Nyankomne 16-24

Alle kommuner og fylkeskommuner må være forberedt på å ta imot nyankomne minoritetsspråklige ungdommer, enten de kommer på grunn av arbeidsinnvandring, familiegjenforening, som flyktninger eller asylsøkere. Uansett bakgrunn skal det legges til rette for at nyankomne ungdommer får et opplæringstilbud som ivaretar deres individuelle behov og rettigheter.

Mottak av nyankomne elever

Oppstartssamtale
Det er nødvendig med en oppstartsamtale med tolk for å kartlegge nyankomne ungdommers bakgrunn, kunnskaper, ferdigheter og behov. Denne informasjonen er med på å avgjøre hvilket tilbud eleven skal få. Alder, dato for ankomst, tidligere skolebakgrunn og om man har fått utstedt vitnemål er også med på å avgjøre om nyankomne ungdommer kan få tilbud om videregående opplæring eller grunnskole for voksne.

Kartlegging
Språkbiografien i kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk er utviklet til bruk i en oppstartssamtale. Det finnes også et kartleggingsverktøy for å finne ut mer om elevens skolefaglige ferdigheter.
Les mer om kartlegging her

Norsk og fag fra begynnelsen
God nybegynneropplæring vektlegger både norsk og fag fra begynnelsen. Ettersom man lærer best på det språket man kan best, bør skolen legge til rette for at eleven får benytte sitt morsmål i opplæringen. Skolen må sørge for et trygt og godt læringsmiljø der den nyankomne eleven møtes med utfordringer tilpasset sine behov og forutsetninger.

Samarbeid
Det er viktig at voksenopplæring og videregående har et godt samarbeid om tilbudet til denne elevgruppen. Se Råd og eksempler fra kommuner, fylkeskommuner og skoler nederst på siden.

Kort opphold i ordinær grunnskole

En del elever kommer til Norge sent på ungdomstrinnet. Sent ankomne med liten skolebakgrunn kan ha store utfordringer med å mestre overgang fra grunnskole til videregående opplæring. De kan derfor ha behov for et ekstra år med grunnskoleopplæring, og / eller innføringstilbud i videregående opplæring etter § 3-12. Et godt samarbeid mellom lærere i innføringstilbudet og lærere som skal ha elevene senere er svært viktig.

Selv om en elev har oppholdt seg kun kort tid i ordinær grunnskole, har eleven rett til vitnemål, som gir inntak til videregående opplæring. Det stilles ingen krav om verken norskferdigheter eller fagkunnskap for inntak til videregående opplæring i Norge. Det er viktig at disse elevene følges opp videre og får et godt tilbud, for eksempel innføringstilbud i videregående.

Noen ganger vil det være grunnskole for voksne som har mest kompetanse på området, og en del elever trenger mer grunnskoleopplæring. Dersom eleven har fått vitnemål vil dette være et frivillig tilbud og kreve god rådgivning. Ideelt er det om voksenopplæring og videregående samarbeider om et best mulig tilbud for ungdom med kort botid.

Grunnskole for voksne

Dersom minoritetsspråklig ungdom ikke har rett til videregående opplæring, vil ungdommen kunne ha rett til grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven § 4A-1, eventuelt også § 4A-2. Denne retten omfatter alle unge og voksne fra 16 år som trenger grunnskoleopplæring uansett årsak. Som hovedregel skal opplæringen omfatte de fagene ungdommen trenger for å få vitnemål for fullført grunnskole.
Les mer hos Udir om Voksne i grunnopplæring
Les hvordan NAFOs fokusskoler organiserer grunnskole for voksne

Videregående opplæring

Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring og har lovlig opphold i Norge, har etter søknad rett til videregående opplæring. Det stilles ingen krav om verken norskferdigheter eller fagkunnskap for inntak til videregående opplæring i Norge.
Les mer hos Udir om Ungdom og voksne i videregående opplæring

Innføringstilbud
Fra 2012 ble det gjort en endring i opplæringsloven som åpner for å organisere innføringstilbud for nyankomne elever. Et innføringstilbud er et frivillig tilbud og krever god rådgivning for både foresatte og elever. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veileder og en eksempelsamling.
Les mer og se eksempler på organisering av innføringstilbud
Hordaland fylkeskommune har utviklet lokale læreplaner for innføringstilbud.

Mulig å tilby mer grunnskoleopplæring
Stortinget vedtok juni 2016 at fylkeskommunene og kommunene skal få mulighet til å tilby mer grunnskoleopplæring til elever med rett til videregående opplæring dersom de har behov for det. Ordningen bygger på et vellykket forsøk ved Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik. Der har kommunen ved Larvik Læringssenter og fylkeskommunen ved Thor Heyerdahl videregående skole samarbeidet om differensiert opplæring i grunnskolefag for unge med kort botid i det de kaller Kombinasjonsklassen.
Les mer:
Mulig å tilby mer grunnskoleopplæring NAFO 2016
Mer grunnskoleopplæring til ungdom – veileder, Utdanningsdirektoratet

Særskilt språkopplæring
Særskilt språkopplæring (§3-12) er en rett for elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål og som ikke har gode nok norskferdigheter til å følge vanlig undervisning. Vedtak om §3-12 kan gi rett til utvidet tid i videregående opplæring.
Les mer om særskilt språkopplæring i videregående her.
Det finnes også en læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid.

Kartlegging
Alle fylkeskommuner bør ha rutiner for mottak av nyankomne elever og for kartlegging av deres språkferdigheter og skolefaglige ferdigheter. Kartleggingen skal ligge til grunn for et enkeltvedtak om særskilt språkopplæring.

Helhetlig tenkning

Flytting og sorg
Hvordan ungdom opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn og hvorfor de har forlatt hjemlandet. Noen vil føle sorg over det de har forlatt, andre kan ha opplevd store traumer. For at disse elevene skal ha mulighet til å lykkes på skolen, er det nødvendig at skolen tar hensyn til elevenes livssituasjon og tenker helhetlig.

Traumer og læring
Ungdom bærer med seg svært ulike erfaringer og opplevelser som kan påvirke deres læringssituasjon. Lærere må være spesielt oppmerksomme på at sorg og traumer kan gjøre læring vanskeligere. Det er viktig at skolen legger til rette for at nyankomne elever får et godt opplæringstilbud tilpasset sine behov, og der det er mulig, også et nært samarbeid med foreldre.
Les hva Magne Raundalen skriver om traumer

Enslige mindreårige
Noen elever har kommet som enslige mindreårige asylsøkere. Mange av disse er mellom 16 og 18 år. I veilederen Psykososialt arbeid med flyktningbarn – Introduksjon og fagveileder fra NKVTS kan du lese mer om traumer hos flyktningbarn. Her er det et eget kapittel om enslige mindreårige asylsøkere.

Identitet
Ungdommer som har flyttet kan oppleve utfordringer med egen identitet. Denne kan være omskiftelig, avhengig av samspillet med omgivelsene som familie, skole og venner. I Larvik tilbys kurskonseptet Flexid til alle nyankomne ungdommer i ungdomsskole og videregående. Flexid fokuserer på muligheter og utfordringer som ungdom med bakgrunn i flere kulturer.
Les om Flexid
Tilhørighet og utenforskap
Se film om Flexid

Aktuelt fagstoff

Råd og eksempler

Under finner du råd til skoleeier, skoler og lærere samt eksempler fra både videregående, voksenopplæring og fylkeskommuner.

Skoleeiers ansvar

  • Sørge for at det finnes, og kontinuerlig vurdere, tilbud og rutiner for mottak av nyankomne elever i fylket
  • Sørge for at skolene har nødvendig kompetanse til å ivareta nyankomne elevers behov, blant annet tospråklige lærere og lærere med andrespråkskompetanse
  • Vurdere behov for nettverk blant lærere og sikre kompetanseutvikling
  • Sørge for samarbeid mellom fylket og kommunen om opplæring av nyankomne minoritetsspråklige ungdommer

Eksempel fra kommuner og fylker

Hva bør skolen gjøre?

  • Ha nødvendig kompetanse til å ivareta nyankomne elevers behov, blant annet tospråklige lærere og lærere med andrespråkskompetanse
  • Legg til rette for et godt samarbeid mellom kontaktlærer/faglærer, tospråklig lærer og lærer i særskilt norsk
  • Ha rutiner for hvordan kartleggingen foregår og hvem som foretar den
  • Organisere opplæringen ut fra hver nyankommet elevs behov og forutsetninger
  • Ha en oppstartssamtale med foresatte, med tolk til stede
  • Sørge for at elev og foresatte forstår informasjon om skolens arbeidsmåter og forventninger til hjemmet
  • Aktivt etterspørre foresattes synspunkter og forventninger til skolen

Eksempel fra skoler

Videregående

Voksenopplæring

Råd til læreren

ungdom copy
svart hvitt to ungdommer
Elever kombinasjonsklassen
Sofienberg vgs

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord