Videregående

I den flerkulturelle skolen er språklig og kulturelt mangfold en ressurs som kan benyttes til berikelse for alle. For NAFO er det en hovedoppgave fremme inkludering og medvirke til at alle elever får likeverdig opplæring. For å sikre at alle får likeverdig opplæring, må skolen tilby elevene som trenger det særskilt språkopplæring der de får undervisning tilpasset sine behov.

På disse sidene vil du finne aktuelt stoff om hvordan skolen kan legge til rette opplæringen for elever i den flerkulturelle skolen. Her finner du alt fra pekere til lover, forskrifter og rundskriv til eksempler på god praksis.

Sidene henvender seg til lærere, skoleledere og andre skoleansatte, samt ansatte i fylkeskommunene og andre innenfor utdanningssektoren. Send oss gjerne tips og ideer til innholdet!

Ny rapport om minoritetselever i videregående

En ny rapport fra NOVA (OsloMet) viser at utdanningsdriv har stor betydning for å forstå karakterforskjeller mellom elever med ulik innvandrerbakgrunn i videregående opplæring. Ved hjelp av tall fra Ungdata har NOVA-forskerne Anders Bakken og Christer Hyggen studert de 20 største innvandrergruppene i videregående opplæring i Norge. De finner store karakterforskjeller mellom gruppene, og det er også ulikt hvor mye lekser ungdommene gjør. Hvordan kan disse ulikhetene forklares?

Utdanningsdriv er viktig

Rapporten viser at ungdom fra mange av innvandrergruppene er svært motiverte for å ta utdanning, og at dette i mange tilfeller kan kompensere for lav sosioøkonomisk status og kort botid i Norge. Med få unntak bruker ungdom med innvandrerbakgrunn mer tid på skolearbeid enn majoritetselever, flere tror de vil ta høyere utdanning, og de mener at gode skoleprestasjoner øker statusen i vennemiljøet. Ungdom med foreldre fra Somalia trekkes fram som en gruppe som satser på skole og har ambisjoner om utdanning.

Landbakgrunn

Undersøkelsen viser at foreldrenes landbakgrunn har mye å si for elevenes skoleresultater. Seks av innvandrergruppene presterer på nivå med majoritetselevene (Vietnam, Tyskland, Bosnia-Hercegovina, Norden, Russland og India) og karaktergjennomsnittet til tre grupper (Iran, Sri Lanka og Litauen) ligger bare litt under landsgjennomsnittet. Fem innvandrergrupper (Kosovo, Marokko, Pakistan, Filippinene og Polen) ligger en del under gjennomsnittet.

Sosioøkonomiske forhold

Foreldrenes utdanning og tilgang til økonomiske ressurser har som kjent stor betydning for skoleprestasjoner. Når forskerne sammenlikner elever med lik sosioøkonomisk status, reduseres karakterforskjellene mellom innvandrergruppene betraktelig.

Botid har betydning

Det er stor forskjell på hvor lenge de ulike innvandrergruppene har bodd i Norge. I undersøkelsen er det ungdom fra både etablerte innvandrergrupper der de fleste er født og oppvokst i Norge og nyere innvandrergrupper som generelt har kortere botid. Hvor lenge elevene har bodd i Norge, har innvirkning på skoleprestasjonene, men det er først og fremst elever med relativt kort botid som skiller seg ut med svake resultater.

Fremdeles noen ubesvarte spørsmål

Utdanningsdriv, sosioøkonomiske forhold og botid kan forklare mye av forskjellen i resultater mellom de ulike innvandrergruppene, men ikke alt. Forskerne undersøkte også betydningen av trivsel og hvor i Norge elevene var bosatt, men fant at dette hadde lite å si for karakterforskjellene. Det er imidlertid flere forhold som ikke er undersøkt, blant annet ungdommenes språksituasjon og innvandringshistorikk.

Kilder

A. Bakken & C. Hyggen (2018). Trivsel og utdanningsdriv blant minoritetselever i videregående. Hvordan forstå karakterforskjeller mellom elever med ulik innvandrerbakgrunn? NOVA Rapport 1/18

Nina Eriksen (2018). Store karakterforskjeller mellom elever med ulik innvandrerbakgrunn, Viten+praksis, forskningsmagasin fra Høgskolen i Oslo og Akershus

Nina Eriksen (2018). Somalisk ungdom satser på høyere utdanning, Forskning.no

Les også

Lindvig, Inger Kjersti og Saleh Mousavi (2017). Hva får minoritetsspråklige ungdommer til å fullføre videregående skole? Kap. 8 i Bunting, Mette og Geir H. Moshuus (red.) 2017. Skolesamfunnet – Kompetansekrav og ungdomsfellesskap, Cappelen Damm Akademisk.

Informasjon om skolemiljø på mange språk

Regelverk om skolemiljø – nulltoleranse mot mobbing.

Alle elever har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø. Fra 1. august er det vedtatt et nytt regelverk om skolemiljøet der det kommer klart fram at skolene plikter å informere elever og foreldre/foresatte om rettigheter om skolemiljø. I den forbindelse har Utdanningsdirektoratet laget et skriv som er oversatt til mange språk. Her er det informasjon til elever og foreldre om hvilke rettigheter de har, og hva man kan gjøre hvis en elev blir mobbet, plaget eller ikke har det bra.

Les mer på Utdanningsdirektoratets nettsider:

Aktuelle studietilbod

Foto: John Hughes/HiOA (OsloMet)

Studietilbod i norsk som andrespråk og fleirspråkleg pedagogikk

NAFO har laga ei oversikt over studietilbod knytt til norsk som andrespråk og fleirspråklegheit i skule og barnehage. Det er mange spennande studium å velje mellom.

Gå til oversikta over studietilbod her.

Du finn meir om vidareutdanning i andrespråkspedagogikk og språkutvikling / språklæring for tilsette i skule og barnehage på Utdanningsdirektoratets heimeside. Fleire av studietilboda er knytt til Kompetanse for kvalitet.

Samefolkets dag 6. februar

NAFO gratulerer med samefolkets dag i dag! På denne dagen i 1917 ble det første landsmøtet som samlet samer fra Norge og Sverige avholdt i Trondheim.

Ressurser til bruk i undervisning:
  • Samefolkets dag – tospråklige undervisningsopplegg: Tema Morsmål har laget tospråklige undervisningsopplegg om samefolkets dag for 4.-7. trinn på 12 forskjellige språk. Her finner du tekster, oppgaver, filmer, digital oppgave og nyttige nettsider.
  • minstemme.no: Her finner du blant annet artikler, videoer, oppgaver og quizer om samefolket.

Fleksibel opplæring blir videreført i to år

Fra venstre: John Sium, Amer Ayoub og Sid Omar Ahmed, tre av nettlærerne i prosjektet.

Tospråklig fagopplæring på nett

I prosjektet Fleksibel opplæring prøver vi ut hvordan man kan tilby tospråklig fagopplæring via nettbaserte løsninger. Prosjektet startet opp i januar 2017 som et utviklingsprosjekt, og det er nå bestemt at prosjektet videreføres i en toårig pilot i skoleårene 2018/19 og 2019/20. I utprøvingsperioden har vi tilbudt tospråklig fagopplæring på språkene arabisk, somali og tigrinja i fagene matematikk og naturfag. På bakgrunn av et høyt elevantall med arabisk som morsmål har vi nå ansatt en ekstra nettlærer, Amer Ayoub, i prosjektet.

Målgruppe

Hovedmålgruppen i prosjektet er elever som går i 8. og 9. trinn, enten i ordinær opplæring eller innføringstilbud, som har behov for tospråklig fagopplæring i matematikk og naturfag. I tillegg kan elever i innføringstilbud i videregående opplæring, for eksempel i kombinasjonsklasse, og deltakere i grunnskole for voksne være aktuelle deltakere i prosjektet.

Se film om prosjektet: Tapping into the knowledge of newly arrived students – Norway

Et samarbeidsprosjekt

I prosjektet har vi samarbeidet tett med Senter for IKT i utdanningen. Vi bruker samme læringsplattform som Den virtuelle matematikksskolen og mye av det samme innholdet. I tillegg har vi samarbeidet med Naturfagsenteret og Matematikksenteret med utvikling av ordlister som gir enkle forklaringer på sentrale fagbegreper innenfor matematikk og naturfag på fire språk. Ordlistene er blitt laget med bistand fra Språkrådet.

Eksempler på læringsressurser i prosjektet

Elevene som er med i prosjektet får tilgang til en plattform med tospråklige læringsressurser og har mulighet til å få undervisning av en tospråklig nettlærer. De tospråklige læringsressursene består blant annet av undervisningsvideoer, tekster, oppgaver og ordlister. Ressursene brukes både av de stedlige lærerne og av nettlærerne når de har sin sanntidsundervisning.

I plattformen er det ordlister koblet til tekstene slik at du kan trykke på markerte ord i tekstene og få opp ordforklaringer.

Pilotering

Fra skoleåret 2018/19 vil prosjektet gå over i en piloteringsperiode, og i den forbindelse vil vi åpne for at flere kommuner/skoleeiere kan delta i prosjektet. Skoleeier eller skoleleder som ønsker å være med å pilotere, kan ta kontakt med prosjektleder Marit Lunde på epost: marit.lunde@hioa.no

Kriterier for å kunne delta i prosjektet
  • For at en kommune/skoleeier skal kunne bli med i prosjektet, må i utgangspunktet elever i 8. og/eller 9. trinn med vedtak om tospråklig fagopplæring delta. I tillegg kan elever i innføringstilbud i vgo og/eller deltakere i grunnskole for voksne med behov for tospråklig fagopplæring i samme område (kommune) delta.
  • Kommunen må ha forsøkt å få tak i tospråklige lærere uten å lykkes i ett eller flere av språkene (arabisk, somali og tigrinja). Kommunen kan bare melde på elever i de språkene de ikke har tospråklig lærer i.
  • Kommunen må være Feide-kommune.
Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord