Nyankomne i barnehage og grunnopplæring

Nyankomne barn og unge er en uensartet gruppe. De har forskjellig bakgrunn, både sosialt og faglig, og de har kommet til landet i ulik alder og av ulike grunner. NAFO har en egen fane om nyankomne, med gode råd og mange eksempler fra barnehager, skoler, kommuner og fylker.

Førskolealder
Nyankomne barn og foreldre har ofte behov for ekstra tilrettelegging i møte med barnehagen. Dette er familier som nylig har kommet til Norge og som har liten eller ingen kjennskap til norsk barnehage og til det norske språket. Nyankomne 0-6 inneholder råd til og eksempler fra barnehager og kommuner, samt lenke til arbeidsmåter i flerkulturelle barnehager.

Grunnskolealder
Nyankomne elever og foreldre trenger både tilpasset opplæring og tilpasset informasjon når de kommer til grunnskolen, fordi de har lite kjennskap til norsk skole og norsk språk. Nyankomne 6-16 gir mange eksempler på innføringstilbud og mottaksrutiner samt råd til skoler og kommuner.

Ungdommer over 16 år
Minoritetsspråklige som kommer til Norge i ungdomsalder kan ha rett til enten videregående opplæring eller grunnskoleopplæring for voksne. Nyankomne 16-24 viser mange eksempler på organisering av opplæringstilbud for ungdommer med kort botid og godt samarbeid mellom kommune og fylkeskommune i overgangen fra grunnskole til videregående skole.

Barn og unge asylsøkere
Barn og unge asylsøkere er en svært sammensatt gruppe som kan ha mye usikkerhet i sin livssituasjon. Barnehage og skole kan representere en stabiliserende og viktig faktor i barnas liv. Les mer om barn og unge asylsøkere, se presentasjoner fra kurs og en oversikt over informasjons- og veiledningsmateriell.

Tiltak for integrering
Mange skoler, kommuner og frivillige gjør mye bra når de tar imot nyankomne barn og unge. Vi har samlet en del gode eksempler under overskriftene Fritid, Frivillighet, Opplæring og Kommuner. Se eksempler på tiltak for integrering.

Hvordan lever asylbarn med endelig avslag?

En ny Fafo-rapport skrevet på oppdrag fra Redd Barna dokumenterer hvordan barn med avslag lever i Norge i dag. Den viser at hverdagen til asylsøkerbarn, og her spesielt hverdagen til asylsøkerbarn med endelig avslag, preges av andre strukturelle rammer enn barn i majoritetsbefolkningen.

Det bodde 1264 barn med endelig avslag på sin asylsøknad i Norge ved årsskiftet 2012-2013. Omtrent halvparten av disse har bodd i asylmottak i mer enn tre år. Rapporten viser hvordan familiene med avslag etterstreber en normal hverdag i Norge – til tross for en rekke strukturelle begrensinger og deres negative oppholdsstatus. Barna som lever i familier med avslag på sin asylsøknad er en svært sårbar gruppe. Rapporten viser at forekomsten av både psykiske og fysiske problemer var svært hyppig blant familier med avslag på sin asylsøknad. Til tross for at familiene stort sett var tilfreds med den behandlingen og oppfølgingen de fikk, ga de også uttrykk for at de ikke hadde noen forhåpninger om å bli bedre så lenge livssituasjonen deres forble uforandret.

Les rapporten her

Her kan du se YouTube-filmen for presentasjon av rapporten.

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord