Hjem-skole-samarbeid

Etablering av et godt samarbeid er skolens ansvar 

Et godt samarbeid mellom hjem og skole er positivt for elevenes læringsutbytte og trivsel. Samarbeidet er et gjensidig ansvar mellom hjem og skole, men det er skolens ansvar å legge til rette. Skolen har ansvar for å informere om norsk skole, og om hvilke muligheter og forventninger skolen har til samarbeidet. Det er også viktig at skolen åpner for at foreldrene kan formidle sine behov, forventninger og ønsker. 

Minoritetsspråklige foreldre kan ha erfaring fra ulike skolekulturer. Og det at foreldrene skal involvere seg i samarbeid med skolen, kan virke fremmed for mange. For å få nødvendig informasjon slik at et godt og likeverdig samarbeid kan etableres, må det utvikles rutiner for møter og hvilken informasjon det er nødvendig å gi og få. 

Hva er hjem- skole – samarbeid? Utdanningsdirektoratets side om hjem-skole-samarbeid

Gjensidig og likeverdig dialog 

«Skolen skal legge til rette for gode dialoger, så foreldre og skole kan komme fram til felles beslutninger til beste for elevenes læring og utvikling. Et godt samarbeid mellom hjem og skole krever derfor noe mer enn å bare informere foreldrene.» (www.udir.no) 

Et godt samarbeid mellom skole og hjem kjennetegnes av gjensidighet, av at lærerens, foreldrenes og elevens forventninger til hverandre er tydelig uttalt og forstått av alle parter. Det at skole og hjem skal være likeverdige deltakere i samarbeidet, innebærer at begge parter skal ha innflytelse. 

Foreldre til nyankomne elever er en heterogen gruppe. Det gjelder både botid i Norge, kjennskap til og kunnskap om norsk skole, norskkunnskaper, ferdigheter i andre språk og skolebakgrunn.  

Hvordan etablere gjensidig og likeverdig dialog? 

For mange foreldre kan det virke fremmed og ukjent at de har en så viktig rolle i barnas opplæring. Det kan være vanskelig for noen foreldre å forstå ting som tas for gitt av lærere og foreldre som selv har gått i norsk skole.  

Foreldrene trenger tilstrekkelig informasjon om skolen for å kunne ivareta sitt ansvar i samarbeidet. Skolen må etterspørre foreldrenes erfaringer, kunnskap om egne barn og synspunkter. Dialogen må bære preg av respekt for at foreldrene har en viktig rolle i samarbeidet. Skolen og foreldrene har samme mål: at barnet skal lære, trives og utvikle seg. Det innebærer at det er viktig å skape felles forståelse. 

Likeverdighet betyr at alle parter i samarbeidet er like mye verdt og at alle foreldre har samme rettigheter i møtet med skolen. Å ha like rettigheter handler ikke om at alle skal behandles likt, men kanskje nettopp behandles forskjellig for å oppnå likeverdighet. Skolen må således etterstrebe en reell og sannferdig dialog med foresatte. En dialog som signaliserer at det er ønskelig at foreldrenes synspunkter kommer fram og tas på alvor. Fokus må være på hva foreldrene kan, heller enn hva de ikke kan. Både skole og hjem må anerkjenne den andre partens viktighet for å få til et godt tilbud for eleven. 

Tospråklige lærere – brobyggere mellom hjem og skole 

Tospråklige lærere er til stor hjelp for å sikre at kommunikasjonen mellom skolen og hjemmet er god. Tospråklige lærere og assistenter kjenner både foreldrenes kultur og den norske skolekulturen.  

Noen ganger vil det være mest hensiktsmessig å benytte telefon for å gi beskjed til foreldre, eventuelt sende en melding for å informere om foreldremøte. Da kan det være en fordel at tospråklig lærer tar kontakt for å sikre at informasjonen blir forstått. 

Forsvarlig kommunikasjon 

Bruk tolk 

Imdi har samlet informasjon om tolking på sin nettside. Der refereres det til Forvaltningsloven som gir offentlige tjenestemenn og fagpersoner informasjons- og veiledningsplikt innenfor sitt fagområde. Plikten gjelder før det fattes vedtak i en sak, og offentlige tjenestemenn og fagpersoner har også en alminnelig veiledningsplikt. Alminnelig veiledningsplikt innebærer at de skal bidra til at personer kan ivareta sine interesser. Forvaltningsorganet har plikt til å vurdere om det er behov for veiledning. For å ivareta informasjons- og veiledningsplikten, vil det i mange tilfeller være nødvendig å bruke tolk. 

Som fagperson eller tjenestemann er det du som har ansvar for at kommunikasjonen med din tjenestemottaker er forsvarlig. Derfor er det du som må vurdere om tolking er nødvendig for å kunne utføre din oppgave i tråd med gjeldende lovverk.  

Bruk kvalifisert tolk. Kvalifiserte tolker som er i familie med barnet, vil ikke være habile. Det er lovforbud mot å bruke barn som tolk. Gjennom å benytte tolker kan man unngå misforståelser og begge parter kan delta aktivt i samtaler og drøftinger.  

For at tolkingen skal kunne fungere tilfredsstillende, er det en del du som tolkebruker, må tenke på før møtet.  

  • Finn ut om du har behov for tolk og i hvilket språk.  
  • Gi informasjon til tolken om tema og antall personer til stede slik at tolken kan forberede seg til oppdraget.  
  • Bestill tolk så fort du vet at det er et tolkebehov. I enkelte språk kan det være vanskelig å få tak i tolk. Det kan lønne seg å bestille tolken først.  
  • Sett av nok tid til samtalen. Husk at alt vil bli sagt to ganger. 

Les mer om Tolking i offentlig sektor (imdi.no)

Skriftlig informasjon på flere språk 

Foreldreutvalget for grunnopplæringen, FUG, har materiell på mange språk. Her finner man foreldreplakaten, læringsplakaten og diverse informasjonsskriv.
FUG – materiell på andre språk 

Skoler i samme kommune eller innenfor samme geografiske område kan samarbeide om å oversette ulike skriv til aktuelle språk. 

Oppmuntre foreldre til å bruke morsmålet hjemme 

Foreldre fra språklige minoriteter har ofte spørsmål om hvordan de kan støtte barnas språkutvikling, og hvilke språk som bør brukes i familien. 

Barn i flerspråklige familier 

NAFO har utarbeidet et informasjonshefte som omhandler 10 spørsmål som foreldre ofte stiller om barnas flerspråklige utvikling. I tillegg er heftet rettet mot ansatte i barnehager og skoler og på helsestasjoner, og det kan brukes som et utgangspunkt for samtale med foreldrene om barnas flerspråklige utvikling. Heftet har tittelen Barn i flerspråklige familier, og finnes på mange ulike språk. 

Informasjonsheftet Barn i flerspråklige familier 

Flere språk til flere 

Universitetet i Tromsø har nettsiden «Flere språk til flere». Her kan man finne råd til foreldre i flerspråklige familier. Rådene er basert på kunnskap fra forskning. De uttrykker målet med siden slik: 

«Vi ønsker å bygge broer mellom forskere og samfunnet (flerspråklige familier, lærere og politikere) for å gjøre det mulig for flere barn å få oppleve fordelene ved to- og flerspråklighet.» 

Flere språk til flere (uit.no)

Et godt første møte med skolen 

Ledelsen må sørge for at foreldre til nyankomne elever får god og forståelig informasjon om skoletilbudet. Det må også gis informasjon om særskilt språkopplæring og om det ordinære skoletilbudet. Foreldrene må oppfordres til å stille spørsmål og drøfte skoletilbudet og elevens behov. 

Eksempler på det første møtet med elev og foreldre 

Mange kommuner og skoler har erfaring med å ta imot nyankomne elever. Det første møtet med elev og foreldre blir gjort på forskjellige måter. En trygg og god atmosfære er en fellesnevner, der elev og foreldre får informasjon om skolen og skolen blir kjent med eleven. Selv om det finnes gode rutiner for slike møter, kan det være ulikt med hensyn til hva som passer i hvert tilfelle.  

Halsen skole i Stjørdal kommune 

Denne filmen er laget av NAFO og viser hvordan en inntakssamtale kan foregå. Her er det en nyankommen gutt fra Somalia som kommer sammen med sin mor til skolen. Ansvarlig for opplæring av nyankomne elever ved Halsen skole, tar imot og leder samtalen. Skolen tilstreber å ha en tolk til stede på slike inntakssamtaler. De mener det beste er å ha oppmøtetolk for å bidra til å skape den gode og trygge atmosfæren de ønsker for et slikt møte. Skolen vil gjerne få opplysninger om eleven, høre om elevens bakgrunn, både skolebakgrunn og annet som er relevant, blant annet om fritidsinteresser. Læreren forhører seg om elevens språkkunnskaper. Kontaktlæreren som er med på møtet, er den som noterer alle opplysningene. Lærerne informerer om opplæringstilbudet, om fag og om tospråklig fagopplæring. Eleven får også høre om skoledagen og hvordan eleven vil bli møtt når han begynner på skolen. 

Husabø skole i Eigersund kommune 

Utdanningsdirektoratet har i samarbeid med NAFO laget en film fra Husabø skole i Egersund. Filmen viser hvordan skolen tar imot en nyankommen elev og elevens foresatte til et første møte med skolen. Skolen har et uttalt ønske om å skape en god atmosfære og trygge barn og foreldre på at eleven blir godt ivaretatt. Husabø skole har utarbeidet rutiner for slike møter. Alle som er involvert i den nyankomne eleven, deltar på møtet. Det gjelder både rektor, kontaktlærer, norsk-lærer og andre aktuelle personer. Tolken har en viktig rolle.  

Ved Husabø skole har de ansatt en miljøveileder. Det er hun og rektor som leder møtet. Innholdet på møtet dreier seg både om å gi og få informasjon. Skolen informerer om praktiske ting som mat, klær og nødvendig utstyr. Det blir også informert om innholdet i undervisningen og spesielt om planen for de nærmeste dagene. På møtet er det anledning til at foreldrene stiller spørsmål og kommer med ting som de er usikre på eller lurer på. Før møtet avsluttes, gjør skolen og foreldrene avtale om neste møte og om hvordan de kan ha kontakt. Etter møtet er det tid for omvisning på skolen.  

Aktuelle spørsmål før det første møtet med nyankomne elever og foreldre: 

  • Hvem bør delta på møtet?  
  • For at det skal bli et godt møte, hvor mange bør delta på møtet?  
  • Hvem leder møtet?  
  • Hva er målet med det første møtet?
  • Hvem sørger for tolk?  
  • Hva er det viktig å informere eleven om?
  • Hvordan kan skolen sørge for at det blir en dialog med foreldrene?
  • Hvor lenge bør et slikt møte vare?
  • Er det aktuelt å ta eleven med til sin klasse for å hilse på?
  • Hvordan kan foreldre ta kontakt med skolen? 

Involver foreldrene i barnas læring 

Ikke alle foreldre er klar over hvilken betydning de har for sine barns læring, eller hvordan de kan støtte sine barn i læreprosessen. Noen kan være utrygge på egen kompetanse, blant annet på grunn av manglende norskkunnskaper. Foreldrene må oppmuntres til å snakke med barna på morsmålet om ulike temaer. Skolen kan legge til rette for lekser der foreldrene involveres ved å bidra med egne språklige og faglige kunnskaper. 

Forelesning: Samarbeid mellom skolen og nyankomne foreldre 

Denne forelesningen handler om hvordan skolen kan legge til rette for et godt samarbeid med foreldre til nyankomne minoritetsspråklige elever.  

Arranger gode foreldremøter 

Invitasjon til foreldremøte 

Foreldremøter er en viktig arena for samarbeid med foresatte i skole. Det er viktig at skolen sørger for at foreldre får en invitasjon til møtet på et språk de behersker. På Tema Morsmål finner du tospråklige invitasjoner som kan lastes ned i både Word og PDF-format.

Velkommen til foreldremøte – på flere språk (morsmal.no)

I tillegg til skriftlig invitasjon kan det være en god hjelp at lærer, aller helst den tospråklige læreren, ringer for å fortelle om foreldremøtet. Det er viktig at invitasjonen til foreldrene inneholder informasjon om at det vil være tolk til stede, der det er nødvendig.  

Foreldremøte for nyankomne foreldre 

Noen ganger kan det være nyttig å ha egne møter for foreldre til nyankomne elever. Det gir god anledning til å ta opp forhold ved norsk skole som kan være ukjent for foreldrene. Dette kan dreie seg om undervisningsmetoder, innhold i fag, vurdering, kartlegging, samarbeid med ulike kommunale etater og overgang til nærskole. Tolk bør bestilles dersom samtalepartene ikke behersker et felles språk. Les mer om bruk av tolk.

Eksempler på hjem-skolesamarbeid 

Flerspråklige foreldremøter 

I Sandnes kommune har de god erfaring hvert år med å arranger foreldremøter for flerspråklige foreldre. Saker som blir tatt opp på møtene, er særskilt språkopplæring, tilbud om fritidsaktiviteter, leksehjelp, foreldrenes viktige rolle og morsmålets betydning. Les om foreldremøte på Sandved skole 

I Eigersund kommune, ved Husabø skole, har de felles foreldremøter. Etter felles innledning går foreldrene i språkgrupper der det videre møtet foregår på deres språk. Slike møter gir god anledning til å ta opp saker der alle har anledning til å være deltakere.   

Mødrekvelder 

I Sandnes tok den tospråklige læreren i thai, Pilaipon Kristoffersen, initiativet og inviterte mødre til samtale og erfaringsutveksling om følgende temaer: det norske skolesystemet, hjem-skole-samarbeidet og det å være forelder i Norge.

Skoleklubb for foreldre og barn   

På Hagaløkka skole har de skoleklubb for kommende 1. trinnselever sammen med de foresatte. Fire ettermiddager/kvelder på vinteren/våren inviteres barnehagebarna med foreldrene til skolen. De to første gangene er barn og foreldre sammen i klasserommet. De to neste gangene er de delt i barn- og foreldregrupper. Skoleklubben er et viktig ledd i å gjøre overgangen fra barnehage til skole best mulig. Barna blir kjent med skolen og lærerne, blir trygge på omgivelsene og blir kjent med noen enkle skoleaktiviteter. En viktig målsetting ved skoleklubben er at foreldrene blir kjent med skolen, skolens verdier og holdninger. Forventningene til foreldrene blir uttalt og likedan forventningene skolen har til seg selv som foreldrenes samarbeidspartner.   

Skoleklubben – et kinderegg. Heidi Holter. Utdanningsnytt. 2016

Se film om Skoleklubben på Hagaløkka (laget av Skrivesenteret i 2017)

Work-shop for foreldre til 1.trinnselever  

Ved Hagaløkka skole i Asker inviterer de hver høst alle 1. trinnsforeldre til kveldssamlinger sammen med lærerne. Disse kveldene handler om å gi foreldrene innblikk i metoder, lek, spill og databruk som skolen bruker. Foreldrene blir kjent med dataplattformen kommunen benytter og hvordan de bruker den. Lærerne trygger foreldrene på hvilket innhold som ligger der og den pedagogiske tenkningen som ligger til grunn for arbeidet. De viser foreldrene lenkene som benyttes i opplæringen. Foreldrene blir kjent med hvordan den første lese- og skriveopplæringen er organisert og de får veiledning i hvordan de kan hjelpe deres barn med hjemmearbeidet. En kveld er viet «de gode hjelperne», her blir foreldrene kjent med PPT, barnevern og helsesykepleier, og hvordan de jobber til det beste for barna og familiene. 

Språkkveld  

Filmen viser et eksempel fra en språkkveld på Verdensmesteren mottakskole i Larvik. Ved å invitere foreldre og barn med samme morsmål til språkkvelder får foreldrene mulighet til å delta i skolens aktiviteter og benytte morsmålet i samtaler med andre foreldre, barna og lærere. De tospråklige assistentene og lærerne er sentrale ressurspersoner på disse kveldene. Familier fra to språkgrupper inviteres til samme kveld. Familiene deles inn i grupper, og deltar i aktiviteter på fire ulike stasjoner; data, lesing, forming/spill og sosialt samvær.   

Ekskursjoner og leirskole

For mange foresatte som ikke selv har erfaring fra norsk skole, kan det være uvant og ukjent at skole og undervisning også innebærer ulike former for turer. Det er viktig at skolen gir god og forståelig informasjon om slike turer, hva det er, hvordan det foregår, og hvorfor det er bra. Samtidig må skolen åpne opp for foreldres spørsmål og innspill. NAFO har, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet utarbeidet en veiledning for lærere i arbeidet med å informere foreldre om ulike turer, dagsturer og overnattingsturer.

Les mer om ekskursjoner og leirskole

Informasjon om ekskursjoner og leirskole på flere språk (morsmal.no)

Fordypning

Familielæring – og andre modeller innenfor flerkulturelt pedagogisk arbeid. An-Magritt Hauge og Sigrun Aamodt. 2008

Snakk med oss – samarbeid mellom foreldre, barnehage og skole i et flerkulturelt perspektiv. Sigrun Aamodt og An-Magritt Hauge. 2013

«Skolen må fortelle oss hva vi skal gjøre, så skal vi gjøre det!» En kvalitativ studie om likeverdighet i samarbeidet mellom foreldre med minoritetsbakgrunn og norske lærere. Masteroppgave av Malin Holter, Høgskolen i Innlandet, 2016

Et iakttatt foreldreskap – om å være foreldre og minoritet i Norge. Ingrid Smette og Monika Grønli Rosten. 2019. NOVA-rapport på oppdrag fra Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir).  Les mer om rapporten her: Foreldre og minoritet i Norge

Aktuelle nettsteder

FUG – Foreldreutvalget for grunnopplæringen. En ressurs for foreldre med barn i skolen

Multikulturelt Initiativ og Ressursnettverk (MIR) 
MIR er en frivillig organisasjon som tar utgangspunkt i at foreldrene er en ressurs for elevenes opplæring i skolen. Nettverket jobber for tospråklige foreldre som ønsker å samarbeide med skolen, og som både vil og kan ta ansvar for sine barns læring. De arbeider også for å bevisstgjøre foreldrene i deres rolle i forhold til den norske skolen, til samfunnet og til sine barn