Boksøk.no presenterer bøker for barn og unge

Leser søker bok er ei foreining som jobbar for at alle skal kunne finne gode bøker. Dei driv blant anna nettsida Boksøk.no. Her syner dei fram hundrevis av bøker som er lette og gode å lese. I desse dagar er basen med bøker utvida til også å gjelde bøker for barn og unge. Det vert lanseringsfest for nye Boksøk.no den 20. januar på Litteraturhuset i Oslo.

Tospråklige bøker og lettleste bøker
Dette er ei flott nettside for alle som ynskjer å finne bøker med tekster som er lette å lese. Her fins mange bøker som kan vere fine å lese for barn, unge og vaksne som held på å lære seg norsk. Det fins også nokre tospråklege bøker på nettsida. Vi håper mange finn vegen til bøker som gir glede. Les meir om Boksøk.no her.

Mosaik – helsefremmende kulturtilbud

Mosaik var et treårig utviklingsprosjekt (2010–2013) som satte søkelys på kulturelle virkemiddel, musikk og musikkterapi i arbeidet med helse og integrering for asylsøkere og flyktninger i Sogn og Fjordane. Prosjektet var et samarbeid mellom fylkeskommunen, flere mottak og barneskoler og introduksjonsprogrammet for flyktninger ved Norsksenteret i Førde. Ansvarlig for prosjektet var Fylkessenter for Musikkterapi.

Prosjektet var delt opp i tre delprosjekt: Mosaik på Mottak, Mosaik i introduksjonsprogrammet og Mosaik på barneskole.

Mosaik på mottak
Gjennom ukentlige musikk-grupper på asylmottaket økte aktiviteten og sosialiseringa på mottaket og i lokalsamfunnet. Det ble lagt vekt på hvordan man kan bruke musikkterapi for å arbeide med stressmestring for beboere på mottak.

Mosaik i introduksjonsprogrammet
Fylkeskommunen samarbeidet med Norsksenteret i Førde om musikkgrupper som en del av tilbudet i introduksjonsprogrammet. Det ble også samarbeidet om å søke midler fra Imdi til prosjektet Mangfald i fritid, med fokus på integrering av bosatte flyktninger i fritidsaktiviteter.

Mosaik på barneskole
Delprosjektet «Musikkterapi for innvandrerbarn på barneskolen» har personlig og sosial mestring som hovedfokus. Selv om barna har ulik bakgrunn, har de til felles at de har reist fra landet sitt og skal tilpasse seg et nytt land, med andre sosiale normer og kulturelle verdier. Musikken er noe en kan samles om, og utvikle felles forståelse for – selv om en ikke deler samme språk og har ulik kulturell og sosial referansebakgrunn.

Det åpne rommet
Under prosjektperioden har man jobbet med «Det åpne rommet» på Førde barneskule. Det har vært ønske om flere møteplasser for bedre integrering på skolen, både for barn og voksne. Et av tiltakene har vært å arrangere kulturkafé på skolen der elevene underholder og der det serveres mat fra mange land som foreldrene har laget.

Mosaik festforestilling
Et annet tiltak er en stor festforestilling før sommerferien, der mangfoldet feires gjennom tekster, dans, kor og musikk. Begge disse tiltakene videreføres av Førde barneskule etter prosjektperioden. Les mer om hvordan de jobber på Førde barneskule

Gratis kulturskole
Det ble også tilbudt gratis kulturskoleplass for denne elevgruppa i prosjektperioden, og flere elever benyttet seg av tilbudet. Det har vært viktig for kulturskolen å kunne støtte seg på kompetansen ved Fylkessenter for musikkterapi for å gjennomføre tilbudet.

Musikkterapi som psykososial støtte
Musikkterapi som psykososial støtte i norskgruppene for nyankomne elever har vært en viktig del av prosjektet. Musikkterapi er en arena for uttrykk og kreativitet, skaper positive sosiale opplevelser og konstellasjoner mellom elevene og gir mulighet for opplevelse av mestring. Musikkterapi blir gitt både i grupper og individuelt, med videodokumentasjon og logg til kontaktlærerne.

Helseorientert lavterskeltilbud
Dette prosjektet videreføres i og med at Kaja Elise Enge har fått stipendiatstilling på Høgskulen i Volda 2014-2018 med følgende forskningsprosjekt: Musikkterapi som psykososial støtte for asylsøkende barn. I artikkelen Musikkterapigrupper med asylsøkar- og flyktningborn på ein barneskule – eit helseorientert lavterskeltilbod? belyser hun utfordringer asylsøker- og flyktningbarn lever med og hvordan musikkterapi kan være en støtte i deres livssituasjon. Les artikkelen her

Rapport MOSAIK 2011-2012
Rapport MOSAIK 2012-2013

Utfordringer for nyankomne elever

Det er en rekke utfordringer og svakheter i skoletilbudene til elever som kommer til Norge sent i skoleløpet og som har lite skolebakgrunn fra før. Det viser en rapport NTNU Samfunnsforskning har utarbeidet på oppdrag fra IMDi.

Ungdommer
Rapporten “Helhetlig oppfølging av nyankomne elever med lite skolebakgrunn fra opprinnelseslandet – og deres opplæringssituasjon”, fokuserer hovedsakelig på elever og deltakere i ungdomsskole- og videregåendealder, og den gir økt kunnskap om situasjonen til nyankomne elever med lite skolebakgrunn fra hjemlandet og rammene som påvirker gruppens muligheter til å lykkes med sin skolegang.

Regelverk
NTNU viser bl a hvordan dagens regelverk kan gjøre det vanskelig å finne fleksible løsninger, f eks for innføringstilbud, på tvers av forvaltningsnivåer. I sammendraget i innledningen oppsummeres sentrale erfaringer og utfordringer, og det identifiseres ti viktige framtidige innsatsområder. NTNU anbefaler politisk nivå til å se på alt fra finansiering og organisering til kartlegging, særskilt språkopplæring og egne kompetansegivende læreplaner i norsk for elever med kort botid.

Kasteballer
NTNUs rapport trekker fram nyankomne over 16 år som en særlig utsatt gruppe, og viser at de lett kan bli en kasteball mellom ulike opplæringstilbud i kommuner og fylkeskommuner. Det vises også til at tolkingsmulighetene i lovverket, f eks knyttet til retten til morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring, kan føre til at elever ikke får de tilbudene de har behov for.

Behov for helhetlig oppfølging
Rapporten slår fast at det trenges en mer helhetlig oppfølging dersom man ønsker bedre skoleresultater og større fullføringsgrad for elevgruppa, og den viser til god praksis som allerede eksisterer og kan fungere som inspirasjon.
Les hele rapporten her

Nyankomne i barnehage og grunnopplæring

Nyankomne barn og unge er en uensartet gruppe. De har forskjellig bakgrunn, både sosialt og faglig, og de har kommet til landet i ulik alder og av ulike grunner. NAFO har en egen fane om nyankomne, med gode råd og mange eksempler fra barnehager, skoler, kommuner og fylker.

Førskolealder
Nyankomne barn og foreldre har ofte behov for ekstra tilrettelegging i møte med barnehagen. Dette er familier som nylig har kommet til Norge og som har liten eller ingen kjennskap til norsk barnehage og til det norske språket. Nyankomne 0-6 inneholder råd til og eksempler fra barnehager og kommuner, samt lenke til arbeidsmåter i flerkulturelle barnehager.

Grunnskolealder
Nyankomne elever og foreldre trenger både tilpasset opplæring og tilpasset informasjon når de kommer til grunnskolen, fordi de har lite kjennskap til norsk skole og norsk språk. Nyankomne 6-16 gir mange eksempler på innføringstilbud og mottaksrutiner samt råd til skoler og kommuner.

Ungdommer over 16 år
Minoritetsspråklige som kommer til Norge i ungdomsalder kan ha rett til enten videregående opplæring eller grunnskoleopplæring for voksne. Nyankomne 16-24 viser mange eksempler på organisering av opplæringstilbud for ungdommer med kort botid og godt samarbeid mellom kommune og fylkeskommune i overgangen fra grunnskole til videregående skole.

Barn og unge asylsøkere
Barn og unge asylsøkere er en svært sammensatt gruppe som kan ha mye usikkerhet i sin livssituasjon. Barnehage og skole kan representere en stabiliserende og viktig faktor i barnas liv. Les mer om barn og unge asylsøkere, se presentasjoner fra kurs og en oversikt over informasjons- og veiledningsmateriell.

Tiltak for integrering
Mange skoler, kommuner og frivillige gjør mye bra når de tar imot nyankomne barn og unge. Vi har samlet en del gode eksempler under overskriftene Fritid, Frivillighet, Opplæring og Kommuner. Se eksempler på tiltak for integrering.

Hvordan lever asylbarn med endelig avslag?

En ny Fafo-rapport skrevet på oppdrag fra Redd Barna dokumenterer hvordan barn med avslag lever i Norge i dag. Den viser at hverdagen til asylsøkerbarn, og her spesielt hverdagen til asylsøkerbarn med endelig avslag, preges av andre strukturelle rammer enn barn i majoritetsbefolkningen.

Det bodde 1264 barn med endelig avslag på sin asylsøknad i Norge ved årsskiftet 2012-2013. Omtrent halvparten av disse har bodd i asylmottak i mer enn tre år. Rapporten viser hvordan familiene med avslag etterstreber en normal hverdag i Norge – til tross for en rekke strukturelle begrensinger og deres negative oppholdsstatus. Barna som lever i familier med avslag på sin asylsøknad er en svært sårbar gruppe. Rapporten viser at forekomsten av både psykiske og fysiske problemer var svært hyppig blant familier med avslag på sin asylsøknad. Til tross for at familiene stort sett var tilfreds med den behandlingen og oppfølgingen de fikk, ga de også uttrykk for at de ikke hadde noen forhåpninger om å bli bedre så lenge livssituasjonen deres forble uforandret.

Les rapporten her

Her kan du se YouTube-filmen for presentasjon av rapporten.

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord