Utfordringer for nyankomne elever

Det er en rekke utfordringer og svakheter i skoletilbudene til elever som kommer til Norge sent i skoleløpet og som har lite skolebakgrunn fra før. Det viser en rapport NTNU Samfunnsforskning har utarbeidet på oppdrag fra IMDi.

Ungdommer
Rapporten “Helhetlig oppfølging av nyankomne elever med lite skolebakgrunn fra opprinnelseslandet – og deres opplæringssituasjon”, fokuserer hovedsakelig på elever og deltakere i ungdomsskole- og videregåendealder, og den gir økt kunnskap om situasjonen til nyankomne elever med lite skolebakgrunn fra hjemlandet og rammene som påvirker gruppens muligheter til å lykkes med sin skolegang.

Regelverk
NTNU viser bl a hvordan dagens regelverk kan gjøre det vanskelig å finne fleksible løsninger, f eks for innføringstilbud, på tvers av forvaltningsnivåer. I sammendraget i innledningen oppsummeres sentrale erfaringer og utfordringer, og det identifiseres ti viktige framtidige innsatsområder. NTNU anbefaler politisk nivå til å se på alt fra finansiering og organisering til kartlegging, særskilt språkopplæring og egne kompetansegivende læreplaner i norsk for elever med kort botid.

Kasteballer
NTNUs rapport trekker fram nyankomne over 16 år som en særlig utsatt gruppe, og viser at de lett kan bli en kasteball mellom ulike opplæringstilbud i kommuner og fylkeskommuner. Det vises også til at tolkingsmulighetene i lovverket, f eks knyttet til retten til morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring, kan føre til at elever ikke får de tilbudene de har behov for.

Behov for helhetlig oppfølging
Rapporten slår fast at det trenges en mer helhetlig oppfølging dersom man ønsker bedre skoleresultater og større fullføringsgrad for elevgruppa, og den viser til god praksis som allerede eksisterer og kan fungere som inspirasjon.
Les hele rapporten her

Larvik – et lokalsamfunn i forandring

Artikkelserie
I en artikkelserie i Østlands-Posten skriver journalisten Bendik Løve om innvandringen til byen, og flere av artiklene har handlet om skole og utdanning. To av NAFOs fokusvirksomheter, Larvik læringssenter og Thor Heyerdahl videregående skole, har fått bred omtale.

En uutnyttet ressurs
I en artikkel om Larvik læringssenter legger de ansatte der vekt på at integrering er en toveisprosess, og for nyankomne er det viktig at de kan få en følelse av tilhørighet og at det bygges en bru mellom det de kommer fra og Norge. Inger Hjortland, som leder læringssenteret, legger vekt på at man i større grad må utnytte kompetansen innvandrerne kommer med, og at fleksible utdanningstilbud er viktig for mange.
Les mer om arbeidet ved Larvik Læringssenter her

Får riktig utdanning raskere
I 2007 innledet Larvik kommune og Vestfold fylkeskommune et viktig samarbeidsprosjekt kalt Kombinasjonsklassen. På Thor Heyerdahl videregående skole (THVGS) i Larvik får alle elever mellom 16 og 20 år og med kort botid i Norge tilbud et differensiert skoletilbud uavhengig av hvilket land de kommer fra og hva slags skolebakgrunn de har.

Samarbeid
Kommune og fylke finansierer tilbudet sammen, og både kommunalt ansatte og fylkeskommunalt ansatte lærere jobber i klassen. Avdelingsleder Ingeborg Kulseng fra Larvik kommune og rådgiver og minoritetsspråkkoordinator på THVGS, Anita Lødrup, har spilt nøkkelroller i prosjektet fra starten.

Gjennomføring
På skolen kombineres norskopplæring, grunnskoleopplæring på ulike nivåer og videregående opplæring, og elevene settes i stand til å foreta gode utdanningsvalg. Dette, og den generelle satsingen på tilpasset opplæring og tiltak som omfattende leksehjelp og tospråklig fagopplæring, har gitt resultater. Skoleåret 2013-14 hadde THVGS 2,4 prosent avbrudd på hele skolen, og kun 1,7 prosent blant de minoritetsspråklige elevene, som utgjør 11 prosent av elevene totalt.
Les mer om kombinasjonsklassen her

Nyankomne i barnehage og grunnopplæring

Nyankomne barn og unge er en uensartet gruppe. De har forskjellig bakgrunn, både sosialt og faglig, og de har kommet til landet i ulik alder og av ulike grunner. NAFO har en egen fane om nyankomne, med gode råd og mange eksempler fra barnehager, skoler, kommuner og fylker.

Førskolealder
Nyankomne barn og foreldre har ofte behov for ekstra tilrettelegging i møte med barnehagen. Dette er familier som nylig har kommet til Norge og som har liten eller ingen kjennskap til norsk barnehage og til det norske språket. Nyankomne 0-6 inneholder råd til og eksempler fra barnehager og kommuner, samt lenke til arbeidsmåter i flerkulturelle barnehager.

Grunnskolealder
Nyankomne elever og foreldre trenger både tilpasset opplæring og tilpasset informasjon når de kommer til grunnskolen, fordi de har lite kjennskap til norsk skole og norsk språk. Nyankomne 6-16 gir mange eksempler på innføringstilbud og mottaksrutiner samt råd til skoler og kommuner.

Ungdommer over 16 år
Minoritetsspråklige som kommer til Norge i ungdomsalder kan ha rett til enten videregående opplæring eller grunnskoleopplæring for voksne. Nyankomne 16-24 viser mange eksempler på organisering av opplæringstilbud for ungdommer med kort botid og godt samarbeid mellom kommune og fylkeskommune i overgangen fra grunnskole til videregående skole.

Barn og unge asylsøkere
Barn og unge asylsøkere er en svært sammensatt gruppe som kan ha mye usikkerhet i sin livssituasjon. Barnehage og skole kan representere en stabiliserende og viktig faktor i barnas liv. Les mer om barn og unge asylsøkere, se presentasjoner fra kurs og en oversikt over informasjons- og veiledningsmateriell.

Tiltak for integrering
Mange skoler, kommuner og frivillige gjør mye bra når de tar imot nyankomne barn og unge. Vi har samlet en del gode eksempler under overskriftene Fritid, Frivillighet, Opplæring og Kommuner. Se eksempler på tiltak for integrering.

Ambulerende tospråklige lærere

Tospråklige morsmålslærere og faglærere må ofte arbeide ved flere skoler på en gang. Joke Dewilde ved Høgskolen i Hedmark har nylig levert en doktorgradsavhandling som peker på at dette gir mangel på kontinuitet og gjør det vanskeligere å samarbeide med de andre lærerne.

Hun viser hvordan det blir ekstra vanskelig å gi et forsvarlig undervisningstilbud når den tospråklige læreren dertil ikke har relevant faglig bakgrunn og faglæreren ikke har kunnskaper om tospråklighet.

Muligheter og utfordringer for lærersamarbeid
Dewilde mener at skoleledere på den ene side må skape arenaer for kontinuerlige samtaler og planlagte diskusjoner mellom lærerne; på den andre side ha en oversikt over den tospråklige lærerens kompetanse. For tospråklige lærere og faglærere er det avgjørende at de oppdaterer hverandre til enhver tid, at de streber etter en felles forståelse for elevenes utfordringer, og at de opparbeider seg en felles forståelse for hva som er den beste fordelingen mellom dem. Les mer her

Vox-speilet 2013

Vox-speilet er en årlig rapport som viser statistikk over voksnes deltakelse i ulike utdannings- og opplæringsløp.

Grunnskoleopplæring for voksne
Antall deltakere i ordinær grunnskoleopplæring for voksne har økt de siste årene og teller nå nærmere seks tusen deltakere. De fleste av disse har andre morsmål enn norsk. Ca tre fjerdedeler av landets kommuner hadde deltakere i grunnskoleopplæring for voksne skoleåret 2012/2013. Les mer

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord