Nyankomne 16-24

Alle kommuner og fylkeskommuner må være forberedt på å ta imot nyankomne minoritetsspråklige ungdommer, enten de kommer på grunn av arbeidsinnvandring, familiegjenforening, som flyktninger eller asylsøkere. Uansett bakgrunn skal det legges til rette for at nyankomne ungdommer får et opplæringstilbud som ivaretar deres individuelle behov og rettigheter.

Mottak av nyankomne elever

Det er nødvendig med en oppstartsamtale med tolk for å kartlegge nyankomne ungdommers bakgrunn, kunnskaper, ferdigheter og behov. Innformasjonen som innhentes, er med på å avgjøre hvilket tilbud eleven skal få. Alder, dato for ankomst, tidligere skolebakgrunn og om man har fått utstedt vitnemål, er også med på å avgjøre om nyankomne ungdommer kan få tilbud om videregående opplæring eller grunnskole for voksne. Språkbiografien i kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk er utviklet til bruk i en oppstartssamtale. Det finnes også et kartleggingsverktøy for å finne ut mer om elevens skolefaglige ferdigheter.
Les mer om kartlegging her
 
Film: Inntakssamtale – elevers første møte med skolen
I denne filmen får vi se et eksempel på en inntakssamtale med en nyankommen elev, hans mor, tolk og lærere på Halsen skole i Stjørdal. I samtalen legges det vekt på å gi eleven et godt første møte med skolen, og det stilles spørsmål om tidligere skolegang, språkferdigheter og fritidsinteresser.

 
Forelesning: Kartlegging av nyankomne elever
Etter inntakssamtalen bør elevenes språk- og fagkunnskaper kartlegges ytterligere. Denne forelesningen tar for seg kartlegging av norskferdigheter, ferdigheter i andre språk og skolefaglige ferdigheter hos nyankomne elever i norsk skole. Den viser også hvordan kartlegging kan gi grunnlag for samarbeid lærere imellom og med foresatte.

 
Alle fylkeskommuner, kommuner og skoler bør ha rutiner for mottak av nyankomne elever og for kartlegging av deres språkferdigheter og skolefaglige ferdigheter. Det er også viktig at voksenopplæring og videregående har et godt samarbeid om tilbudet til denne elevgruppen. Se Råd og eksempler fra fylkeskommuner, kommuner og skoler nederst på siden.

Kort opphold i ordinær grunnskole

En del elever kommer til Norge sent på ungdomstrinnet. Sent ankomne med liten skolebakgrunn kan ha store utfordringer med å mestre overgang fra grunnskole til videregående opplæring. De kan derfor ha behov for et ekstra år med grunnskoleopplæring, og / eller innføringstilbud i videregående opplæring etter § 3-12. Et godt samarbeid mellom lærere i innføringstilbudet og lærere som skal ha elevene senere er svært viktig.

Selv om en elev har oppholdt seg kun kort tid i ordinær grunnskole, har eleven rett til vitnemål, som gir inntak til videregående opplæring. Det stilles ingen krav om verken norskferdigheter eller fagkunnskap for inntak til videregående opplæring i Norge. Det er viktig at disse elevene følges opp videre og får et godt tilbud, for eksempel innføringstilbud i videregående.

Noen ganger vil det være grunnskole for voksne som har mest kompetanse på området, og en del elever trenger mer grunnskoleopplæring. Dersom eleven har fått vitnemål, vil dette være et frivillig tilbud og kreve god rådgivning. Voksenopplæring og videregående bør samarbeide for å gi ungdom med kort botid et best mulig tilbud.

Grunnskole for voksne

Dersom minoritetsspråklig ungdom ikke har rett til videregående opplæring, vil ungdommen kunne ha rett til grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven § 4A-1, eventuelt også § 4A-2. Denne retten omfatter alle unge og voksne fra 16 år som trenger grunnskoleopplæring uansett årsak. Som hovedregel skal opplæringen omfatte de fagene ungdommen trenger for å få vitnemål for fullført grunnskole.
Les mer hos Udir om Regelverk for voksne i grunnopplæringen
Les hvordan NAFOs fokusskoler organiserer grunnskole for voksne

Videregående opplæring

Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring og har lovlig opphold i Norge, har etter søknad rett til videregående opplæring. Det stilles ingen krav om verken norskferdigheter eller fagkunnskap for inntak til videregående opplæring i Norge.
Les mer hos Udir om Minoritetsspråklige ungdom og voksne mellom 16-24 år i videregående opplæring

Innføringstilbud
Fra 2012 ble det gjort en endring i opplæringsloven som åpner for å organisere innføringstilbud for nyankomne elever. Et innføringstilbud er et frivillig tilbud og krever god rådgivning for både foresatte og elever. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veileder og en eksempelsamling.
Les mer og se eksempler på organisering av innføringstilbud

Mulig å tilby mer grunnskoleopplæring
Stortinget vedtok juni 2016 at fylkeskommunene og kommunene skal få mulighet til å tilby mer grunnskoleopplæring til elever med rett til videregående opplæring dersom de har behov for det. Ordningen bygger på et vellykket forsøk ved Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik. Der har kommunen ved Larvik Læringssenter og fylkeskommunen ved Thor Heyerdahl videregående skole samarbeidet om differensiert opplæring i grunnskolefag for unge med kort botid i det de kaller Kombinasjonsklassen.
Les mer:
Mulig å tilby mer grunnskoleopplæring NAFO 2016
Mer grunnskoleopplæring til ungdom – veileder, Utdanningsdirektoratet

Særskilt språkopplæring
Særskilt språkopplæring (§3-12) er en rett for elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål og som ikke har gode nok norskferdigheter til å følge vanlig undervisning. Vedtak om §3-12 kan gi rett til utvidet tid i videregående opplæring.
Les mer om særskilt språkopplæring i videregående her

Innhold i opplæringen

God begynneropplæring vektlegger både norsk og fag fra første stund. Skolen må sørge for et trygt og godt læringsmiljø der nyankomne elever møtes med utfordringer tilpasset sine behov og forutsetninger. For at elevene skal få god utbytte av undervisningen, er det en fordel at deres morsmål og forkunnskaper trekkes inn i undervisningen.
 
Forelesning: Opplæring den første tiden
Denne forelesningen tar for seg hvordan man kan skape et inkluderende læringsmiljø for nyankomne elever, og hvordan man kan legge opp undervisningen slik at de raskt kan komme i gang med å lære både norsk og fag.

 
Forelesning: Flerspråklighet som ressurs
Denne forelesningen omhandler tospråklig fagopplæring, morsmålsopplæring og hvordan flerspråklighet kan utnyttes som en ressurs i opplæringen.

 
Forelesning: Samarbeid mellom lærere om nyankomnes opplæring
For at nyankomne elever skal få et godt og helhetlig opplæringstilbud, er det viktig at norsklærere, faglærere og tospråklige lærere samarbeider.

Filmer fra praksis

Bleiker

Undervisning i innføringstilbud på videregående
I innføringsklassen på Bleiker videregående skole i Asker møter vi elever som snakker mange ulike språk og har varierende skolebakgrunn og oppholdstid i Norge. Vi ser et eksempel på undervisning der elevene får dra nytte av sine bakgrunnskunnskaper i arbeid med muntlige ferdigheter.
 
 

Overgang_vgs2

Overgang fra innføringstilbud til ordinær videregående opplæring
I Drammen samarbeider videregående og voksenopplæring om et felles innføringstilbud for nyankomne elever mellom 16 og 24 år. Dette kalles kombinasjonsklasser. Der arbeider de mye med karriereveiledning, og de har hospiteringsordninger som gjør at elevene får prøve seg i ulike utdanningsprogram.

Helhetlig tenkning

Flytting og sorg
Hvordan ungdom opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn og hvorfor de har forlatt hjemlandet. Noen vil føle sorg over det de har forlatt, andre kan ha opplevd store traumer. For at disse elevene skal ha mulighet til å lykkes på skolen, er det nødvendig at skolen tar hensyn til elevenes livssituasjon og tenker helhetlig.

Traumer og læring
Ungdom bærer med seg svært ulike erfaringer og opplevelser som kan påvirke deres læringssituasjon. Lærere må være spesielt oppmerksomme på at sorg og traumer kan gjøre læring vanskeligere. Det er viktig at skolen legger til rette for at nyankomne elever får et godt opplæringstilbud tilpasset sine behov, og der det er mulig, også et nært samarbeid med foreldre.
Les hva Magne Raundalen skriver om traumer

Enslige mindreårige
Noen elever har kommet som enslige mindreårige asylsøkere. Mange av disse er mellom 16 og 18 år. I veilederen Psykososialt arbeid med flyktningbarn – Introduksjon og fagveileder fra NKVTS kan du lese mer om traumer hos flyktningbarn. Her er det et eget kapittel om enslige mindreårige asylsøkere.

Identitet
Ungdommer som har flyttet kan oppleve utfordringer med egen identitet. Denne kan være omskiftelig, avhengig av samspillet med omgivelsene som familie, skole og venner. I Larvik tilbys kurskonseptet Flexid til alle nyankomne ungdommer i ungdomsskole og videregående. Flexid fokuserer på muligheter og utfordringer som ungdom med bakgrunn i flere kulturer.
Les om Flexid
Tilhørighet og utenforskap
Se film om Flexid

Forelesning: Samarbeid mellom skolen og ulike instanser
Denne forelesningen tar for seg hvordan skolen kan få til et godt samarbeid med ulike kommunale og frivillige hjelpeinstanser.

Aktuelt fagstoff

Råd og eksempler

Under finner du råd til skoleeier, skoler og lærere samt eksempler fra både videregående, voksenopplæring og fylkeskommuner.

Skoleeiers ansvar

  • Sørge for at det finnes, og kontinuerlig vurdere, tilbud og rutiner for mottak av nyankomne elever i fylket
  • Sørge for at skolene har nødvendig kompetanse til å ivareta nyankomne elevers behov, blant annet tospråklige lærere og lærere med andrespråkskompetanse
  • Vurdere behov for nettverk blant lærere og sikre kompetanseutvikling
  • Sørge for samarbeid mellom fylket og kommunen om opplæring av nyankomne minoritetsspråklige ungdommer

Eksempel fra kommuner og fylker

Hva bør skolen gjøre?

  • Ha nødvendig kompetanse til å ivareta nyankomne elevers behov, blant annet tospråklige lærere og lærere med andrespråkskompetanse
  • Legg til rette for et godt samarbeid mellom kontaktlærer/faglærer, tospråklig lærer og lærer i særskilt norsk
  • Ha rutiner for hvordan kartleggingen foregår og hvem som foretar den
  • Organisere opplæringen ut fra hver nyankommet elevs behov og forutsetninger
  • Ha en oppstartssamtale med foresatte, med tolk til stede
  • Sørge for at elev og foresatte forstår informasjon om skolens arbeidsmåter og forventninger til hjemmet
  • Aktivt etterspørre foresattes synspunkter og forventninger til skolen

Eksempel fra skoler

Videregående

Voksenopplæring

Råd til læreren

  • Bli kjent med elevens tidligere skolebakgrunn og bygg videre på elevens kompetanse
  • Benytt elevenes flerspråklige kompetanse som en ressurs i opplæringen
  • Sørg for et godt samarbeid mellom kontaktlærer/faglærer, tospråklig lærer og lærer i særskilt norsk
  • God begynneropplæring vektlegger både norsk og fag fra første stund
  • Fokuser på muntlige ferdigheter i begynnerfasen
  • Gi elevene tilstrekkelig faglig og språklig støtte og utfordrende oppgaver
  • Prinsipper for god andrespråksopplæring
    Læringsressurser for videregående
    Læringsressurser for voksenopplæring

ungdom copy
svart hvitt to ungdommer
Elever kombinasjonsklassen
Sofienberg vgs

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord