Nyankomne 6-16
Nyankomne elever er en mangfoldig gruppe som har det til felles at de er nye i Norge, og at de ikke kan så godt norsk. Alle kommuner bør være forberedt på å ta imot nyankomne elever, enten de kommer på grunn av arbeidsinnvandring, familiegjenforening, som flyktninger eller asylsøkere. Uansett bakgrunn bør det legges til rette for at elevene får et opplæringstilbud som ivaretar deres individuelle behov og rettigheter.
Hvordan organisere opplæringstilbudet?
Opplæringstilbudet for nyankomne elever organiseres på ulike måter. Elevene kan enten få undervisning i egne innføringstilbud (grupper, klasser, skoler), eller plasseres direkte i ordinær klasse med et visst antall timer med særskilt språkopplæring hver uke. Hvilken organiseringsform som velges, varierer ofte avhengig av størrelsen på kommunen, geografi, antall elever og lærerkompetanse. Det viktige i valg av organiseringsform, er at kommunen legger til rette for et opplæringstilbud der de nyankomne elevene får undervisning tilpasset sine behov og rettigheter. Undervisningen må gi elevene mulighet til å lære både norsk og fag fra første stund. Samtidig bør organiseringen bidra til at de nyankomne elevene får anledning til å bli kjent med norskspråklige elever på samme alder slik at de kan oppleve tilhørighet, og at de er en del av fellesskapet.
Les mer om organisering av opplæringstilbud for nyankomne
Se her eksempel fra Bærum kommune med informasjonsfilmer på flere språk til nyankomne foreldre
Et godt første møte med skolen
Kommunen bør utarbeide gode rutiner for mottak av nyankomne elever. En god velkomst betyr mye og kan trygge både elever og foreldre. Når skolen tar imot nyankomne elever, er det nødvendig med en oppstartsamtale for å kartlegge elevens bakgrunn, ferdigheter og behov. Skoleledelsen bør legge til rette for et godt første møte med den nyankomne eleven og foresatte. Det er viktig at tospråklig lærer eller tolk deltar på møtet slik at elev og foreldre får forståelig informasjon om skolen. Samtidig gir det første møtet skolen mulighet til å bli litt kjent med eleven.
Les om et godt første møte med skolen
Hvilke rettigheter har elevene?
Alle elever i norsk skole har rett til tilpasset opplæring, og nyankomne elever skal ha like muligheter som alle andre elever til å utvikle seg faglig i et inkluderende miljø. Nyankomne elever er en mangfoldig gruppe med ulike erfaringer og skolebakgrunn, men de har til felles at de ikke kan så godt norsk ennå. For at denne gruppen skal få like muligheter til faglig og sosial utvikling, er det behov for særskilt språkopplæring. Elever med et annet morsmål enn norsk eller samisk har ifølge opplæringslovens § 2-8 (og § 3-5 i friskoleloven) rett til særskilt språkopplæring inntil de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Særskilt språkopplæring innebærer særskilt norskopplæring, samt morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Det er skoleeier som har ansvaret for at skolene gir særskilt språkopplæring til de elevene som har behov for det.
Les mer:
Særskilt språkopplæring i grunnskolen
Kartlegging og enkeltvedtak
Ifølge opplæringsloven § 2-8 (og friskoleloven § 3-5) skal kommunen kartlegge elevenes ferdigheter i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Kommunen delegerer ofte kartleggingsansvaret til skolene. Enkeltvedtaket fattes av rektor og skal si noe om opplæringstilbudet eleven skal få. Ved hjelp av tospråklig lærer eller tolk bør skolen kartlegge elevens samlede språkferdigheter og eventuelle skolefaglige ferdigheter. Sammen med en kartlegging av elevens norskferdigheter vil det gi et grunnlag for å avgjøre hva slags skoletilbud eleven skal få. Kartlegging av norskferdigheter skal også foregå underveis i opplæringen for å vurdere om elevene har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge ordinær opplæring.
Les mer om kartlegging av minoritetsspråklige elever
Fatt enkeltvedtak (udir.no)
Kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk (udir.no)
Hva skal opplæringen inneholde?
God begynneropplæring vektlegger både norsk og fag fra første stund. Skolen må sørge for et trygt og godt læringsmiljø der nyankomne elever får opplæring tilpasset sine behov og forutsetninger. For at elevene skal få godt utbytte av undervisningen, er det en fordel at deres morsmål og forkunnskaper trekkes inn. Nybegynneropplæring bør være mest mulig muntlig, konkret, variert og gjerne temabasert.
Tilrettelagt norskopplæring i et andrespråksperspektiv
Særskilt norskopplæring innebærer at elevene får tilrettelagt norskopplæring i et andrespråksperspektiv. Det vil si at den som underviser, ser det norske språket utenfra og har kunnskaper om hva som ofte kan være utfordrende for elever med norsk som andrespråk. Opplæringen i norsk for nyankomne elever bør baseres mye på muntlig trening, eleven må få et begynnerrepertoar og gis anledning til å bygge opp et ordforråd på norsk. Eleven må i tillegg få uttaletrening, trene på lyder og lydsammensetninger som kan være vanskelig å uttale på norsk.
Prinsipper for god andrespråksopplæring
Arbeid med ord og begreper
Muntlige ferdigheter
Tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring
Det er viktig at nyankomne elever får både norskopplæring og fagundervisning. Deres fagutvikling kan ikke settes på vent til de har nok norskkunnskaper til å ha utbytte av fagundervisningen som gis på norsk. I Opplæringslovens § 2-8 heter det: Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Det er stor sannsynlighet for at nyankomne elever har behov for slik undervisning for å kunne ha et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
Tospråklig fagopplæring vil si at elevens morsmål (eller et annet språk eleven kan godt) blir brukt som et redskap i fagutviklingen. Den tospråklige læreren har mulighet til å løfte fram og bygge videre på elevens erfaringer og kunnskaper. Den tospråklige opplæringen skal fungere som støtte slik at eleven har utbytte av opplæringen i fag. På den måten kan elevene utvikle seg faglig til tross for manglende norskkunnskaper.
Les mer om tospråklig fagopplæring
Morsmålsopplæring er undervisning i og på elevens morsmål. Morsmålsopplæring er særlig aktuelt for elever som skal lære seg å lese og skrive uten å kunne norsk. Leseopplæring bør bygge på muntlig beherskelse av språket, og derfor bør leseopplæringen skje på det språket man behersker best muntlig. For mange minoritetsspråklige elever vil dette være morsmålet. Det er en egen læreplan i morsmål.
Språk og fagundervisning
Uansett hvordan opplæringstilbudet er organisert, må nyankomne elever få opplæring både i norsk og i fag. De har behov for å få tilgang til innholdet i skolens ulike fag gjennom en språklig tilpasset fagundervisning. Det innebærer at alle lærere som underviser de nyankomne elevene, må tenke språk i sin undervisning og reflektere over hva som kan være vanskelig for elevene. Samtidig kan lærere legge til rette for at elevene får benytte sitt morsmål som en ressurs for tenkning og læring. På morsmal.no og skolekassa.no finner lærere flerspråklige ressurser som elevene kan ha nytte av.
Se også:
Filmer med eksempler fra praksis
Lærer Marianne forbereder seg på å ta imot nyankomne elever
Marianne Gaasø har jobbet med flerspråklige elever i 20 år. De siste 15 årene har hun vært spesielt opptatt av elever som er nye i Norge. I denne filmen forbereder hun seg til å ta imot nyankomne elever. Hun forteller om hvordan hun bruker elevenes flerspråklighet som ressurs selv om hun ikke selv snakker disse språkene.
Laget av NAFO og Medieseksjonen ved OsloMet i 2022
Lengde: 9:45
Lese- og skriveopplæring i mottaksgruppe på barnetrinn
På Kampen skole i Oslo møter vi en klasse med nyankomne elever som har lite eller ingen skolebakgrunn. De skal lære seg å lese og skrive på et språk de ikke kan så godt ennå.
Lengde: 7:02
Undervisning i innføringstilbud på ungdomstrinn
I denne filmen får vi være med inn i klasserommet på Bankgata ungdomsskole i Bodø. Her møter vi elever med kort botid i Norge som har svært ulik skolebakgrunn. Deres felles mål er å lære fort fordi de har kommet sent inn i norsk skole. Læreren snakker om hvor viktig det er å se alle elever, og at det er en trygg og avslappet stemning i klasserommet. Videre viser filmen ulike metoder som kan brukes i begynneropplæring i norsk, der muntlige aktiviteter og ordforråd er sentralt.
Lengde: 9:39
Se hele eleven – et felles ansvar
For å gi nyankomne elever en god start i Norge og gode muligheter for å bli en del av fellesskapet, er det nødvendig å tenke helhetlig omkring eleven. Barnet eller ungdommen er mye mer enn en elev på skolen, og det er derfor viktig å se på hele livssituasjonen til eleven. Hvordan barn og ungdom opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt hjemlandet. Noen elever kan ha utfordringer vanlige skoler ikke har kompetanse til å håndtere alene. Det er derfor viktig at skoleledelsen legger til rette for samarbeid, både internt på skolen, med hjemmet og med ulike kommunale og frivillige instanser.
Bekymringer kan hindre læring
Nyankomne elever bærer med seg svært ulike erfaringer og opplevelser som kan påvirke deres læringssituasjon. Skolen må være spesielt oppmerksomme på at sorg og traumer kan gjøre læring vanskeligere. I veilederen Psykososialt arbeid med flyktningbarn – Introduksjon og fagveileder (pdf) fra NKVTS kan du lese mer om traumer hos flyktningbarn. Her er det et eget kapittel om enslige mindreårige asylsøkere.
Samarbeid mellom hjem og skole
Det er viktig at det etableres et godt samarbeid mellom hjem og skole. Skolen har ansvar for å informere om skolen, om skoletilbudet og forventninger til samarbeidet med hjemmet. Samtidig bør skolen sørge for at foreldrene kan formidle sine behov, forventninger og ønsker for skolegangen til sine barn. Det er skolen som har ansvar for å legge til rette for et godt og likeverdig samarbeid med hjemmet.
Samarbeid mellom lærere
Det må være en god sammenheng mellom det undervisningstilbudet de nyankomne elevene får. Det er viktig å ha et godt samarbeid innad på skolen som preges av en felles forståelse der alle føler et felles ansvar. Skoleledelsen må derfor legge til rette for et godt samarbeid mellom lærere som underviser de nyankomne elevene. Det gjelder samarbeid mellom kontaktlærer, tospråklig lærer, lærer i særskilt norsk og andre faglærere.
Deltakelse i fritidsaktiviteter
I tillegg til å gå på skolen er det viktig at nyankomne elever får anledning til å delta i sosiale aktiviteter med andre jevnaldrende. Deltakelse i fritidsaktiviteter er positivt både for nyankomne elevers norskutvikling og integrering. På NAFOs side om tiltak for integrering finnes eksempler på hvordan skoler i samarbeid med lag og organisasjoner legger til rette for at nyankomne elever kan delta i ulike fritidsaktiviteter.
Lærerens støttesystem
NAFO har laget en digital plakat som illustrerer de støttefunksjonene lærere har i sitt arbeid på skolen. Lærere er ofte de som jobber tettest på elevene, og mange strekker seg svært langt for sine elever. For å unngå at lærere går utover sitt mandat som pedagoger, eller får en for stor arbeidsbelastning er det viktig at alle skoleansatte kjenner til læreres støttesystem.
Plakat: Læreren støttesystem (thinglink.com)
Om lærerens støttesystem – NAFO (oslomet.no)
Se også:
Kompetanse og nettverk
Skoleeier bør i samarbeid med skolene sørge for ansettelse av lærere med nødvendig kompetanse til å ivareta nyankomne elevers behov i kommunen. Det gjelder spesielt ansettelse av tospråklige lærere og lærere med kompetanse i å undervise minoritetsspråklige elever (norsk som andrespråk, andrespråkspedagogikk, flerkulturell pedagogikk e.l.). NAFO har laget en oversikt over studietilbud i Norge knyttet til opplæring av minoritetsspråklige barn, unge og voksne.
Kompetanseutvikling på skolen
Kompetanseutviklingsarbeid i lærerkollegiet bør være forankret i skolens ledelse, og det må settes av tid til dette. NAFO har utviklet materiale innenfor ulike temaer som kan brukes til kompetanseutvikling i personalet på skolen.
Kompetanseutvikling i skolen
Nettverk
For å ivareta og videreutvikle kompetansen i kommunen, bør skoleeier vurdere om det kan være aktuelt å danne et nettverk av lærere som underviser minoritetsspråklige elever i kommunen. Mange kommuner har allerede etablert slike nettverk.
NAFO drifter et nettverk for skoleeiere på kommunalt nivå der alle kommuner i Norge er invitert til å delta.
Les mer om Kommunalt skoleeiernettverk
Ungdommer med kort botid i Norge
En del elever kommer til Norge sent på ungdomstrinnet, og noen kan ha lite skolebakgrunn fra hjemlandet. Opplæringsloven åpner for at kommunen etter individuell vurdering kan gi eleven et ekstra grunnskoleår. Dette gir eleven mer tid til å utvikle norskferdigheter og fagkunnskap før inntak til videregående opplæring.
Samarbeid med videregående opplæring og voksenopplæring
Selv om en elev har oppholdt seg kun kort tid i ordinær norsk grunnskole, har eleven rett til vitnemål, som gir inntak til videregående opplæring. Det stilles ingen krav om verken norskferdigheter eller fagkunnskap for inntak til videregående opplæring i Norge. Det er viktig at disse elevene følges opp videre og får et godt tilbud, for eksempel innføringstilbud i videregående. Noen ganger vil det være grunnskole for voksne som har mest kompetanse på området, og en del elever trenger mer grunnskoleopplæring. Dersom eleven har fått vitnemål, vil dette være et frivillig tilbud og kreve god rådgivning. Det kreves et godt samarbeid mellom ungdomsskole, videregående og voksenopplæring for å vurdere hva som er det beste tilbudet for elever som har svake fagkunnskaper og norskferdigheter når de går ut av 10. klasse.
Les mer om Nyankomne 16-24
Fordypning
Læringsmiljøsenteret: Mangfold og inkludering i barnehage og skole
Det viktigste er å bli norsk…? – barn og unges tanker om å være ny i Norge – Rapport fra Redd Barna, reddbarna.no, 2020
Styrket samarbeid med nyankomne foreldre. Nettsted med filmer, artikler, tips til praksis, Viden på tværs (vpd.dk)
Magne om TRAUMET, Magne Raundalen (rvtssor.no), 2016.
Asylsøkere, flyktninger og innvandrere. Dine rettigheter (barneombudet.no)
Hva kjennetegner gode innføringstilbud for elever som nylig har kommet til Norge? artikkel, Tall og forskning, Udir (udir.no), 2017
Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger – en håndbok for kommunene, IMDi (imdi.no), 2017.
Inkluderende og flerspråklig opplæring, bok, Marit Lunde og Sigrun Aamodt, 2017
Nyanlända och lärande, bok, Nihad Bunar 2015