Nyankomne 6-16

Alle kommuner må være forberedt på å ta imot nyankomne elever, enten de kommer på grunn av arbeidsinnvandring, familiegjenforening, som flyktninger eller asylsøkere. Uansett bakgrunn skal det legges til rette for at nyankomne elever får et opplæringstilbud som ivaretar deres individuelle behov og rettigheter.

Mottak av nyankomne elever

Når skolen tar imot nyankomne elever, er det nødvendig med en oppstartsamtale med tospråklig lærer, eller alternativt tolk, for å kartlegge elevens bakgrunn, kunnskaper, ferdigheter og behov. Denne informasjonen bør være grunnlaget for å avgjøre hvilket tilbud eleven skal få. Språkbiografien i kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk er utviklet til bruk i en oppstartssamtale. Det finnes også et kartleggingsverktøy for å finne ut mer om elevens skolefaglige ferdigheter.
Les mer om kartlegging her
 
Film: Inntakssamtale – elevers første møte med skolen
I denne filmen får vi se et eksempel på en inntakssamtale med en nyankommen elev, hans mor, tolk og lærere på Halsen skole i Stjørdal. I samtalen legges det vekt på å gi eleven et godt første møte med skolen, og det stilles spørsmål om tidligere skolegang, språkferdigheter og fritidsinteresser.

 
Forelesning: Kartlegging av nyankomne elever
Etter inntakssamtalen bør elevenes språk- og fagkunnskaper kartlegges ytterligere. Denne forelesningen tar for seg kartlegging av norskferdigheter, ferdigheter i andre språk og skolefaglige ferdigheter hos nyankomne elever i norsk skole. Den viser også hvordan kartlegging kan gi grunnlag for samarbeid lærere imellom og med foresatte.

 
Alle kommuner bør ha rutiner for mottak av nyankomne elever og for kartlegging av deres språkferdigheter og skolefaglige ferdigheter. Se Råd og eksempler fra kommuner og skoler nederst på siden.

Barn i asylmottak

Barn i asylmottak har i utgangspunktet rett på den samme opplæringen som andre barn. Kommunen skal sørge for en skoleplass hvis det er sannsynlig at de får oppholdstillatelse eller at det vil ta lengre tid enn tre måneder å få behandlet søknaden.

En ny rapport fra NTNU Samfunnsforskning med bakgrunn i stortingsmeldingen Barn på flukt har undersøkt barns levekår i asylmottak. Et sentralt funn i rapporten er at det viktigste for asylsøkerbarna er å ha en så normal hverdag som mulig. Barnehage og skole kan være en viktig normaliserende faktor i asylbarns liv.

Se lenke til relevante rapporter og meldinger under Aktuelt fagstoff.

Innhold i opplæringen

God begynneropplæring vektlegger både norsk og fag fra første stund. Skolen må sørge for et trygt og godt læringsmiljø der nyankomne elever møtes med utfordringer tilpasset sine behov og forutsetninger. For at elevene skal få god utbytte av undervisningen, er det en fordel at deres morsmål og forkunnskaper trekkes inn i undervisningen.
 
Særskilt språkopplæring
Elever med et annet morsmål enn norsk eller samisk har ifølge opplæringslovens § 2-8 rett til særskilt språkopplæring inntil de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen i norsk skole. Paragrafen omhandler også kommunens plikt til kartlegging og mulighet til å organisere innføringstilbud.
Les mer om særskilt språkopplæring
 
Forelesning: Opplæring den første tiden
Denne forelesningen tar for seg hvordan man kan skape et inkluderende læringsmiljø for nyankomne elever, og hvordan man kan legge opp undervisningen slik at de raskt kan komme i gang med å lære både norsk og fag.

 
Forelesning: Flerspråklighet som ressurs
Denne forelesningen omhandler tospråklig fagopplæring, morsmålsopplæring og hvordan flerspråklighet kan utnyttes som en ressurs i opplæringen.

Organisering av opplæringen

Opplæringstilbudet for nyankomne elever kan organiseres på ulike måter. Mange kommuner har egne innføringstilbud for elevene. Innføringstilbudet kan vare i inntil to år, mens elevene kan ha behov for særskilt språkopplæring i flere år etter innføringstilbudet. Læreplan i grunnleggende norsk er laget spesielt for elever som er i en begynnerfase i norskinnlæringen, og kan brukes både i innføringstilbud og i tiden etterpå.
Les mer om organisering av opplæringen her

Filmer fra praksis

Kampen_alfa

Alfabetisering i mottaksgruppe på barnetrinn
På Kampen skole i Oslo har de en alfagruppe for nyankomne elever med lite eller ingen skolebakgrunn. De arbeider aktivt med muntlige ferdigheter og ordforråd på norsk som grunnlag for lesing og skriving. Barnas morsmål trekkes inn som en ressurs i leseopplæringen.
 
 

Bankgata_opplæring

Undervisning i innføringstilbud på ungdomstrinn
I innføringsklassen på Bankgata ungdomsskole i Bodø møter vi elever med kort botid i Norge. De kommer fra mange forskjellige land og har svært ulik skolebakgrunn. De har ett felles mål, og det er å lære fort fordi de har kommet sent inn i norsk skole.
 
 

arbeid_i_mottak-150x150

Arbeid i mottak
Ila skole i Trondheim er både en ordinær barneskole og en mottaksskole for Trondheim kommune. Dette utnytter skolen i sin organisering ved at elevene som går i mottaksklassen, får anledning til å tilhøre skolen i to år.

Opplæring av ungdom med kort botid

En del elever kommer til Norge sent på ungdomstrinnet, noen med lite skolebakgrunn. Opplæringsloven åpner for at kommunen etter individuell vurdering kan gi eleven et ekstra grunnskoleår. Dette gir eleven mer tid til å utvikle norskferdigheter og fagkunnskap før inntak til videregående opplæring.

Samarbeid mellom videregående opplæring og voksenopplæring
Selv om en elev har oppholdt seg kun kort tid i ordinær grunnskole, har eleven rett til vitnemål, som gir inntak til videregående opplæring. Det stilles ingen krav om verken norskferdigheter eller fagkunnskap for inntak til videregående opplæring i Norge. Det er viktig at disse elevene følges opp videre og får et godt tilbud, for eksempel innføringstilbud i videregående. Noen ganger vil det være grunnskole for voksne som har mest kompetanse på området, og en del elever trenger mer grunnskoleopplæring. Dersom eleven har fått vitnemål vil dette være et frivillig tilbud og kreve god rådgivning. Det kreves et godt samarbeid mellom ungdomsskole, videregående og voksenopplæring for å vurdere hva som er det beste tilbudet for elever som har svake fagkunnskaper og norskferdigheter når de går ut av 10. klasse.
Les mer om Nyankomne 16-24

Mulig å tilby mer grunnskoleopplæring
Stortinget vedtok juni 2016 at fylkeskommunene og kommunene skal få mulighet til å tilby mer grunnskoleopplæring til elever med rett til videregående opplæring dersom de har behov for det. Ordningen bygger på et vellykket forsøk ved Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik. Der har kommunen ved Larvik Læringssenter og fylkeskommunen ved Thor Heyerdahl videregående skole samarbeidet om differensiert opplæring i grunnskolefag for unge med kort botid i det de kaller Kombinasjonsklassen.
Mulig å tilby mer grunnskoleopplæring NAFO 2016

Prosjekt
NAFOs prosjekt Opplæring av ungdom med kort botid er et prosjekt rettet mot skoleeiere, ungdomsskoler, videregående skoler og grunnskole for voksne, og skal bidra til økt kompetanse, bedre overganger og mer samarbeid om opplæring for ungdom med kort botid. Les mer om prosjektet og hvilke fylker og kommuner som er involvert, og se presentasjoner fra samlinger i prosjektet Opplæring av ungdom med kort botid

Foreldresamarbeid

Gjensidighet og dialog
Et godt samarbeid mellom skole og hjem kjennetegnes av gjensidighet, av at lærerens, foreldrenes og elevens forventninger til hverandre er tydelig uttalt og forstått av alle parter. Foreldre til nyankomne elever er en heterogen gruppe. Det gjelder både botid i Norge, kjennskap og kunnskap om norsk skole, norskkunnskaper, ferdigheter i andre språk og skolebakgrunn.

Forståelig informasjon
Tospråklige lærere er til stor hjelp i å sikre at informasjonen mellom skolen og hjemmet er god. Der det ikke er tospråklige lærere, er det viktig at skolen benytter seg av tolk. Noen ganger vil det være mest hensiktsmessig å benytte telefon for å gi beskjed til foreldre, eventuelt sende en sms for å informere om foreldremøte. Skoler i samme kommune eller innenfor samme geografiske område kan samarbeide om å oversette ulike skriv til aktuelle språk.

Det første møtet
Ledelsen må sørge for at foreldrene får god og forståelig informasjon om skoletilbudet. Det må også gis informasjon om særskilt språkopplæring og om det ordinære skoletilbudet. Foreldrene gis anledning til å stille spørsmål og drøfte skoletilbudet og elevens behov.

Foreldremøte for minoritetsspråklige foreldre i innføringstilbud
Noen ganger kan det være nyttig å ha foreldremøter bare for de nyankomne foreldrene. Slike foreldremøter gir god anledning til å ta opp forhold ved norsk skole som kan være ukjente for foreldrene. Skolen kan presentere tradisjoner og praksis ved norsk skole. Dette kan dreie seg om undervisningsmetoder, innhold i fag, vurdering, kartlegging, samarbeid med ulike kommunale etater, overgang til nærskole for å nevne noe.

Involver foreldrene i barnas læring
Ikke alle foreldre er klar over hvilken betydning de har for sine barns læring, eller hvordan de kan støtte sine barn i læreprosessen. Noen kan være utrygge på egen kompetanse, blant annet på grunn av manglende norskkunnskaper. Foreldrene må oppmuntres til å snakke med barna på morsmålet om ulike temaer. Skolen kan legge til rette for lekser der foreldrene involveres ved å bidra med egne språklige og faglige kunnskaper.

Les mer om foreldresamarbeid i grunnskolen

Helhetlig tenkning

Det å flytte fra et land til et annet er en stor endring i et menneskes liv. Noen vil føle sorg over det de har forlatt, andre kan ha opplevd store traumer. Helhetlig tenkning innebærer å se på hele barnets livssituasjon. Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt hjemlandet.

Bekymringer kan hindre læring
Barn bærer med seg svært ulike erfaringer og opplevelser som kan påvirke deres læringssituasjon. Lærere må være spesielt oppmerksomme på at sorg og traumer kan gjøre læring vanskeligere. Det er viktig at skolen legger til rette for at nyankomne elever får et opplæringstilbud tilpasset sine behov, og at skolen etablerer et nært samarbeid med foreldrene. I veilederen Psykososialt arbeid med flyktningbarn – Introduksjon og fagveileder fra NKVTS kan du lese mer om traumer hos flyktningbarn. Her er det et eget kapittel om enslige mindreårige asylsøkere.
Les hva Magne Raundalen skriver om traumer

Fritid
I tillegg til å gå på skolen er det også viktig at barn får anledning til å delta i fritidsaktiviteter for å få venner og anledning til å bruke norsk i ulike samenhenger. Skolen kan bidra til dette gjennom samarbeid med lag og organisasjoner. Les for eksempel om Allanengen skole og Førde barneskules arbeid under Tiltak for integering.
Tiltak for integrering

Identitet
Ungdommer som har flyttet kan oppleve utfordringer i forhold til egen identitet. Denne kan være omskiftelig, avhengig av samspillet med omgivelsene som familie, skole og venner. I Larvik har de et kurskonsept (Flexid) for alle nyankomne ungdommer som fokuserer på muligheter og utfordringer.
Les mer om Flexid
Se film om Flexid

Aktuelt fagstoff

Under finner du råd til skoleeier, ledere og lærere samt eksempler fra kommuner og skoler.

Skoleeiers ansvar

  • Sørge for at det finnes, og kontinuerlig vurdere tilbud og rutiner for mottak av nyankomne elever i kommunen
  • Sørge for at skolene har nødvendig kompetanse til å ivareta nyankomne elevers behov, blant annet ved å ansette tospråklige lærere og lærere med andrespråkskompetanse
  • Vurdere behov for nettverk blant lærere og sikre kompetanseutvikling
  • Bidra til gode rutiner for samarbeid mellom ulike instanser i kommunen og i lokalsamfunnet
  • Sørge for at informasjon om tilbud og hvordan man melder barn til skolen er lett tilgjengelig og forståelig for foresatte, f eks på kommunens nettside

Eksempel fra kommuner

  • Oslo – Nettverk for lærere i innføringsklasser.
  • Stjørdal – Plan for organisering av undervisning for minoritetsspråklige elever
  • Harstad – Plan og veileder for opplæring av flerspråklige barn og unge
  • Sandnes – Kompetansehevingskurs for ansatte i kommunen
  • Bamble – Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever
  • Bergen -Kompetanseplan i migrasjonspedagogikk for skoler med innføringsklasser
  • Gjøvik – rutiner for minoritetsspråklige elever
  • Gjøvik -Velkomstsamtale nye minoritetsspråklige elever
  • Kristiansand – rutiner for mottak av nye elever

Hva bør skolen gjøre?

  • Sørge for å ha nødvendig kompetanse til å ivareta nyankomne elevers behov, blant annet tospråklige lærere og lærere med andrespråkskompetanse
  • Legge til rette for et godt samarbeid mellom kontaktlærer, tospråklig lærer og lærer i særskilt norsk
  • Ha rutiner for mottak av nyankomne elever
  • Ha rutiner for hvordan kartleggingen foregår og hvem som foretar den
  • Organisere opplæringen ut fra hver nyankommet elevs behov og forutsetninger
  • Ha en oppstartssamtale med foresatte, om nødvendig med tolk
  • Sørge for at elev og foresatte forstår informasjon om skolens arbeidsmåter og forventninger til hjemmet
  • Aktivt etterspørre foresattes synspunkter og forventninger til skolen

Eksempel fra skoler

Råd til læreren

  • Skap et trygt og inkluderende læringsmiljø for alle
  • Benytt elevenes flerspråklige kompetanse som en ressurs i opplæringen
  • Bli kjent med elevens tidligere skolebakgrunn og bygg videre på elevens kompetanse
  • Sørg for et godt samarbeid mellom kontaktlærer, tospråklig lærer og lærer i særskilt norsk
  • Nybegynneropplæring må være muntlig, konkret, variert og gjerne temabasert
  • Gi elevene tilstrekkelig faglig og språklig støtte og utfordrende oppgaver
  • Samarbeid med foresatte om elevens faglige og sosiale behov
  •  

  • Her finner du Prinsipper for god andrespråksopplæring
  • Ressurser og idéer

  • Læringsressurser for grunnskole
  • Ressurser til nyankomne – Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen
  • Språktrappa – systematisk ord- og begrepslæring, Drammen
  • Allangen skole, Kristiansund – har laget årsplan for innføringsklassen 1-7
  • Gjøvik skole – informasjon og beskrivelse av innføringstilbud 1-7
  • Metoder, tips og idéer i undervisningen i en flerkulturell skole – Porsgrunn
  • 13.11 Læringsressurser
    Barn foran kart - grunnskole
    to skoler samarbeider om en tospraaklig lærer
    veiledning læreplan grunnleggende norsk 2

    Tilbakestill glemt passord
    Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord