative og akademiske krav i det nye språket og for å lære utfordrende nytt faginnhold. Kritisk, fleksibel og kreativ bruk av flere språk for å kunne kommunisere på best mulig måte kalles «translanguaging».

Språket som et verktøy for å lære

Når man lærer et nytt språk, er det selvsagt viktig å arbeide med å uttrykke seg korrekt både skriftlig og muntlig. Dette er avgjørende for å bestå eksamener og bli dyktige språkbrukere slik samfunnet krever. I slike tilfeller er det å lære språket som er det sentrale målet med undervisningen. Men store deler av undervisningstiden, både i norsk og ikke minst i andre fag, er målet verken grammatikk, rettskriving eller uttale. Langt oftere handler det om å lære seg nye begreper, trekke slutninger og få en dypere forståelse av faginnhold. I skolen øver man også mye på hvordan man skal nå fram med et budskap. I disse tilfellene brukes språket som et middel for å lære, for å ta til seg eller formidle tanker, meninger eller kunnskap. Hvis målet er å lære nytt faginnhold, eller å bli flinkere til å resonnere og tenke kritisk, vil elevene lære mest dersom de får bruke alle sine språklige ressurser for å skape mening.

Bruk av flere språk i undervisningen?

Mange elever snakker lite norsk utenfor skolen, og har derfor behov for å snakke mest mulig norsk de timene de er på skolen hver dag. Mange lærere kan derfor være skeptiske til bruk av flere språk i undervisningen fordi de er redde for at elevene ikke får tilstrekkelige muligheter til å praktisere det norske språket. Det er selvsagt viktig at elever som har behov for å praktisere norsk, oppfordres til å bruke så mye norsk som mulig. Men dersom elevenes språklige bakgrunn ansees som et hinder, snarere enn som en ressurs for læring, kan det ende med at elevene føler seg utrygge og ikke tør å delta i kommunikasjonen i det hele tatt. En klasseromskultur der det for eksempel er rom for å notere for seg selv på morsmålet før man skal presentere noe på norsk, og der det er åpning for å bruke ord fra andre språk der man sitter fast, kan hjelpe elevene til å bli tryggere i kommunikasjonssituasjonen, og det er større sjanse for at de vil delta mer aktivt i undervisningen og dermed også lære mer norsk.

Eksempler fra praksis

Så hvordan kan du som lærer hjelpe elevene til å utnytte alle sine språk i klasserommet så det gir størst mulig læringseffekt? I episode 2-5 i Teaching bilinguals (even if you’re not one) får du se ulike eksempler på hvordan det kan gjøres i praksis. Episode 2 handler om hvordan lærere kan ønske velkommen og støtte elevenes flerspråklighet i klasserommet. I episode 3 har læreren latt elevene lage flerspråklige tegneserier. Episode 4 handler om hvordan du kan lære å kjenne elevene dine selv om dere kanskje ikke alltid har et felles språk å snakke om følelser på. I siste episode får vi en titt inn i et tospråklig klasserom der all undervisning foregår på engelsk og spansk, og vi får høre om fordelene med tospråklig undervisning med en lærer som kan begge språk.

Les mer:

Endring av forskrift i norskfaget

Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge

Fra 14.8.17 ble forskriften for opplæring og eksamen etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge endret. Det er blant annet åpnet for at voksne kan bruke planen.

Enkeltvedtak og botid

Elever i videregående opplæring kan fortsatt velge om de vil følge læreplanen eller ikke, og det er fortsatt krav om at de både må ha et enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringslovens § 3-12 og kortere enn 6 års botid på tidspunktet for eksamen. Nytt er det at botidskravet er knyttet til botid i opplæringspliktig alder.

Utvidet opplæringstid

Den endrede forskriften presiserer at elever som er innvilget utvidet opplæringstid etter opplæringslovens § 3-1 femte ledd, og som ville ha oppfylt vilkåret om kortere enn 6 års botid i Norge på eksamenstidspunktet uten utvidet opplæringstid, bare trenger enkeltvedtak etter § 3-12 for å kunne følge læreplanen.

Skoler må tilby opplæring etter planen

Alle skoler som gir opplæring i norsk etter læreplanverket for Kunnskapsløftet, skal tilby opplæring etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter for de elevene som fyller vilkårene for å velge planen.

Voksne kan nå følge læreplanen

Det åpnes nå for at også voksne i videregående opplæring særlig organisert for dem etter opplæringslovens § 4A-3 kan velge å følge læreplanen. Det er likevel både et krav om at den voksne har et annet morsmål enn norsk og samisk, og at det er fattet et enkeltvedtak om at den videregående opplæringen skal inneholde særskilt språkopplæring.

Privatister

Privatister kan ta eksamen etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge dersom de har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk og dansk og har kortere enn 6 års botid i Norge på eksamenstidpunktet når de første gang gjennomfører eksamen etter læreplanen. Fra 2021 blir det også et krav at privatisten ikke tidligere har fått sluttvurdering etter ordinær læreplan i norsk

Overgangsordningen blir borte

Overgangsordningen som har gjort det mulig å gå opp til eksamen i kodene NOR1045-NOR1049, blir avsluttet høsten 2017.

Les mer om saken på Utdanningsdirektoratets hjemmesider

Særskilt språkopplæring – tidlig innsats

Store forskjeller i norsk skole

Ifølge Stortingsmelding 21: Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen (2016 – 2017) er skolen i Norge preget av store ulikheter, både mellom klasserom på samme skole, mellom skoler i samme kommune og mellom kommuner og landsdeler. Dette gjelder også for nyankomne elever. Evaluering av særskilt språkopplæring og innføringstilbud (Rambøll 2016) viser at forskjellene er store mellom skoler og skoleeiere når det gjelder kunnskap om og villighet til å prioritere særskilt språkopplæring. Siden det er den enkelte skoleeier og skole som er ansvarlig for å organisere opplæringen, er situasjonen for nyankomne elever svært forskjellig avhengig av hvilken kommune elevene kommer til.

For barn og unge i skolen med kort botid i Norge er tidlig innsats spesielt viktig. Særskilt språkopplæring er et tiltak som er viktig for tidlig innsats (Meld. St. 21: 59).

Norsk og fag fra første stund

Særskilt språkopplæring innebærer både norskopplæring og tospråklig fagopplæring eller morsmålsopplæring. I tillegg til å lære norsk, skal nyankomne elever lære seg fag. Dersom ikke elevene får særskilt språkopplæring, kan det føre til svake norskferdigheter, dårlig læringsutbytte og dårlig inkludering i skolen og i samfunnet for øvrig. I Stortingsmelding 21 pekes det på nødvendigheten av å gi barn og unge som kommer til landet underveis i skoleløpet, en god opplæring. Lykkes vi ikke med det, kan kostnadene for samfunnet bli store.

Viktige faktorer i opplæringen

Nihad Bunar, professor i utdanningssosiologi ved Stockholms universitet, har forsket på opplæring av nyankomne elever i Sverige. Han trekker fram følgende faktorer som er viktige for en god mottakelse av nyankomne elever:

  • kartlegg elevens kunnskaper, ferdigheter og behov ved oppstart
  • gi opplæring i både språk og fag fra begynnelsen
  • benytt elevens morsmål som en ressurs i opplæringen
  • sørg for godt samarbeid internt på skolen, med foreldre og med andre instanser, slik at man får en felles forståelse og føler et felles ansvar

(Bunar, i Skolporten 2015)

Behov for kompetanseheving

Evalueringen av særskilt språkopplæring og innføringstilbud (Rambøll 2016) viser at det er behov for kompetanseheving blant lærere for å sikre et godt tilbud til minoritetsspråklige elever. I NAFOs kurspakker om nyankomne elever ligger det forelesninger, filmer og gode råd til mottak av nyankomne elever og om innholdet i undervisningen.

Gå til kurspakker om nyankomne elever her

Les mer:

Velkommen til et nytt barnehage- og skoleår!

NAFO ser fram til samarbeid og kontakt med tidligere og nye samarbeidspartnere i hele landet. Vi fortsetter vårt arbeid med å utvikle læringsressurser og drive kompetanseutvikling som skal bidra til å fremme inkludering og likeverdig opplæring i barnehager og skoler.

Foreldresamarbeid

Mange barnehager og skoler møter nye barn, elever og foreldre med andre morsmål enn norsk. På nettstedet Tema morsmål har vi informasjon til foreldre til barnehagebarn på mange språk. Gå til heftet Barn i flerspråklige familier her.
Dere kan også finne informasjon til foreldre på ulike språk på FUGs hjemmeside her.

Nyankomne barn og elever

NAFO har egne sider om nyankomne barn og elever. Her kan dere blant annet lese om organisering og mottak av nyankomne og se eksempler fra ulike kommuner, fylker, barnehager og skoler.

Les mer:

Ressurser til ansatte i barnehage

Barnehageressursene på NAFOs hjemmeside er nå oppdatert etter den nye rammeplanen som trådte i kraft 1.8.2017. Her vil du finne ideer til hvordan barnehagen kan arbeide med språk i en flerspråklig barnegruppe, hvordan samarbeidet med foreldrene kan styrkes, hvordan mangfold kan synliggjøres i barnehagen og hvordan kommuner kan organisere arbeidet med flerspråklige og flerkulturelle perspektiver.
Les mer:
Arbeidsmåter – barnehage

Ressurser til lærere

På NAFOs læringsressurs-sider er det mye nyttig stoff til lærere som underviser minoritetsspråklige elever, uansett fag.
Les mer:

 

Med ønske om et godt barnehage- og skoleår!

Sigrun Aamodt
Leder, NAFO

Prinsipper for god andrespråksopplæring

Fornyet side

NAFOs side med prinsipper for god andrespråkopplæring er fornyet. De ti generelle prinsippene er relevante for lærere i alle fag både i barneskole, ungdomsskole, videregående og voksenopplæring.

Lenker til videre fordypning

Fra siden med prinsippene er det lenker videre til mange nyttige ressurser på NAFOs nettsider der du kan finne oppdatert stoff om temaer som kartlegging, flerspråklighet som ressurs, muntlige ferdigheter og arbeid med ord og begreper.

Gå til siden Prinsipper for god andrespråksopplæring her.

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord