Den internasjonale Holocaustdagen

27. januar er en internasjonal minnedag for Holocaust. Dette ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2005. Å markere Holocaustdagen gir skoler anledning til å tematisere rasismens og antisemittismens ytterste konsekvenser. Flere nettsteder har gode forslag til hvordan skoler kan markere dagen og arbeide med temaet i undervisningen.

Undervisningsressurser fra HL-senteret

HL-senterets nettside (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter) ligger det tips til undervisningsmateriell til skoler som skal markere Holocaust-dagen.

For å spre kunnskap og gi grunnlag for refleksjon om temaet Holocaust i Norge har HL-senteret utviklet et interaktivt kart. Kartet viser et utvalg personer som utførte, ble utsatt for eller på andre måter var involvert i aksjonen mot de norske jødene.

Antisemittisme – før og nå

Jødisk Museum i Oslo har utviklet nettressursen «Antisemittisme – før og nå» for undervisning på ungdomstrinnet og videregående. Nettressursen inneholder fagtekster, oppgaver, intervjuer med faghistorikere og med norsk-jødisk ungdom. Tre overordnede temaer går igjen i alle fagtekstene. For det første redegjøres det for hvordan de antisemittiske forestillinger har kommet til uttrykk i ulike faser. For det andre diskuteres de samfunnsmessige forholdene som har bidratt til å styrke eller svekke omfanget av antijødiske holdninger og handlinger. For det tredje tar nettressursen for seg antisemittismens virkninger. «Antisemittisme – før og nå» tilbyr elever og lærere en grundig, oversiktlig og forskningsbasert framstilling av antisemittisme som historisk og nåtidig fenomen.

Aldri mer 22. juli

Antirasistisk senters nettsted Aldri mer 22. juli informerer og sprer kunnskap i håp om å bidra til at et slik terrorangrep som fant sted i Norge i 2011, ikke skal skje igjen. Til både ungdomstrinn og videregående skole ligger det korte tekster og drøftingsoppgaver. Under hovedområdet Lær av historien finner du blant annet et undervisningsopplegg om Holocaust. Her møter vi blant annet en mann som overlevde Holocaust som forteller om hvordan han ble en fri mann.

Min stemme

minstemme.no finner du artikler og undervisningsopplegg om blant annet Holocaust. Du finner også undervisningsressurser knyttet til nasjonale minoriteter, deriblant jødene og rom. Flere av ressursene på minstemme.no er utarbeidet av NAFO på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Du finner også filmer der ungdom fra nasjonale minoriteter samtaler om temaer som identitet, diskriminering og hva det vil si å være minoritet i Norge i dag. Det er utarbeidet oppgaver og refleksjonsspørsmål til filmene.

Ressurser utarbeidet av NAFO

NAFO på nye OsloMet

NAFO er nå en del av Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved det nye universitetet OsloMet – storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus).

Løsrevet fra Utdanningsdirektoratet

Utdanningsdirektoratet har styrt den faglige virksomheten til Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) siden oppstarten i 2004, mens Høgskolen i Oslo og Akershus har hatt ansvaret for administrativ tilrettelegging. Fra og med 1. januar 2018 ble også det faglige ansvaret for senteret overført til Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet – storbyuniversitetet), og Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) overtok ansvaret. Overføringen skjedde etter en beslutning fra Kunnskapsdepartementet om at ansvaret for de ti nasjonale sentrene skulle overføres til ulike universiteter og høgskoler.

Positivt å bli en del av et sterkt fagmiljø

NAFOs leder Sigrun Aamodt ser på det som svært positivt å bli en del av Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI). Hun ser gode muligheter for faglig samarbeid og utveksling mellom NAFO og de ulike instituttene ved LUI. NAFO håper å kunne bidra til å styrke fakultetets fagmiljøer innen flerkulturell opplæring og ønsker å bidra til at kompetanseutviklingstiltak for barnehager og skoler er praksisrettede og relevante. NAFO er i god dialog med LUI om arbeidsoppgaver framover, men det er fremdeles en del som er uavklart.

Fortsatt tett på praksisfeltet

NAFO skal fremdeles arbeide med å fremme tilpasset og god opplæring av minoritetsspråklige barn, unge og voksne, og å utvikle inkluderende flerkulturelle læringsfellesskap i barnehager, skoler og voksenopplæringsinstitusjoner. Fag- og forskningsformidling og bistand til praksisfeltet vil fortsatt stå sentralt i dette arbeidet, og NAFO vil fortsette å holde kurs, arrangere konferanser og gi veiledning til barnehagemyndighet, skoleeiere og ansatte i barnehager, skole og PPT.

Tospråklig fagopplæring og nettressurser

NAFO vil fortsette med å utvikle og formidle flerspråklige nettressurser, og nettstedene Tema Morsmål og Skolekassa blir videreført. Prosjektet Fleksibel opplæring blir også videreført. Gjennom dette prosjektet får 120 elever rundt omkring i Norge tospråklig fagopplæring på nett av våre fire nettlærere i arabisk, somali og tigrinja i fagene matematikk og naturfag.

Stipendordning og tilskudd til læremidler

Hvert år lyses det ut stipend til minoritetsspråklige lærere for utdanning som gir formell kompetanse for undervisning i skolen. Nytt i år er at Utdanningsdirektoratet forvalter stipendet, mens NAFO bistår med råd og innstiller søkere. I tillegg vil NAFO fortsatt være kontakt ved spørsmål angående stipendordningen. Les mer om stipendordningen.

NAFO er også fagansvarlig for Utdanningsdirektoratets tilskuddsordning for læremidler og materiell til minoritetsspråklige barn og elever i barnehage, grunnskole og videregående skole.

NAFO på nye OsloMet – Storbyuniversitetet

12. januar 2018 vedtok Kongen i Statsråd at Høgskolen i Oslo og Akershus har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Denne endringen vil føre med seg endringer for hele institusjonen som det er for tidlig å si noe om på nåværende tidspunkt. NAFO vil imidlertid holde sine lesere fortløpende oppdatert om eventuelle endringer som vil få konsekvenser for våre samarbeidspartnere.

Les også:

Fakultet LUI overtar ansvaret for Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (www.hioa.no)

Filmer om språk i fagene

Alle fag har et fagspråk som omfatter fagord og spesifikke  uttrykksmåter. Fagspråket er forskjellig fra hverdagsspråket. Elevene trenger støtte i å lære fagspråket. Dette er alle læreres ansvar.

Filmserien Från vardagssnack til skolspråk

Sveriges Utbildningsradio har laget en filmserie om fag- og språkutviklende undervisning. Serien heter Från vardagssnack till skolspråk og består av fire filmer. Hver film varer omtrent en halv time. Vi får møte elever og lærere på ulike trinn og se hvordan de arbeider med å utvikle fagspråket samtidig som de lærer fagene. Lærerne tar i bruk ulike metoder og arbeidsmåter for å utvikle språket samtidig med faget. Lærerutdannere, forskere og andre eksperter utdyper temaer som for eksempel sjangerpedagogikk, scaffolding, reading to learn, lesestrategier og morsmålet som ressurs.

Om arbeid med fagordene

Att sakna ord/UR

Den første filmen,  Att sakna ord, handler om språk og makt og forskjeller mellom hverdagsspråk og skolespråk. Vi møter tre faglærere  på forskjellige klassetrinn. Filmen viser hvordan de arbeider med fagord, allmenne akademiske ord og lesestrategier.

Å se mønster og strukturer i språket

Att se mönster och strukturer/UR

Den andre filmen har tittelen  Att se mönster och strukturer. Den viser hvordan lærere kan arbeide fag- og språkutviklende gjennom å pakke ut fagtekster og vise strukturen i ulike tekster. Filmen belyser også hvordan arbeid i de praktisk-estetiske fagene kan bidra til å berike arbeidet i de teoretiske fagene.

Om å støtte elevenes læring

Att stötta elevens lärande/UR

Att stötta elevens lärande  er tittelen på det tredje programmet i serien. Den handler om hvordan lærerne kan bygge støttestillaser rundt elevenes læring, slik at de etter hvert kan stå på egne ben. Vi ser også eksempler på hvordan minoritetselevers morsmål kan tas i bruk som en ressurs i arbeidet.

Å hjelpe alle til å lykkes uavhengig av forkunnskaper

Att låta alla lyckas/UR

Hvem skal få prate mest på skolen? Lærerne vi møte i den siste filmen i serien svarer at elevene er de som skal snakke mest, ikke læreren. Filmen har tittelen Att låta alla lyckas. Den handler om at å arbeide språkutviklende i bunn og grunn er et spørsmål om demokratiutvikling. Sentrale temaer er fordeling av taletid, elevaktivitet, samhandling og bruk av digitale verktøy.

Relaterte lenker

 

 

Rasisme i norske skoler?

Rapport fra Antirasistisk senter

Skolen er en av samfunnsarenaene hvor ungdom i størst grad melder fra om opplevelser med rasisme. Det viser rapporten «Vi vil ikke leke med deg fordi du er brun» – En undersøkelse av opplevd rasisme blant ungdom, utgitt av Antirasistisk senter i august 2017. Bakgrunnen for rapporten var økningen i antall henvendelser til Antirasistisk senter. De ønsket derfor å kartlegge i hvilken grad norske ungdommer opplever rasisme, diskriminering, urettferdighet eller negativ behandling på grunn av hudfarge, avstamming, etnisitet, religion eller livssyn. Blant dem som i undersøkelsen oppgav at de hadde en eller begge foreldre født i et annet land, sa en fjerdedel at de opplevde rasisme, diskriminering eller urettferdig behandling regelmessig i skoletiden.

Skolene har gjort for lite

«Det du opplever i ungdomstida preger deg resten av livet, hvem du blir og hvordan du forholder deg til andre mennesker». Dette utsagnet fra en av de som ble intervjuet, viser nødvendigheten av at skolene arbeider med å motvirke rasisme. I rapporten påpekes det som urovekkende at skolene virker dårlig forberedt på å følge opp rasistiske hendelser mellom elever. Det rapporteres om fravær av eller mangelfull oppfølging, og mange lærere synes usikre på hvordan de skal håndtere rasisme, eller de ser ikke helt ut til å forstå alvoret. Flere informanter har også erfart at lærerne gjennomgående har lavere forventninger til elever som ikke er etnisk norske. De forteller om lærere som blir overrasket hvis de snakker godt norsk eller får gode karakterer.

Krenkelser, mobbing og rasisme på dagsorden i skolen

I en tid der innvandring og konsekvenser av innvandring diskuteres i stor grad, vil det også være naturlig å snakke om rasisme og hva det gjør med dem som opplever dette. Mobbing og rasisme er ikke det samme, men fenomenene er beslektet og har å gjøre med ulike former for krenkelse. Det finnes materiell lærere kan benytte seg av for å ta opp disse temaene i skolen. Det er imidlertid viktig å påpeke at kunnskap om minoritetsgrupper og rasisme ikke er tilstrekkelig for å motvirke fordommer. Det må samtidig arbeides med holdninger.

Nyttige ressurser for læreren:

Nettsted med undervisningsopplegg på alle nivåer fra barnehage til videregående.

 
Nettsted med undervisningsopplegg knyttet til nasjonale minoriteter for ungdomstrinn og videregående.
 

Benjaminprisen

Mange skoler arbeider for å motvirke rasisme og forhåpentligvis er det nå mange skoler som er blitt foreslått som årets Benjaminpris-vinner. En elev ved Løkenåsen skole, skolen som var fjorårets vinner av prisen, fortalte i et innlegg i Aftenposten om hva de gjør ved hennes skole: Skolen min vant Benjaminprisen. Her er noe av det vi gjør.

Les mer:

Endring av forskrift i norskfaget

Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge

Fra 14.8.17 ble forskriften for opplæring og eksamen etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge endret. Det er blant annet åpnet for at voksne kan bruke planen.

Enkeltvedtak og botid

Elever i videregående opplæring kan fortsatt velge om de vil følge læreplanen eller ikke, og det er fortsatt krav om at de både må ha et enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringslovens § 3-12 og kortere enn 6 års botid på tidspunktet for eksamen. Nytt er det at botidskravet er knyttet til botid i opplæringspliktig alder.

Utvidet opplæringstid

Den endrede forskriften presiserer at elever som er innvilget utvidet opplæringstid etter opplæringslovens § 3-1 femte ledd, og som ville ha oppfylt vilkåret om kortere enn 6 års botid i Norge på eksamenstidspunktet uten utvidet opplæringstid, bare trenger enkeltvedtak etter § 3-12 for å kunne følge læreplanen.

Skoler må tilby opplæring etter planen

Alle skoler som gir opplæring i norsk etter læreplanverket for Kunnskapsløftet, skal tilby opplæring etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter for de elevene som fyller vilkårene for å velge planen.

Voksne kan nå følge læreplanen

Det åpnes nå for at også voksne i videregående opplæring særlig organisert for dem etter opplæringslovens § 4A-3 kan velge å følge læreplanen. Det er likevel både et krav om at den voksne har et annet morsmål enn norsk og samisk, og at det er fattet et enkeltvedtak om at den videregående opplæringen skal inneholde særskilt språkopplæring.

Privatister

Privatister kan ta eksamen etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge dersom de har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk og dansk og har kortere enn 6 års botid i Norge på eksamenstidpunktet når de første gang gjennomfører eksamen etter læreplanen. Fra 2021 blir det også et krav at privatisten ikke tidligere har fått sluttvurdering etter ordinær læreplan i norsk

Overgangsordningen blir borte

Overgangsordningen som har gjort det mulig å gå opp til eksamen i kodene NOR1045-NOR1049, blir avsluttet høsten 2017.

Les mer om saken på Utdanningsdirektoratets hjemmesider

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord